RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kandidatene Jean-Luc Mélenchon (Det opprørske partiet), Marine Le Pen (Nasjonal Front), Francios Fillon (Republikanske partiet) og Emmanuel Macron (En Marche) kjempe rom å bli Frankrikes neste president.
Kandidatene Jean-Luc Mélenchon (Det opprørske partiet), Marine Le Pen (Nasjonal Front), Francios Fillon (Republikanske partiet) og Emmanuel Macron (En Marche) kjempe rom å bli Frankrikes neste president. Foto: Fotomontasje (Scanpix)

- De vet at de blir jaktet på

Sist oppdatert:
Frankrike-ekspert mener det tette løpet i valgkampen har ført til en form for radikalisering under innspurten.

Det er fire kandidater som knives om å bli Frankrikes neste president. Presidentvalget avholdes i to omganger. Første omgang er på søndag. Da vil de to kandidatene med flest stemmer gå videre til andre omgang 7. mai. Den av dem med flest stemmer i andre omgang, vinner presidentvalget.

Meningsmålingene viser et tett løp med bare noen få prosentpoeng som skiller dem fra hverandre. Emmanuel Macron (En Marche) og Marine Le Pen (Nasjonal Front) leder an på målingene med henholdsvis 24 og 23 prosent oppslutning. François Fillon (Republikanske partiet) og Jean-Luc Mélenchon (Det opprørske partiet) har henholdsvis 19,5 og 18 prosent.

Les også: Han forutså Trump og Brexit - nå spår han fransk sjokk

Men «sofasitterne» og «nølerne» kan endre dynamikken som har preget valgkampen.

- De utgjør kanskje en tredjedel av velgerne. Det i seg selv, gitt den marginen på fem prosent mellom kandidatene, kan utgjøre en stor forskjell. Alle kandidatene jobber nå febrilsk med å mobilisere egne velgere, sofasitterne og nølerne, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban, til Nettavisen.

- Konsekvensen av denne usikkerheten er tosidig. Den er veldig selvmotsigende. På den ene siden må kandidatene være forsiktige med ikke å gjøre noen feil. Tendensen er at man skal fange vidt og bredt, og være mer nøytral og konsensussøkende i sitt politiske budskap. Men fordi avstanden er så liten mellom kandidatene, er det også behov for å skille seg ut fra andre kandidater, sier Orban som selv er franskmann.

- Det har faktisk fått en form for radikalisering i innspurten av valget. Både Le Pen og Fillon har radikalisert sitt budskap for å markere forskjellen mellom dem. Innvandring, Islam, terrorisme, patriotisme og samfunnets kulturelle røtter er temaer som er forankret på høyresiden, sier Orban.

Voldsom retorikk
Le Pen har blant annet skrudd opp sin innvandringsretorikk mange hakk i sin siste tale, og nærmest likestiller innvandring med terrorisme.

Nasjonalisme, proteksjonisme, EU-motstand, innvandring og islam har vært brennhete temaer under den franske valgkampen. Frankrike-ekspert Orban mener de gjenværende kandidatene har tydd til populisme for å nå ut til folket.

Han sier at presidentvalget i USA og EU-avstemningen i Storbritannia har hatt en stor påvirkning overfor både kandidatene og velgerne.

I tillegg har det vært en rekke skandaler i Frankrike som har skapt større politikerforakt blant franskmenn generelt og mistillit overfor landets elite. Den mest kjente skaldalen er den såkalte «Penelopegate» hvor presidentkandidat Fillon etterforskes for å ha betalt lønn med offentlige midler til kona Penelope og barna - uten at de har jobbet.

- Kandidatene er fullstendig klar over det som skjedde i Storbritannia og USA, og at det samme kan skje i Frankrike. De har skjønt at velgerne er sinte og frustrerte, og at de vil ha en forandring. Dermed forsøker alle å fremstille seg som revolusjonære. Alle har tydd til populisme fordi de har skjønt at populisme er nøkkelen i årets valg, sier Orban.

- Vet at de blir jaktet på
- Velgerne har også dette i hodet. De har vraket alle opplagte kandidater på høyre- og venstresiden, inkludert president Hollande som var en opplagt kandidat for ett år siden.

- Politikerne er på vakt. De vet at de blir jaktet på og voktet på av opinionen og velgerne. Velgerne har ingen forståelse lenger for korrupsjon og nepotisme, sier han.

Orban mener noe positivt kommer ut av dette - nemlig at det er blitt betraktelig større press mot politikerne enn før.

- Men ulempen er at det skaper en form for mistillitkultur. Én følge av det er for eksempel at mange lokalpolitikere som sitter i nasjonalforsamlingen, ikke vil stille til gjenvalg fordi det har blitt så tøft og stemningen har blitt så hard. Det er den negative effekten av «trumpismen» som et uttrykk for opinionsmistillit overfor politikere og eliten, sier han.

Franck Orban

Politisk plassering
Orban plasserer de gjenværende kandidatene fra radikal venstre til radikal høyre.

- Jan-Luc Mélenchon står for et radikalt venstreprogram som for så vidt er en form for ny proteksjonisme med velferdsstaten i sentrum, og en mer skeptisk holdning til EU og EUs liberalistiske linje.

- Sentrumskandidat Emmanuel Macron står for en blanding av sosialdemokrati og liberaldemokrati. Han vil både ha en effektivisering og liberalisering av samfunnets økonomi, samtidig som han vil bevare essensen i velferdsmodellen. Han vil få med seg det beste av venstre- og høyretenkning.

- På høyresiden har du Francois Fillon. Han er en tidligere sentrum-høyre-politiker som stadig har beveget seg mer mot høyre når det gjelder verdier, men er liberal når det gjelder økonomisk politikk. Han vil ha fokus på å redusere statsgjelden og antall offentlige ansatte. Han har et syn på sikkerhet, lov og orden, innvandring og islams plass i Frankrike som plasserer ham godt til høyre.

- Marine Le Pen er et motstykke til Mélenchon. Hun er en høyreradikal politiker som står for et økonomisk program som er like proteksjonistisk som Mélenchon og hun er også kritisk til EUs liberalisme, og er tilhenger av stengte grenser og avstemning om utmelding av EU og euroen.

- Men hun er for en veldig streng linje når det gjelder lov og orden, sikkerhet, islams plass i Frankrike og gjør et klart skille på franske borgere og dem som ikke er franske borgere. Hun vil ikke at ikke-franske borgere skal ha samme rettigheter på arbeidsmarkedet og til utdanning. Dette strider veldig med franske universelle verdier.

Systembærere og systembrytere
Orban sier at langs en annen akse, finner man systembærerne og systembryterne.

- Systembærerne vil reformere, liberalisere og moralisere, men innenfor rammene til den femte republikk (Frankrikes nåværende grunnlov red.anm.), kapitalisme og EU. Mens systembryterne vil bryte ned systemet og erstatte det med noe annet.

Orban plasserer både Fillon og Macron i gruppen som representerer systembærerne. Mens systembryterne er representert ved Le Pen og Mélenchon.

- Hvem tror du vinner presidentvalget, Orban?

- Det vet jeg ikke. Erfaringen viser at det går absolutt an å vinne første omgang, men tape andre omgang. Første omgang viser hvem som er det største partiet i Frankrike. Det kan skje at Le Pen blir størst etter første omgang. Men i andre omgang er det et annet spill. Da må man fange opp de stemmene man mangler for å nå den magiske grensen på 50 prosent.

- Det har skjedd flere ganger før at noen vinner første omgang, men taper andre omgang. Den som vinner på søndag, er ikke nødvendigvis vinneren.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere