RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Prosesseringsanlegget Ormen Lange på Aukra under bygging. Anlegget skal forsyne Storbritannia med gass gjennom en 1200km lang rørledning.
Prosesseringsanlegget Ormen Lange på Aukra under bygging. Anlegget skal forsyne Storbritannia med gass gjennom en 1200km lang rørledning. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

- De har sløst vekk skattebetalernes penger

Sist oppdatert:
Kostnadene til høyspentlinjer er biltt femdoblet og milliarder har rent ut.

I påsken omtalte NA24 situasjonen rundt anlegget på Mongstad. Myndighetene har besluttet å bygge et fullskala gasskraftverk, til en kostnad på 25 milliarder kroner.

Private aktører skal imidlertid være villig til å levere et anlegg til en tiendedel av prisen, noe som gjør at flere reagerer på olje- og energidepartementets beslutning.

Les mer: - Det er galskap

Det har imidlertid blitt lansert alternative måter å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge på. I 2005 ble det bestemt at Statnett skulle bygge en høyspentlinje fra Ørskog til Fardal, med en kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner.

- Politisk lammelse
Siden den gang har imidlertid kostnadene økt til 5,5 milliarder, noe Frp mener skyldes den rødgrønne regjeringen.

- Frp er enig i at kraftsituasjonen i Midt-Norge ikke er tilfredsstillende, så vi mener det er positivt at høyspentlinjene blir bygd. Men den prisen skattebetalerne nå må betale, kommer som følge av politisk lammelse og krangel fra den rødgrønne regjeringen, sier Ketil Solvik-Olsen til NA24.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK!

Det har lenge vært diskutert hva som skal gjøres med kraftsituasjonen i Midt-Norge. Solvik-Olsen viser til at tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen uttalte i 2006 at man ikke trengte høyspentledninger ettersom man skulle bygge et gasskraftverk.

- I juni i 2006 sa Statnett at kraftlinjer kunne være ferdig i 2011, samtidig sa Enoksen at gasskraftverk kunne gjøre jobben. De har ikke kjørt i samme spor, sier Ketil Solvik-Olsen.

- Det blir feil når regjeringen sier at de nå har løst situasjonen med ledningene. Man har lenge visst om kraftsituasjonen i Midt-Norge, men avgjørelsen har blitt utsatt i fem år. De har sløst vekk skattebetalernes penger, sier stortingsrepresentanten.

- Interessant å se økningen
En rapport fra Statnett fra 2006 konkluderte med at et permanent gasskraftverk var den samfunnsøkonomiske beste løsningen for Midt-Norge. Det førte til etableringen av Industrikraft Møre.

- Grunnlaget for etableringen var et stort voksende kraftunderskudd i Midt-Norge. I Møre og Romsdal produseres omtrent halvparten av kraftbehovet i fylket. Resten må importeres med tilhørende store overføringstap og kostnader, sier Alf Reistad, som er tidligere daglig leder i Industrikraft Møre.

I tillegg til at kostnadene på høyspentlinjene har blitt femdoblet, har det også blitt brukt omtrent tre milliarder på to reservekraftverk, som ennå ikke har vært i drift. Industrikraft Møre hadde planer å bygge en permanent gasskraftverk.

- De planene har så langt ikke latt seg realisere på grunn av politisk motstand mot bruk av gass i Norge. I denne sammenheng er det interessant å se at alternativet, som var kostnadsberegnet til 1,1 milliarder, nå har kommet opp i cirka 8,5 milliarder, sier Reistad til NA24.

Prosjektet ble større
I Statnett forklarer man årsaken til de økte kostnadene på høyspentledningene ved at prosjektet har blitt mye mer omfattende enn hva Statnett først planla for i 2005.

- Det er flere grunnet til at den estimerte kostnadsrammen har økt. Hovedårsaken er at planene er vesentlig endret i løpet av konsesjonsprosessen, for å kunne ta inn ny kraftproduksjon i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre. Nytteverdien av kraftledningen har dermed økt kraftig, sier Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonsrådgiver i Statnett.

- Kostnadsestimatet hadde en usikkerhet på grunn av at det ennå ikke var inngått kontrakter og at det ikke forelå endelig konsesjon på hele strekningen. I desember 2011 fikk Statnett endelig konsesjon på hele strekningen, og styret har nå fattet investeringsbeslutning på hele prosjektet, fortsetter Nilson.

Siden den gang har kostnadsestimatet økt fra 4,9 milliarder til 5,5 milliarder.

- Hovedårsaken er økt omfang av prosjekteringsarbeid knyttet til endringene i endelig vedtak fra 2011, samt noe høyere kostnader enn forventet, forklarer Nilson.

- Det er et paradoks
Anlegget Ormen Lange i Aukra ble satt i drift høsten 2007, og økte behovet for kraft i området. Industrikraft Møre, som ønsket et permanent gasskraftverk, har alltid vært opptatt av å produsere kortreist kraft, for å unngå store overføringstap, høye kraftkostnader og usikker leveringssituasjon.

Det kunne vært en fordel for eksempel i romjulen i fjor, da orkanen Dagmar gjorde at produksjonen delvis stoppet ved Ormen Lange.

- Kraftunderskuddet i Møre og Romsdal er økende og er fortsatt ikke løst. Den planlagte høyspentlinjen mellom Ørskog og Fardal ville ikke vært til noen hjelp i forbindelse med det alvorlige strømutfallet til Ormen Lange i romjula, sier Alf Reistad i Industrikraft Møre.

Energimengden i gassen som eksporteres fra Ormen Lange er på 200 milliarder kilowatt per år, og det totale norske kraftforbruket er på 125-130 milliarder kilowatt i året.

- Det oppleves som et paradoks at et fylke som flyter over av energi må importere enorme mengder med kraft, med tilhørende overføringstap og kostnader, for å kunne eksportere gassen ut av landet, sier Reistad til NA24.

Martha Hagerup Nilsen i Statnett sier at det ikke er rart at det ble sett på som fordelaktig å bygge nye gasskraftverk, ettersom det ville redusert energiunderskuddet i Midt-Norge.

- Det blir ikke mindre kraftunderskudd av høyspentledningen, men det sørger for at det kommer nok energi inn til landsdelene og det jevner ut forskjellene mellom prisområdene, sier kommunikasjonsrådgiveren.

- Burde sagt ja til gasskraftverk
Frps Ketil Solvik-Olsen har vært saksordfører på samtlige Mongstad-saker i Stortinget siden 2006. Han har dermed god innsikt i kraftsituasjonen i Norge, og vet hva han mener politikerne burde gjort.

- Det rette hadde vært å si ja til et gasskraftverk, med de samme kravene som de stiller i Europa. Nå må vi sørge for å bedre kraftsituasjonen. Om vi importerer fra sør eller produserer selv er likegyldig for beboerne, sier Solvik-Olsen til NA24.

- Kraftlinjer er et alternativ to. Jeg vil ikke gå til kamp mot kraftlinjer siden beboerne i Midt-Norge har ventet lenge nok. Men det hører med at regjeringen kunne spart beboerne for mye, samt spart mye skattepenger, fortsetter stortingsrepresentanten til.

- Man må prøve å ta lærdom av situasjonen, legger Solvik-Olsen til.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere