RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: MENAHEM KAHANA (Afp)

- De har gjort det bedre enn mange EU-land

Sist oppdatert:
Men er palestinerne egentlig klare til å styre sitt eget land?

Det er utenriksminister Jonas Gahr Støre som reiser spørsmålet i en kommentar i storavisen The New York Times, dagen før Sikkerhetsrådet skal behandle palestinernes søknad om fullverdig medlemskap i FN.

Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch, var svært sentral i den såkalte Oslo-prosessen på 1990-tallet. Han mener spørsmålet til utenriksministeren er krevende og stort.

- Er palestinerne rede til å styre sin egen stat, Egeland?

- Dette er et stort og vanskelig spørsmål. De er det på Vestbredden, men ikke på noen måte i stand til det på Gazastripen. Man har all mulig grunn til å forstå all frustrasjon etter alle disse år med feilslåtte forhandlinger. Men det er også viktig at de ikke nå trår feil på den siste delen av en lang maraton mot selvstendighet, sier Jan Egeland til Nettavisen.

To hovedproblemer
- Det er to hovedproblemer. Det ene er at de er et splittet folk med Hamas-kontrollerte Gaza og PLO-kontrollerte Vestbredden. Det andre er at de har ingen ferdig fredsavtale med Israel som de er så avhengig av, sier Egeland.

- Men vil palestinerne klare å finansiere sitt eget land uten støtte fra giverlandene?

- Vestbredden kan absolutt klare det alene, og klarer seg delvis ganske godt alene. Det er deler av Vestbredden som har en fungerende, normal økonomi. Palestinerne er et gammelt handelsfolk. De er flinke, velutdannede og kreative. Det er klart at de kan få til en økonomi, men da må man igjen ha fred med naboen, sier Egeland.

Ifølge CIAs Factbook, har Vestbredden gjort en formidabel innsats med å stryke egen vekst de siste årene.

I 2009 hadde Vestbredden et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 12,79 milliarder dollar (2010-kurs). Året før lå BNP på 11,95 milliarder dollar. Vestbredden hadde en økonomisk vekst på syv prosent i 2009, mens i 2008 var veksten på 2.3 prosent. I 2009 hadde området en arbeidsstyrke på 694.000. Samme år ligger arbeidsledigheten på 16,5 prosent, mens året før lå ledigheten på hele 19 prosent.

«Hovedhindringene til ytterligere vekst er ifølge Verdensbanken de ulike fysiske og juridiske barrierene som er pålagt av okkupasjonsmakten Israel,» skriver Støre.

- Bedre enn mange EU-land
Støre skriver i sin aviskommentar at palestinerne har gjort en formidabel jobb med å tilrettelegge for etableringen av en ny stat.

«Ifølge Verdensbanken og IMF (Det internasjonale pengefondet), har De palestinske selvstyremyndighetene vært usedvanlig suksessrike med å bygge palestinske, offentlige institusjoner. Verdensbanken erklærer at palestinske institusjoner har nådd et nivå som overgår terskelen for en fungerende stat innen hovedområder som forvaltning av inntekter og utgifter, økonomisk utvikling, offentlige tjenester, sikkerhet og rettspleie,» skriver Støre.

«Sånn sett har Palestina oppnådd mer enn det som mange stater med fullverdig FN-meldeskap har, og har også bestått tøffere økonomiske prøvelser enn mange EU-medlemsland,» skriver Støre.

Robuste institusjoner
På Gazastripen er det Hamas som har den militære og politiske makten. Men Støre påpeker i innlegget at det er De palestinske selvstyremyndighetene som står for mesteparten av tjenestene til folket på Gazastripen.

Siden 2008 har De palestinske selvstyremyndighetene brukt fire milliarder dollar til å lønne lærere og helsepersonell, samt dekket vann- og strømutgifter i Gaza. Dette tilsvarer mer enn halvparten av den eksterne, økonomiske bistanden.

Senere i The New York Times-kommentaren besvarer Støre sitt innledende spørsmål: Om palestinerne er klare for å styre sitt eget land? Svaret er et tydelig «Ja».

«Ved å bygge robuste og velfungerende institusjoner, har palestinerne og giverlandene tatt en nedenfra og opp-tilnærming til fredsprosessen. De endelige statusspørsmålene - grenser, sikkerhet, flyktninger og Jerusalem - kan kun bli avgjort gjennom forhandlinger, som er et eksempel på en ovenfra og ned-tilnærming. I en ideell verden så ville disse to tilnærmelser ha smeltet sammen. Dessverre har de ikke gjort det. Dette er kjernen i stillstanden i Midtøsten,» skriver Støre.

Mektig provosert
Israels statsminister Benjamin Netanyahu er mektig provosert over at De palestinske selvstyremyndighetene ønsker å søke om fullverdig FN-medlemskap. Netanyahu mener forhandlinger er den eneste veien til å nå målet om endelig fred. Han fikk også støtte av USAs president Barack Obama da han holdt tale for FNs generalforsamling onsdag.

- Både Israels venner og palestinernes venner har et stort ansvar om å samarbeide om å legge felles press på de to partene. Det er en farlig utvikling med USA som fremstår som en heiagjeng for Israel, som en slags leder av støttegruppen for Israel, mens hele den tredje verden definerer seg som en støttegruppe for palestinerne. Man trenger et felles press mot alle, understreker Egeland.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas håper et FN-medlemskap vil gi palestinerne en styrket posisjon ved forhandlingsbordet. Dessuten er palestinerne interessert i å få en fortgang på prosessen før den israelske bosettingen tar fullstendig overhånd.

- Palestinerne vil bare ikke vente lenger. De orker ikke å se at deres land forsvinne fra dem, sier Egeland.

- USA vil legge ned veto
Det er ventet at USA vil legge ned veto under avstemningen om FN-medlemskap i Sikkerhetsrådet fredag. Men De palestinske selvstyremyndighetene har imidlertid en mulighet til å få styrket sin observatørstatus i en avstemning i FNs generalforsamling.

- Det er nok mulig at det er flere skritt mellom den nåværende observatørstatus og fullt medlemskap. Man snakker om at Vatikanet har en mellomstilling her med «observer state», istedenfor bare en «observer», sier Egeland, som var nødhjelpskoordinator og visegeneralsekretær i FN under Kofi Annan.

En utvidet observatørstatus vil trolig kunne gi palestinerne tilgang til flere FN-organ, deriblant gi dem mulighet til å klage inn Israel for den internasjonale straffedomstolen.

- Human Rights Watch mener jo at alle bør ha tilgang til å få prøve saker til den internasjonale straffedomstolen. Det skal ikke være fritak for noen, og dette burde bare være positivt, sier Egeland.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere