RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Total S.A er ett av selskapene som Oljefondet har investert i, og som opererer i det annekterte Vest-Sahara. Oljefondet har investert snaut 18 milliarder kroner i Total S.A.
Total S.A er ett av selskapene som Oljefondet har investert i, og som opererer i det annekterte Vest-Sahara. Oljefondet har investert snaut 18 milliarder kroner i Total S.A. Foto: Wikimedia Commons

- Det er en skandale at Oljefondet sitter på gjerdet

Sist oppdatert:
Oljefondet har investert nesten 30 milliarder kroner i selskap som opererer i «okkupert område».

I 2005 tok Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet, en beslutning om å ekskludere selskapet Kerr-McGee på grunn av dets oljeleting i Vest-Sahara. Dette var det aller første selskapet som ble ekskludert av Oljefondet.

Nå har imidlertid Oljefondet investert i flere selskaper som opererer i Vest-Sahara.

- Oljeselskapene som er inne nå, er langt tyngre involvert enn de som er blitt ekskludert tidligere. Det er en skandale at Oljefondet sitter på gjerdet, og ikke responderer med samme tydelighet og raskhet som man har gjort ved tidligere saker, sier leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, Erik Hagen, til Nettavisen.

- Vi vil at den samme terminologien og konklusjonene fra 2005, skal anvendes på nytt på disse like tilfellene, sier Hagen.

27 milliarder kroner
Hagen sier Oljefondet har investert rundt 27 milliarder kroner i fem oljeselskaper som opererer i de okkuperte områdene i Vest-Sahara. Dette gjelder selskapene Total SA (17,9 milliarder), Glencore PLC (8,6 milliarder), San Leon Energy (1,5 millioner), Kosmos Energy (119 millioner) og Cairn Energy (341 millioner). Tallene er hentet fra 31.12.2014.

- Etikkrådet kjenner til og følger med på disse selskapene, sier leder for Rådets sekretariat, Eli Ane Lund, til Nettavisen.

Gro Nystuen

Gro Nystuen var leder for Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland da Finansdepartementet utelukket selskapet Kerr-McGee.

- Det er forskjellige begrunnelser i utelukkelsesmekanismen. Dette var under den siste begrunnelsen, nemlig at det ble ansett som brudd på grunnleggende etiske normer, fordi denne oljeletingen utenfor Vest-Sahara i samarbeid med marokkanske myndigheter ble ansett for å undergrave de fredsanstrengelsene som FN forsøkte å få til, sier Gro Nystuen til Nettavisen.

- Har blitt verre
Per-Kristian Foss (H) satt som finansminister da det første selskapet ble utelukket fra Oljefondet. Han oppfordrer dagens etikkråd til å gjennomgå beslutningen om utestengelse.

Riksrevisor Per-Kristian Foss.

- Det er naturlig at det etiske råd, som nå består av andre medlemmer enn i 2005, går inn og ser på argumentet som ble brukt den gang. Fordi det er ingenting i Vest-Sahara som har forandret seg siden da, snarere til det verre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Nettavisen.

Hagen sier at den første offshore oljeboringen i Vest-Sahara startet ved juletider i fjor. I forrige uke gikk startskuddet for den første onshore oljeboringen i Vest-Sahara. Oljefondet er storeier i alle disse selskapene. Han frykter at et eventuelt oljefunn vil gjøre det svært vanskelig for det vestsahariske folket å gjennomføre en eventuell folkeavstemning om selvstendighet.

- Det at investorer sitter på gjerdet, gjør at oljeindustrien går framover i de okkuperte områdene, uten at det fremmes internasjonal kritikk, fordi norske investeringer og etikkvurderinger har tidligere blitt sett som retningsgivende innenfor etikken, sier Hagen.

- Vi krever rett og slett at de samme konklusjonene som ble trukket i 2005 skal anvendes umiddelbart, sier han.

Fordømt av FN
Den internasjonale domstolen i Haag har avvist Marokkos krav på territoriet, og har konkludert med at det vestsahariske folk har selvbestemmelsesrett. Anneksjonen er fordømt av FN.

- Dette er et territorium hvor folket har rett til selvbestemmelse. Vest-Sahara behandles av FN som et uløst kolonispørsmål. Men Marokko hindrer at denne selvbestemmelsesretten blir innfridd, sier Hagen.

Erik Hagen

Regjeringen fraråder norsk næringsliv å operere i Vest-Sahara. Selv om samtlige norske partier på Stortinget er enige om at Vest-Sahara har selvbestemmelsesrett, sier Hagen at ingen regjeringer har gjort nok for å få fokus på problemet.

- Alle norske regjeringer har vært for svake og for lite tydelige med å fordømme den marokkanske okkupasjonen. Her er det et spørsmål om prioriteringer og hvilke internasjonale spørsmål Norge skal jobbe med. Vest-Sahara har alltid blitt skjøvet ned på listen over internasjonale saker. Det anses som viktig, men ikke viktig nok, sier Hagen.

- Det er beklagelig at ingen regjeringer har vært klarere på dette, sier han.

Tverrpolitisk enighet
Hagen sier at den brede tverrpolitiske enigheten bidrar til at Vest-Sahara-konflikten blir et nedprioritert område for norske politikere.

- På grunn av den politiske enigheten er det også vanskelig å score politiske poenger partiene imellom. Men alle ungdomspartiene er veldig gode til å prikke moderpartiene på skulderen, sier han.

- Norge er for eksempel tydeligere på russisk aggresjon overfor folket og grensene i Ukraina. Da er man veldig entydige og snakker om brudd på Folkeretten, samt kommer med krav og sanksjoner. Når man velger ikke å bruke like sterke ord og uttrykk i Vest-Sahara-konflikten, vitner det om at de samme internasjonale kjørereglene tolkes ulikt ut fra våre egne interesser. Det grenser til feighet eller prinsippløshet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere