RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: AFP/AP

- Burma har fortsatt 2200 politiske fanger

Sist oppdatert:
Kjell Magne Bondevik kaller henne Asias Nelson Mandela, men sier det ennå er langt igjen til Burma er et demokrati.

Nyheten om at demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi (56) endelig er løslatt fra sin mangeårige husarrest i Burma, vekker glede hos tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som møtte henne i 1997.

- Hun vil fortsette kampen
Bondevik, som nå er leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, er en av dem i Norge som har engasjert seg sterkest for Aung San Suu Kyi og hennes sak.

- Jeg er veldig glad for at Aung San Suu Kyi er løslatt. Hun er sterk, og jeg tror hun vil klare å fortsette kampen for demokrati i Burma. I første omgang tror jeg hun vil rådføre seg med partifeller og lederne for de etniske gruppene som også spiller en viktig rolle, sier Bondevik til Netttavisen.

Betinget jubel
Han understreker likevel at det ikke er grunnlag for noen hemningsløs jubel, for framtida er usikker.

Løslatelsen skal være betingelsesløs, men Bondevik sier det gjenstår å se om hun kan organisere politiske møter eller reise hvor hun vil, blant annet for å møte sønnene sine. Han sier regimet plutselig kan finne på et påskudd for å bure henne inne igjen. Det har de gjort før.

Løslatelsen av Aung San Suu Kyi kommer kort tid etter at militærjuntaen i Burma gjennomførte det første valget på lenge.

- Men valget var ikke demokratisk, og det er langt igjen til demokrati i Burma, sier Bondevik.

Krever fortsatt internasjonalt press
Han minner om at det fortsatt sitter 2200 mennesker innesperret av politiske årsaker i landet, og Aung San Suu Kyis internasjonale advokat sier at landet grunnleggende sett er det samme som før. Ytringsfriheten er sterkt begrenset.

Bondevik mener Norge og det internasjonale samfunnet derfor må opprettholde presset mot regimet.

- Her bør vi lytte til Aung San Suu Kyi selv og hennes råd, sier Bondevik på spørsmål om hvordan det konkret bør skje.

Har åpnet for kompromiss
Han sier en treparts dialog mellom Aung San Suu Kyi og hennes parti, lederne for de etniske gruppene og militærjuntaen kan være veien til en løsning.

- Aung San Suu Kyi har åpnet for en slik dialog og sagt at man er villig til å finne kompromisser i en overgangsfase.

- Du kaller henne Asias Nelson Mandela. Når kommer vendepunktet for Burma?

- Før eller siden vil demokratiet komme til Burma. Diktaturregimer som dette er ikke bærekraftige. Mandela satt fengslet i 27 år. Hun har sittet i 15 år. Vi får vente og se, sier Bondevik.

Bondevik sier militærjuntaen frykter henne fordi hun har en stor symbolsk kraft.

Hadde med røde roser
Bondevik møtte Aung San Suu Kyi i januar 1997 og lovte å slåss for hennes frihet så lenge det var nødvendig. Den gangen hadde han på forhånd møtt hennes ektemann i London, og til møtet med demokratiforkjemperen hadde han med seg en bukett røde roser fra ham. Bondevik har beskrevet det som et beveget øyeblikk han aldri vil glemme.

Ektemannen døde i 1999 etter kreftsykdom.

Fikk Nobels fredspris i 1991
Aung San Suu Kyi har i en årrekke frontet kampen mot militærdikaturet i Burma, landet som nå offisielt heter Myanmar. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris for sitt arbeide. Militærjuntaen i Burma har holdt henne i fengsel eller husarrest til og fra i 15 år siden 1989.

Etter flere år i utlandet, vendte hun tilbake til Burma i 1988. Hun ble politisk aktiv og var med å danne partiet Demokratibevegelsen, som krevde en slutt på det militære regimet. I juli 1989 ble hun satt i husarrest. Året etter klarte partiet hennes å kapre 392 av 485 plasser i parlamentet i det som var det første valget i landet på nesten 30 år. Militærjuntaen ga likevel ikke slipp på sin makt.

Ektemannen, britiske Michael Aris, døde i 1999 uten at de to fikk anledning til å møte hverandre under hans sykdomsperiode. Aung San Suu Kyi avslo et tilbud fra militærjuntaen om å dra til Storbritannia for begravelsen av frykt for at hun ikke ville få vende tilbake.

Ble angrepet i 2003
Hun ble løslatt i 1995, men fikk ikke lov til å reise utenfor Yangon for å møte sine tilhengere. I 2003 ble en konvoi med Aung San Suu Kyi og flere partitopper angrepet av en juntavennlig mobb. Ifølge juntaen ble fire mennesker drept. Ifølge menneskerettighetsgrupper ble så mange som 70 drept i angrepet. Aung San Suu Kyi ble fratatt friheten igjen kort tid etter.

Aung San Suu Kyis parti boikottet valget siste søndag, som flere har kalt en farse. Som et resultat av dette er partiet nå ifølge burmesiske myndigheter oppløst. En fraksjon av partiet deltok i valget og vant noen få plasser, ifølge Reuters.

- En nøye gjennomtenkt strategi
Den norske Burmakomité ønsker løslatelsen av Aung San Suu Kyi svært velkommen, men mener at det ikke betyr noen oppmykning fra regimets side.

- Ingen bør ha noen forhåpning om at løslatelsen er noe annet enn en nøye gjennomtenkt strategi fra juntaens side i et forsøk på å dempe internasjonal kritikk etter valget sist søndag, sier Inger Lise Husøy, daglig leder for Den norske Burmakomité.

Se video under av Aung San Suu Kyi som hilser sine tilhengere utenfor huset sitt i Yangon lørdag.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere