RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Thor Benjamin Brekken (Nettavisen)

- De som trenger hjelp, vil ikke ha det

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) øker fokuset på leksehjelp.

LITTERATURHUSET (Nettavisen): I første omgang er det snakk om leksehjelp fra 1. til 4. klassetrinn.

- Vi får utrolig mange henvendelser fra elever, lærere og foresatte som gjelder leksehjelp. Derfor ønsket vi å belyse dette temaet slik at kunnskapsdepartementet kan få innspill, sier Halvorsen til Nettavisen, da Kunnskapsdepartementet inviterte til leksedebatt på Litteraturhuset i Oslo torsdag formiddag.

Fra før av er det kjent at regjeringen skal bruke cirka 200 millioner kroner på leksehjelp fra og med høsten 2010.

- I praksis betyr dette at elevene fra 1. til 4. trinn vil få to timer leksehjelp per uke, forklarer hun.

Unngå konflikt
Kunnskapsministeren forteller at SV har en langsiktig visjon om at alle elever skal kunne gjøre seg ferdig med leksene på skolen, slik at de slipper hjemmearbeid.

- Barn på dette skolenivået lever ofte et stresset liv. Når de er ferdig på skolen er det rett hjem til middag, før man haster av sted til ulike fritidsaktiviteter. Ikke før i åtte-ni tiden blir lekser et tema, og da kan det fort bli kilden til konflikt, sier Halvorsen.

Hun mener det er uhyre viktig at man normaliserer leksehjelpen, og unngår at det blir sett på som et sted hvor de «dumme» går. Tilbudet skal være for absolutt alle.

- Lærere må være veldig tydelig på at dette er nyttig. De må påpeke ofte hvor positivt det er å ha leksene unnagjort.

Seniorforsker Trond Buland har analysert utprøvde leksehjelpprogram. Hans erfaring tilsier at «de dummes sted»-problematikken ikke er overhengende stor.

- Tilbudet blir faktisk mest brukt av «de som trengte minst», altså elever som allerede gjør det godt på skolen og får gode resultater. De som trenger hjelp, møter ikke opp, sa han i sitt innlegg på Litteraturhuset.

Leksehjelp fra assistenter
Nettavisen spør Halvorsen hva slags kompetanse leksehjelperne bør ha. Elever gir ofte uttrykk for at leksehjelperne er vikarer, og ikke alltid kan hjelpe de med enkelte problemstillinger.

- På dette trinnet er det assistenter med veiledning fra lærerne som er leksehjelpere. Det er viktig at dialogen mellom lærer og assistent er god. De må til enhver tid vite hva som er gjennomgått, og hva som skal gjøres, sier kunnskapsministeren.

- Men stoffet blir jo vanskeligere jo eldre man blir?

- Når vi eventuelt går videre fra 4. trinn, må vi ta en ny vurdering når det gjelder kompetansen på leksehjelperne, svarer Halvorsen.

Heldagsskole?
Rektor ved Harestua barne- og ungdomsskole, Arild Sandvik, vet hva han ønsker seg: Heldagsskole i dag.

- Hos oss har vi hatt lange åpningstider slik at elevene kan være på skolen og gjøre lekser. Det blir servert varm mat, som har vært et trekkplaster. Jeg mener skolen skal være et sted hvor man kan være og ha det sosialt, istedenfor å eventuelt henge utenfor Kiwi, sier han på Litteraturhuset.

Halvorsen lover at regjeringen jobber med å lage et bedre skoletilbud.

- Vi er ikke helt på heldagsskole enda, men vi gjør vårt beste for å skape bedre sammenhenger i skolehverdagen. Blant annet mellom skole og skolefritidsordningen (SFO). Vi skal snart gå gjennom pris og kvalitet på SFO her til lands, sier hun.

Kan motvirke frafall
Buland poengterer i sitt innlegg at leksehjelp kan motvirke frafall i skolen.

- Det bidrar til å gjøre slik at du ikke faller utenfor fra starten av, påpeker han.

Halvorsen sier seg enig med Buland, og understreker at Kunnskapsdepartementet jobber hardt for å redusere frafallet i den norske skole.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere