RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
En pakistansk student i Karachi i Peshawar holder en rose og ber for ofrene etter terrorangrepet tirsdag.
En pakistansk student i Karachi i Peshawar holder en rose og ber for ofrene etter terrorangrepet tirsdag. Foto: Akhtar Soomro (Reuters)

- Det å henge folk, gir ingen resultater

Sist oppdatert:
Norskpakistanske politikere tar avstand fra gjeninnføringen av dødsstraff etter terrorangrepet.

Dagen etter det blodige terrorangrepet mot en barneskole i Peshawar i nordlige Pakistan, har den pakistanske regjeringen besluttet å gjeninnføre dødsstraff i terrorrelaterte saker. Praksisen av dødsstraff ble midlertidig stanset i Pakistan i 2008.

- Jeg er prinsipielt imot dødsstraff. Videre er jeg usikker på hva dette betyr for å terroristenes vilje til å utøve nye angrep. Et kjennetegn ved de fleste terrorangrep den siste tiden er jo at terroristene drar avgårde på slike oppdrag med en enveisbillett uansett, sier stortingsrepresentant Mudassar H. Kapur (H) til Nettavisen.

Kapur mener den pakistanske staten må forfølge to spor i kjølvannet av terroraksjonen som krevde 141 menneskeliv, hvorav 132 var skolebarn.

- Det ene er å legge store ressurser i straffeforfølgning og nedkjempelse av bakmenn og skyldige. Det andre, og mer langsiktige sporet er utdanning, utjevning av sosiale forskjeller og styrke demokratiet, sier Kapur.

- Gir ingen resultater
Tidligere SV-topp og norskpakistaner Akhtar Chaudhry tar også sterk avstand fra gjeninnføringen av dødsstraff.

- Dødsstraff i verden har aldri gitt ønskede resultater. Det har det ikke i Pakistan heller. Det at Pakistan er i regelrett krig med disse gruppene og dreper terrorister, har ikke hindret dem i å angripe pakistanere og pakistanske barn. Så det å tro at det å drepe noen eller henge noen vil hindre en som har havnet på gal side fra å rekruttere seg, er en illusjon, sier Chaudhry til Nettavisen.

Kapur Mudassar

Avskrekkende effekt
Det er Pakistanske Taliban som sto bak det groteske angrepet på skolen. Helge Lurås, leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), tror ikke gjeninnføringen av dødsstraff vil ha noen avskrekkende effekt på gruppen.

- Taliban består av mennesker som risikerer livet sitt hver dag i kamper med pakistanske myndigheter. De klarer å overtale folk til å bli selvmordsbombere. Så jeg kan ikke forstå at formell dødsstraff vil virke avskrekkende, sier Lurås til Nettavisen.

- Jeg tror dette er symbolikk for å vise handlekraft overfor egen befolkning. Det er ikke så mye mere tiltak de kan iverksette mot Taliban. Når det gjelder denne gruppen, er de allerede i full krig med dem, og har vært det siden juni, sier Lurås.

- Vil vi kunne se en opptrapping i den pakistanske offensiven mot Pakistanske Taliban, Lurås?

- Jeg tror nok de vil skru opp den militære offensiven litt, men de vil i stor grad måtte benytte seg av flyangrep fordi vi nå går inn i vintersesongen, og disse områdene hvor krigføringen foregår er i fjellområdene. Så vinteren vil spille en rolle når det gjelder bevegelse av militært personell og utstyr. Det kan hende vi ser litt mer bombing av hus som tilhører Taliban-slektninger som gjengjeldelse, sier han.

- Pakistan trenger toleranse
Chaudhry sier den pakistanske regjeringen må iverksette helt andre tiltak enn dødsstraff for å håndtere de enorme utfordringene med vold og terror som lammer landet.

SV-politiker og norskpakistaner Akhtar Chaudhry er sterkt preget av angrepet.

- Det Pakistan trenger er en toleranse for annerledestenkning og intoleranse for dem som ikke vil la det skje, sier han.

- Nå må politikerne forstå at de har et land med 180 millioner mennesker som er dypt splittet over etniske linjer, religiøse linjer og klasselinjer. Det er et samfunn hvor 80 prosent er fattige, hvor opp mot 50 til 60 prosent er ekstremt fattige og hvor ti prosent sitter på alt. De må forstå at dette samfunnet krever en visjonær og modig ledelse, sier Chaudhry.

- Min forståelse er at politikerne på tvers av linjene mangler både visjon og kunnskap om sitt eget samfunn og hvordan ledelse skal fungere, sier han.

Nettavisen har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Amnesty Norge uten å lykkes.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere