RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
ELSKET OG HATET: Hennes avsløringer og kompromissløse islamkritikk har gjort Hege Storhaug til en av Norges mest kontroversielle personer.
ELSKET OG HATET: Hennes avsløringer og kompromissløse islamkritikk har gjort Hege Storhaug til en av Norges mest kontroversielle personer. Foto: Harald Fjelddalen

- Det er helt psycho, og jeg blir så fortvilet

Sist oppdatert:
Vil stoppe all asylinnvandring - og at en slutter å skjære kjønnsorganene av folk. Møt Hege Storhaug i Det store intervjuet.

Det finnes noen mennesker i verden som er så opptatt av den saken de kjemper, at de kaster alt annet. De stikker hodet frem og skriker, der få tør å hviske.

Skal vi tro historien er det bare en tilfeldighet at Hege Storhaug i dag er en av Norges mest kontroversielle mennesker. Hun begynte egentlig som landslagsspiller i en idrett man ikke blir rik av. Av dem som vet hvem hun er, så er det ikke mange som ikke har en mening om henne.

Årsaken er at hun er klar i talen. Veldig klar i talen. Det gir venner og fiender.

Skal vi tro henne selv, sier hun det mange mener, men som de ikke tør å si i offentligheten.

Hennes fremste kamp har vært å hindre at man skjærer kjønnsorganene av kvinner, og at kvinner skal få gifte seg med hvem de selv ønsker.

Fra dette har hun utviklet seg som landets kanskje mest kjente islamkritiker. Dessuten vil hun stoppe all asylstrøm til Norge, hun mener at både Norge og Europa kan gå dukken av hodeløs migrasjon. Men samtidig jobber hun med å hente nettopp muslimer til Norge, og hun har brukt flere år av sitt liv i Pakistan. Landet hun sier hun har sine nærmeste i – og som hun mener har en råtten kultur.

Dessuten ser hun gjerne at Hadia Tajik blir statsminister. Hun er full av motsetninger.

Hege Storhaug i samtale med Nettavisens Magnus Blaker.


Nettavisens møter Human Rights Service-profil Hege Storhaug i Det store intervjuet.

Uten parallell i Norge – eller ødeleggende?

- Før vi møttes har jeg spurt noen få utvalgte om hvordan de vil beskrive deg. Audun Lysbakken ville ikke svare meg…

- Så bra! For jeg har heller ikke lyst til å beskrive ham.

- Christian Tybring-Gjedde derimot sa følgende:

«Hege Storhaug er en idealist. Hun er hel ved. En genuin og kompromissløs forkjemper for frihetsverdiene som menneskerettighetene er bygget på. Hennes engasjement for kvinners-, barns- og seksuelle minoriteters rettigheter har ingen parallell i Norge. Hege kjemper imot enhver form for patriarkalisme og mot alle former for totalitær samfunnsstruktur. Hennes arbeid har satt svært mange innbilte feminister i forlegenhet, nettopp fordi hun møter dem på deres banehalvdel og avslører gang på gang deres inkonsekvente holdninger til kvinners frihet og rett til egne valg på alle livets felter.»

Fakta: Hege Storhaug

Klikk for å åpne faktaboksen
 

- For de som ikke kjenner deg: Hvem er du?

- Jeg er ei veldig enkel jente fra Hisøya. Jeg er født i Arendal, flyttet til Hisøya, og har hatt hele oppveksten min i et trygt miljø der, nært knyttet til naturen og havet. Klassisk kjernefamilie, far lektor, mor var hjemmeværende. Fikk med meg mange gode verdier opplever jeg, ikke minst at mine foreldre var veldig bevisst på hva de opplevde under andre verdenskrig. Pappa lå på skauen og tok imot våpen fra britene.

- Det gjorde veldig inntrykk på meg som levde trygt å få inn alle disse historiene. Mamma bodde i Egersund som var en av de mest bomba havnene i Norge, og de bodde rett ved kaia. Historien om hva de opplevde, og historien om jødene.

- Jeg ble veldig bevisst på hvilke verdier som var gode, og hvilke som ikke var så gode – og det med respekt for menneskeverdet. Det var det som tok meg inn i journalistikken, for jeg skulle redde verden. Veldig opptatt av rett og urett, noe jeg også fikk skussmål om fra lærerne på skolen om at jeg var den første som sto opp og forsvarte andre.

- Samtidig var jeg en urokråke og fikk mye kjeft først.

- Lars Gule hadde derimot en ganske annen beskrivelse. Hovedpoenget hans var at du har noen poenger, men at du har en form for generalisering av islam og muslimer som er ødeleggende for debatten i Norge, og denne generaliseringen tidvis kom av kunnskapsløshet. Hvordan kan du bli oppfattet så forskjellig?

- Det tror jeg det må være flere grunner til. Husk at da jeg gikk inn i dette feltet var jeg aldri noen aksjonist, jeg kom fra en verden der idrett betydde det meste. Da jeg som nyutdannet journalist kom bort i temaet med tvangsekteskap i 1992, var jeg opptatt av anti-rasisme, «ikke mobb kameraten min»-konseptet… Jeg var i den typen miljø, så per definisjon var man på venstresiden. Var man et godt menneske, var man sosialistisk, det var der humanismen var. Alt annet var USA og all mulig annen faenskap – ja, du forstår.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger (saken fortsetter)!


Ville grave i æresbegrepet

- Men da jeg kom borti dette med tvangsekteskap så fikk jeg sjokk. 6. november 1992 er en merkedag i Norge, da stod Sima-saken på trykk i Dagbladet, og det førte jo til lovendring mot tvangsekteskap. For meg var det jo helt utrolig at ei jente født i Norge «på gunpoint» ble tvangsgiftet til en tremenning i Pakistan i ei jordhytte. Hun klarte å redde seg unna på en buss til Islamabad, og kom seg hjem til Norge, men hun skulle jo ikke overlevd. Foreldrende hadde fått både politi og militærmyndighet etter henne, men hun kom først til ambassaden.

- Hun snakket om «ære», og at de gjorde det for «æren sin», og jeg forsto ingenting. Derfor begynte jeg å gå til organisasjonene; jeg møtte blant annet Antirasistisk senter og Mira-senteret for å lære om dette begrepet. Jeg kjente at de var veldig lite glad for at jeg satt på denne storyen, og jeg brukte to måneder på den saken. Årsaken til at jeg brukte tid, var tanken om at dette ikke skulle føre til mer rasisme. Jeg var opptatt av det. Så feil tenkte jeg.

- Når man kommer med en slik story, så var det jo en bombe. Alle hadde fortalt oss i alle år at problemene med integrering var rasisme og at nordmenn stenger innvandrer ute. Men så kommer en slik sak som viser at det ikke akkurat er Norge som stenger denne jenta ute, det var faktisk hennes egne.

Ordene som endret alt

For å forstå Storhaugs islamkritikk, må man vite om den påfølgende perioden i Pakistan. I kjølvannet av saken tilbrakte Storhaug over to år der for å forstå æresbegrepet og samfunnet. Det ble det flere saker og bok ut av.

Hege Storhaug i samtale med ei pakistansk jente på 90-tallet.


- Hva opplevde du der?

- Alle i Norge i dag vet at kvinnelivet i Pakistan ikke er en dans på roser, for å si det veldig pent. Det er så brutalt at jeg tror jeg aldri vil finne ord for å beskrive det. Den verste opplevelsen var å reise fra Besham, en helsestasjon som pinsevennene i Norge drev – og nå snakker vi om «burkaland» som jeg kaller det, der man ikke ser kvinner i det offentlige rom med mindre de har burka. I noen områder bygger de husene slik at det bare er lysning oppe under taket slik at man ikke kan se kvinnene inne der, og kvinner kan bare gå på do etter solnedgang…

- Det er visse setninger som brenner seg fast i livet.

- Rett før jeg skulle forlate den helsestasjonen, så skal vi bare si adjø til en sykepleier fra Australia. Hun sitter med en mor og en datter, begge i burka som de da har fjernet fra ansiktet. Begge med nydelige, blide ansikter. Og så sier hun at de kom fordi den lille jenta har en kul på magen. Hun var altså gravid. Da vet man at, (1) denne jente med stor sannsynlighet kommer til å bli drept, (2), at hun ikke har hatt en flørt med en gutt på gata, men at hun etter all sannsynlighet er voldtatt innad i storfamilien. Alle har kontroll på jentene sine der.

Svigermødrenes jobb var å passe på at jentene ikke fortalte hva som hadde skjedd før de døde.

- Så sier jeg til hun jeg reiser med at «vi tar henne med» til en by nærmere Islamabad, og så får hun abort der og vi kan finne opp en historie om at hun måtte ha en operasjon. Men da sier hun «nei, jeg kan ikke ta et liv». Å reise fra henne da er den verste kjøreturen jeg har hatt i mitt liv. Året etter traff jeg den samme sykepleieren, og spurte om hvordan det gikk med denne jenta.

- Da svarer hun at «nei, jeg så aldri noe mer til henne, så det gikk vel den veien». Det er visse setninger som brenner seg fast i livet. Og ansikt. Jentas skinnende øyne og smilende fjes.

Bilde fra en brannavdeling. Bildet er tatt av Storhaug på 90-tallet.


- Noe annet er å dra på sykehusenes brannskadeavdelinger, der jentene ligger «linet opp» etter å ha blitt satt fyr på av svigerfamilie og ektemann fordi de typisk ikke har hatt med seg nok medgift i ekteskapet. Og så sitter gjerne svigermor ved siden og vokter. Jeg hadde med meg kamera, og tok opp dette, og jeg skalv så fælt. Det er de verste bildene jeg har tatt i mitt liv.

- Svigermødrenes jobb var å passe på at jentene ikke fortalte hva som hadde skjedd før de døde. Den hardheten, den mangelen på empati, er noe av det verste med Pakistan. Kvinnene er fullstendig prisgitt familiens eller svigerfamilies vonde eller gode hensikter. Mangelen på «individets ukrenkelighet» er det største kulturelle sjokket.

Lyset i mørket

- Jeg gikk i sjokk, jeg var i Pakistan i to år, og jeg hadde aldri reist dit mer enn én gang om det ikke hadde vært for at jeg allerede andre dagen traff det mest nydelige mennesket, en kunstmaler og hennes barn. Nå har jeg vært der 17 ganger. Det er noe av det mest utrolige med Pakistan, at en har en så gjennområtten kultur når det gjelder mangel på respekt for menneskeverd, og så kan du plutselig finne noen av de mest fantastiske «løvetennene» som er et helt annet sted enn kulturen ellers. Dette er mine nærmeste den dag i dag.

- Boken «Mashallah. En reise blant kvinner i Pakistan» som ble til gjennom dybdeintervju med bedrestilte kvinner og mine egne skildringer og opplevelser, det ble jo en bombe. Men jeg visste ikke det. Jeg skulle bare fortelle om noe jeg synes var viktig. Jeg tenkte at vi har jo jenter i landet vårt som kanskje blir sendt tilbake dit, vi har unge kvinner som hentes hit som nygifte, det er viktig å lære seg om æreskulturen – som vi egentlig bør kalle en trusselkultur – men de norskpakistanske lederne ble tatt så på senga, uten at det var min intensjon. De gikk jo rett i forsvar. Men som en lærer sa til meg: «Hege, du traff i skammens sår.» De gikk i kanossagang til ambassadøren for å hindre at jeg skulle få visum i fremtiden, fordi jeg hadde formidlet at pakistanske kvinneliv ikke nødvendigvis var helt på høyde med norsk kvinneliv.

- Det er interessant å gå tilbake og høre hva talspersoner sa den gangen. De sa jo at pakistanske kvinner hadde samme frihet som norske kvinner, og de kom jo unna med slike utsagn. Det hadde de jo aldri kunne si i dag. Men det var da jeg «ble kontroversiell».

- Jeg ble tatt på senga. Jeg kom med et viktig budskap: «Hør her, se hva som skjer, dette kan skje med jenter i leiligheten ved siden av deg, her må vi gjøre noe.» Det var min intensjon.

Det ble langt fra den første kontroversielle boken. Senere skrev hun en bok om tvangsekteskap i Norge.

- Da tok jeg jo et standpunkt mot arrangert ekteskap, det skulle jo bare mangle. Ibsen, Collet, Bjørnstjerne Bjørnson, Kielland og Lie og alle fremtredende forfattere tok jo et oppgjør mot dette på 1800-tallet i Norge – og så på grunn av innvandring så skal vi plutselig si «ok, det er greit». Da er det å la de ha en lavere standard enn oss, og det er jo diskriminerende holdninger i seg selv.

Ble sjokkert av politikerne

Etter å ha jobbet med dette, ønsket hun å gjøre noe med situasjonen. Hun forsøkte seg på politisk endring.

- Men den gang var jeg fortsatt på det stadiet at jeg trodde politikere spilte med åpne og ærlige kort. Så jeg møtte noen politikere med noen tiltakspunkter jeg mente kunne hjelpe, og den første jeg hadde et møte med var Kristin Halvorsen. Det var et så interessant møte, hun stilte alle de rette spørsmålene og vi ble sittende og prate lenge. Og så møtte jeg ei i Arbeiderparteiet som sa hun likte tiltakene mine og planla et leserinnlegg. Men så sa hun til meg noe jeg aldri glemmer: «Men du må være klar over det at hvis Frp går på Stortingets talerstol og foreslår noe av det du har foreslått i boka di, så går vi alle andre automatisk imot.»

- Her snakker vi om barn og unge som ofres i politisk spill…

- Men tilbake til spørsmålet ditt: Når man går først inn i et felt, så vil man bli kontroversiell uansett. Det var ikke innvandrere som avdekket kjønnslemlestelse, eller som hadde ideen om imamer på skjult kamera.

- Har du et ønske om å være kontroversiell?

- Nei, det er sak jeg er opptatt av. Og for å være helt ærlig så har vi i HRS fått til så mye politisk, at det er mange som har mange motiver for å gjøre oss kontroversielle for å stoppe oss. Men gå gjerne gjennom alt vi har sagt og skrevet, det tåler vi.

Tenketanken Human Rights Service (HRS) ble så smått startet opp i 2000 av Rita Karlsen, og Storhaug titulerer seg som informasjonsleder.

Tilpasse jula til andre religioner

Vi står ved inngangen til årets kanskje viktigste høytid, en tid som har blitt «kuppet» flere ganger. Ser man historisk på det er ikke julehøytiden noen kristen høytid, men noe kristendommen kuppet. Nå frykter flere at tiden blir kuppet igjen, kanskje først og fremst av handelsstanden, men også av andre religioner.

Det ble bråk da Stortinget skulle fjerne den tradisjonelle juleribba.

- I USA snakker man nå gjerne hvert år om «war on Christmas», og ønsket om å gjøre det til en felles «Holiday», ikke jul. I deler av Berlin skjer noe av det samme, og på Stortinget ble det stor ståhei over at ribba ble fjernet. Hva tenker du om det?

- Jeg tenker at «when in Rome, do as the Romans». Det første jeg gjør når jeg reiser til Pakistan, er å gå i klesskapet og se om jeg har anstendige klær. Det som passer der. Når jeg er der, så gjør vi det som man gjør i Pakistan. Jeg har ikke med meg brunost, da gleder jeg meg til pakistansk mat. Er det Id, så er det Id – selv om jeg ikke liker slakting av sauer og geiter på bakrommet. Og er jeg i Italia, så er det Italia jeg vil besøke.

Men jeg mener det er viktig å videreutvikle det som er genuin norsk kultur og stå opp for tradisjonene. Det er noe med å stå opp for røtter og tilhørighet.

- Jeg mener vi bør stå opp for det som er genuint norsk, og forsøke å videreføre det. Det betyr ikke at norsk kultur er statisk, det vet jo jeg med min alder godt. Men jeg mener det er viktig å videreutvikle det som er genuin norsk kultur og stå opp for tradisjonene. Det er noe med å stå opp for røtter og tilhørighet.

- Jeg husker det godt da jeg hadde en flyktningkvinne boende hjemme hos meg i et halvt år, hvordan jeg så hun savnet de små tingene, luktene, smakene, lydene – røttene sine. Jeg så hvordan hun falt mer og mer sammen, og til slutt ikke orket mer og reiste tilbake dit hun kom fra, selv om hun visste hun kunne bli drept.

- Jeg vil tro at de fleste nordmenn, hvis de fikk høre at du skal reise fra Norge i morgen og aldri komme tilbake, så ville det raskt utløst dypt savn og sorg.

Hva er norsk kultur?

Christian Tybring-Gjedde skapte stor debatt med et spørsmål til Hadia Tajik.

- Det ble jo en stor debatt om norsk kultur etter Christian Tybring-Gjeddes spørsmål til kulturminister Haida Tajik og påfølgende kritikk fra Jon Hustad. Da var vel ikke du så imponert over svaret til kulturministeren. Hvordan ville du definere norsk kultur?

- Jeg ville gått på verdiene. De norske verdiene er jo de genuine frihetsverdiene. Det er likestilling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker uansett bakgrunn. For meg ble jo den siste bastionen for likeverd felt da Håkon Magnus fikk gifte seg med Mette Marit – en alenemor. Da var den siste barrieren brutt om hvem som kan gifte seg med hvem.

- Men så kommer vi til innvandringen, og så er ikke den verdien der. Det fikk jo ikke minst Imtiaz Rolfsen godt frem i sin dokumentar nylig, og som jeg jobbet med på 90-tallet for å få frem.

- Likeverd, religiøs frihet, personlig frihet og ytringsfrihet, det er verdiene som er genuint norsk for meg. Noe annet som er genuint norsk er å gå på tur, nistepakker… Det sparsomme, nøysomme, arbeidssomme, stå opp for fellesskap og samhold. Det er gode verdier.

- Hvordan føler du at det islamske bryter med disse verdiene?

- Det bryter med alle disse frihetsverdiene. Du finner ikke disse verdiene som overordnet i noen islamsk kultur. Det var jo det som var et sjokk for meg da jeg kom til Pakistan. Det var ikke noe likeverd, måten man behandlet tjener på, slaveriet… Ordtaket: «Menn er som en hest, de kan bli så skitne de vil, men de kan alltid vaskes rene. Kvinner kan aldri vaskes rene», sier vel sitt. Det finnes ingen religiøs frihet, ingen ytringsfrihet.

Les også Det store intervjuet med Christian Tybring-Gjedde

Mener norske medier har sviktet

- La oss ta et kjempehopp: Du sitter jo nå og snakker med en journalist, men du er vel ikke så veldig glad i norsk media. Hva tenker du om oss og hva er problemet?

- Konformitet. Det er behagelig å være en del av flokken. Jeg vet en del om det å være på utsiden av flokken, jeg vet hva det koster å aktivt velge å søke sannheten, ikke å drive et spill for å være på innsiden. Men jeg har ikke noe godt svar på hva som er galt. Det er alt fra latskap til ignoranse til at man har det så godt at man ikke bryr seg. Men innenfor mitt felt forstår jeg ikke hvordan man kan være så tanketom.

Hun trekker fram Faten-dekningen, kvinnen som tok initiativ til demonstrasjonen mot ekstremisme tidligere i år.

Karrieremessig er det nok ikke så smart å gjøre banebrytende arbeid innen innvandringsfeltet som er gjort så politisk betent av venstresiden.

- Der har VG og Aftenposten bestemt seg for å lage helt ut av Faten uten å gjøre research. Og så påpeker vi dette med bånd til ekstreme miljøer, og så får vi slengt tilbake at vi bør skamme oss. Vi forsøker å vise frem gode verdier for ungdommen, og vise frem miljøer og ideologier som ungdommer absolutt ikke bør være en del av hvis vi skal fortsette å være det gode, fri Norge… Vi gjør det fordi «dere» gjør feil – og dere vil aldri innrømme det – Aftenposten og VG vil aldri innrømme det. Senest for et par dager siden hadde de et nytt intervju med henne uten å stille ett kritisk spørsmål.

- Og mange journalister tenker karriere. Karrieremessig er det nok ikke så smart å gjøre banebrytende arbeid innen innvandringsfeltet som er gjort så politisk betent av venstresiden, mye av det arbeidet jeg har gjort har jo vært nettopp det, men det er jo ikke karrierefremmende. Jeg har tenkt tanken: Hvis jeg sluttet i HRS og gikk tilbake til journalistikken, hvem hadde turt å ansette meg? Kanskje Vebjørn Selbekk? Kanskje jeg skal spørre ham?

Vebjørn Selbekk fra tiden etter karikaturtegningene.

- Jeg var imponert over hvordan han sto opp i karikaturstriden. Der sviktet jo media forferdelig. Det var jo et forferdelig sirkus. Og enda har dere ikke tatt et oppgjør med Støre og Stoltenbergs opptreden her, hvordan de var så livredde for oljeplattformene våre skulle bli bombet at de solgte ut ytringsfriheten der og da, for det var det de gjorde.

- Men vi mangler journalister som spesialiserer seg på innvandrings- og integreringsfeltet, vi har spesialister innenfor alle andre felter som økonomi, kultur, miljø og så videre, men vi mangler noen som kan dette feltet som er det mest avgjørende for Norges fremtid som vi har kontroll på selv. Og som er politisk fargeblinde

Mener Norge ikke har råd til innvandring

Mediekritikken får hun helt naturlig til å gå over innvandringsdebatt. Hun viser til Finansavisens arbeid med å grave frem det hun mener var en «skjult» statistikk fra SSB som viser at ikke-vestlige innvandre i snitt koster 4,1 millioner kroner, og at det for enkelte land er mye, mye dyrere. Dette er tall som aldri har vært lagt frem før, og det har sågar vært andre rapporter som har kommet til helt andre konklusjoner.

- Nå har dette blitt en sannhet, det er ikke noe mer å diskutere. Det er ferdig snakket. Nå kan ikke Heikki Holmås, Audun Lysbakken, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide fortsette å si at «innvandringen er en økonomisk berikelse».

- Du omtalte denne nyheten som den «mest dramatiske økonomiske nyheten siden 2. verdenskrig».

- Ja, Finansavisen har vist at hele oljeformuen og verdiene i Statoil kan være borte i løpet av noen år.

Jeg kan si sannheten eller droppe det for å slippe å få bråk, men tallene viser dette.

- Hva kilden til problemet sånn du ser det? Er det NAV? Er det kultur?

- Det er kultur. Men vi må bli mye flinkere til å spesifisere hva vi mener med ikke-vestlig innvandring, for det er den som er særlig ressurskrevende. Men det er store forskjeller i denne gruppen – veldig store forskjeller. Jeg kan si sannheten eller droppe det for å slippe å få bråk, men tallene viser dette. Innvandringen fra den islamdominerte verden er den desidert mest kostnadskrevende.

- Så må man da spørre: Hvorfor? Er det rasisme? Er det diskriminering? Nei, det kan det ikke være. Hør her: Kan du uttale et tamilsk navn for meg? Det kan nesten ikke jeg heller – det er ekstremt vanskelige navn, og har du lagt merke til at de er vel så mørke i huden som somaliere? Men du verden som de jobber! Både kvinner og menn, og som somaliere er de fleste flyktninger. Vel, da må det vel være noe med religion da.

- Eller kultur?

- Kultur og religion går gjerne hånd i hånd. Det er jo påfallende. Pakistanerne har nå vært i Norge i snart et halvt århundre, men kvinnene er like fraværende i arbeidsmarkedet. Skal vi fortsette å snakke om integrering eller skal vi gripe fatt i en fornuftig og bærekraftig innvandringspolitikk? Jeg mener vi må gjøre det siste.

Vil ikke ha økonomiske flyktninger

- Det er ingen logikk i den innvandringen vi har fra eksempelvis et land som Somalia. Jenter sendesne tilbake til landet for å gå på skole der. Jenter sendes tilbake og holdes tilbake. En politibetjent ringte meg forleden dag og var så fortvilet over å møte en somalisk mor på Gardermoen. Han kunne konstatere at hun for to år siden dro ut med to døtre, returnerte alene, og nå hadde vært i Somalia igjen, fremdeles var døtrene der. Et land som er et av verdens verste land for barn.

- Så har vi den historien som jeg aldri kommer til å glemme resten av livet mitt, det er Maryam. Hun kom fra Somalia, og ble løftet frem i en sånn tårevåt reportasje i TV 2. Historien er at hun hadde kommet som enslig asylsøker fra Etiopia. Hun, mannen og seks barn hadde reist fra Somalia til Etiopia. Derfra hadde hun tatt seg alene til Norge. For det første snakker vi ikke om politiske flyktninger. Nummer to: En tradisjonsbundet muslimsk kvinne sendes avgårde av mannen uten følge til Norge. Hvorfor dro ikke han? Den yngste av barna var i spedbarnsalder, som han skulle være igjen og passe på. Hvor mange somaliske menn i Somalia skifter bleier? Tja…

Ifølge Storhaug får enslige kvinner fra Somalia nærmest automatisk opphold, noe menn ikke får.

- Men så får hun opphold i Norge, asyl. Hvorfor det? Hun var en økonomisk innvandrer.

- Hvordan vet du det?

- Jo, men det ligger i kortene, hun har ikke drevet med politisk aktivitet.

- Så får hun flyktningsstatus, den samme statusen som FN-kvoteflykninger som gjerne er reelle politiske flyktninger som kanskje aldri kan reise tilbake til opprinnelseslandet. Jeg skal love at noe av det første Maryam gjør når hun får fast opphold, pass og alt er på plass, så er hun på tur til Somalia.

- Men uansett: Så skjer følgende: Reportasjen til TV 2 handler om «stakkars Maryam», ingen kommuner vil ha henne, hun sitter fast i et asylmottak. Og hvorfor vil de ikke ha henne? Jo, det er fordi familiegjenforening venter med en gang hun får bosetting, da kommer mann og seks barn.

- Politikkens skyld

- Så var neste reportasje nettopp at Maryam hadde fått et helt flott hus, fullt utstyrt med flatskjerm og det hele, og ventet nå på at mann og barn skulle komme gjennom familiegjenforening. Da tenker jeg at «alt godt til Maryam», hun har bare benyttet sjansen, det er helt greit, det er ikke hennes skyld – det er norsk politikks skyld.

Storhaug mener dette derimot er å «spytte på» folk som allerede har det vanskelig i Norge.

- Vi har nordmenn og nordmenn med innvandrerbakgrunn som går for lut og kaldt vann, jeg kjenner noen av dem – jeg kjenner fattige og uføretrygdede som har blitt tvangsgiftet og voldtatt anmass, som har blitt ødelagte. De er Norges nye fattige, de kan aldri fullført skolegang, uføretrygdet allerede i 20-årene. Disse skal leve fattige resten av livet.

- Historien til Maryam er å spytte på dem. Hvor mye vil dette koste? Det er bare å gange ni millioner med åtte. Det er 72 millioner kroner i statsfinansielle forpliktelser bare på denne familien. Det er utrolig hvor god råd vi har.

- Jeg er mot hele asylpolitikken

- Jeg har regnet litt på det, og Norge kan bli en stormakt humanitært. Vi kan hjelpe én million flyktninger under FNs vinger i ett år for 3,5 milliarder kroner. Hæ!? Da begynner vi å snakke stort og gjøre en forskjell i verden, det vil jeg mye heller være med på. Men å la asylsøkere ta seg hit til det kalde nord, som betaler 50-100.000 til menneskesmuglere for å få de på denne flukten til Norge – der det skreddersys hvilket landet det lønner seg å dra til i deres situasjon for å få opphold – da er det noe som er veldig galt. Menneskesmuglingsindustrien sies det nå er like stor som narkoindustrien.


- Er du mot asyl?

- Ja! Jeg er mot hele asylpolitikken, hele asylpolitikken og hvordan den fungerer er jeg fullstendig imot. Det er en urettferdig lottoindustri. De fattige blir igjen, de rike drar. Det gir ingen mening. Huff, jeg er så oppgitt over det.

- Skiller du på flyktninger og asylsøkere? Eller er det migrasjonen som du sikter til?

- Altså, Europa må bare fortsette, men det går ikke. Nå er Middelhavet bare en stor kirkegård. Hadde vi gjort som Australia og sagt at «vi tar ikke imot flere båtflyknigner», så hadde det jo blitt stopp. Og så kunne vi satt inn alt på å hjelpe folk i nærområdene.

Båtflykninger som blir reddet i nærheten av den italienske øya Lampedusa.


- Min påstand er at svært få mennesker i denne verden vil forlate røttene sine. Man gjør det fordi en føler seg tvunget økonomisk eller man er politisk forfulgt og må gjøre det. Jeg har sett sorgen på nært hold, med politiske flykninger som aldri kan reise tilbake til hjemlandet, og som har vært her i 20, 30, 40 år. Spør Lily Bandehy om hva hun savner med Iran. Jeg kunne nevnt mange andre også, men jeg skal ikke sette de i forlegne lys ved å bli assosiert med meg.

- Så du vil ta imot politiske flyktninger?

- Ja, genuine politiske flyktninger gjennom FN-systemet. Kvoteflyktninger? Ja. Men ikke asylsøkere, som opprettholdes av en kynisk, rå menneskesmuglerindustri som har null respekt for enkeltindivider. Den manglende respekten for barn og sexhandel med barn. Jeg tror vi hadde mistet nattesøvnen eller blitt spinnville om vi hadde visst hva som foregikk.

7 år og lemlestet i egen seng i Oslo

- Men bare for å ha det helt klart: Jeg vil ha en ny innvandringspolitikk, og det er for å kunne hjelpe mange flere, og for å ha en bærekraftig innvandringspolitikk som blir bra for Norge, fremtiden vår og de som kommer etter. Jeg vil antagelig klare å seile inn i solnedgangen i en nogen lunde velferdsstat, men jeg får ikke en pensjon å leve av – antakelig.

- Hva ville du gjort om du ble statsminister?

- Først vil jeg ha et stort nasjonalt løft for barn og unge. Jeg kan illustrere det på følgende måte: Ei jente blir kjønnslemlsetet når hun er syv år i sin egen seng. Fire år senere går en eldre søster til politiet og ber om hjelp. Vi snakker om en ekstremt voldelig familie og seksuelle overgrep. Jenta kommer til Barnevernet, og da har hun levd med overgrepet i fire år uten å få hjelp.

Det er helt psycho, og jeg blir så fortvilet over dette her.

- Så vet myndigheten at eldstesøstera er misbrukt av sin far, men denne jenta på får ingen helkroppsundersøkelse. Ingen som spør og undersøker henne. Det er helt psycho, og jeg blir så fortvilet over dette her. Det var først da hun var 11 år og hun fikk dusje på skolen at hun forsto at ikke også alle jenter var blitt skjært i underlivet på den måten hun var utsatt for.

- Vi er en knøttliten, verneverdig nasjon

- Men hele asylstrømmen ville jeg stoppet, og jeg ville langt på vei stoppet hentingen av nye ektefeller. Skal du hente noen, skal du også kunne ta vare på noen. Jeg ville hatt 24-årsregel, tilknytningkrav, økonomiske krav, krav til at den parten som skal innvandre – slik Nederland gjør – der en må bestå språktest. Vi kan ikke la folk her hente analfabeter og folk uten utdannelse som ikke kan bidra.

- Vi oppfører som om vi er en stormakt, men vi er en knøttliten, verneverdig nasjon på rundt fire millioner nordmenn og rundt en million innvandrere. Det er noe med å ha litt realisme.

Jon Hustad under Det store intervjuet.

- Jon Hustad sa at innvandring ikke hadde vært noe problem om vi ikke hadde hatt en velferdsstat...

Les også Det store intervjuet med Jon Hustad

- Ja, jeg er helt enig, men jeg vil ha en velferdsstat. Det har vært en veldig godt trygghet og jeg er glad i den. Det er en del av norsk kultur, det er en del av Norge og norsk identitet, den skandinaviske velferdsmodellen, det er en del av oss. Ja, jeg vet at deler av høyresiden gjerne hadde sagt takk og farvel til velferdsstaten og byttet den med en amerikansk modell, men jeg er ikke der. Men det ligger i kortene at om en tok seg til Norge, vel vitende om at en måtte klare seg selv fra dag én, da hadde vi fått de rette folkene som ville klart seg.

Etter å ha tenkt seg om litt, kommer hun likevel frem til at kulturen uansett ville vært et problem – også uten velferdsstaten.

- Vi ville hatt kulturelle utfordringer knyttet til islam, fordi islam er i kamp med frihetsverdiene. Og dette har jo gått veldig raskt, jeg har selv sittet og måpt med tanke utviklingen til Den islamske staten. Denne utviklingen med norske jihadister viser jo at jeg på ingen måte har vært en alarmist, ingen har kunnet forutse dette med IS. Så problemet er at en gjerne kan ha velutdannede folk som er islamistiske, det er bare å gå på Høyskolen i Oslo [de hadde ekstremist-foredrag, journ.anm.] Så vi får si at en får ta verditester på folk da, før de får komme.

- Og så skal du vite at jeg har hjulpet folk som har kommet fra Pakistan, og det er folk som kommer til å bli veldig gode bidragsytere – og jeg jobber med to til. Men dette er folk som elsker Norge, og elsker frihetsverdiene og som er integrert i det allerede mens de bor i Pakistan. Deres hjerter blør over all hijaben og niqaben som er i Oslo, de er helt sjokkert. De ser hva dette handler om, de har sett fremveksten av det samme i Pakistan og hvordan det der bare har gått bakover utviklingsmessig.

Mener Oslo kan bli nye Rosengård

- Du har skrevet følgende: «Å ta sjansen på at Oslo skulle klare det ingen andre større byer i Europa har klart, nemlig å skape velfungerende byer med høy innvandrerdel, der innbyggerne samtidig samhandler bredt på tvers av nasjonalt og etnisk bakgrunn, fremstår som politisk rulett. Det vi trenger nå er politikere som tar fakta innover seg og handler konstruktivt og ansvarlig ut fra ny kunnskap.»

- Takk, dette var veldig godt formulert, sier hun og ler.

Avsnittet er hentet fra en artikkel som HRS kom med tidligere i år, som så på befolkningsutviklingen i Oslo, om hvordan «etnisk norske» allerede har blitt i mindretall i én bydel, og at det er i ferd med å skje i en håndfull andre delbydeler.

En av grafene i HRS' rapport om segregeringen i Oslo.


- Hva er problemet med det?

- Har du vært i Rosengård i Malmø? Jeg har vært der. Det er et samfunn i samfunnet. Svenske myndigheter har ingen kontroll. Der kan du leve som i din egen landsby i indre Gambia, eller klan i Somalia. De kan gjøre hva de vil med ungene, det er ingen kontroll på det. De kan gjøre hva de vil med kvinnene. Med utviklingen i Oslo får vi den type samfunn, det vil jeg ikke ha.

Fra opptøyene i Rosengård.


- Det er nå områder i Oslo jeg ikke vil gå i, delvis fordi jeg har et kjent ansikt, uten hijab, jeg ville ikke følt meg trygg. Det er mange områder i Europa jeg ikke ville reist til uten hijab.

- Skal vi slippe et etnisk delt Oslo, der dine menneskerettigheter blir radbrekket etter etnisk og religiøs identitet – for det er det som skjer - så burde innvandringen til Oslo vært stoppet for lengst, og vi burde kjørt en helt annen integreringspolitikk for å slippe denne segregeringen. Det er bare snakk om små år nå så er Groruddalen omtrent tømt for nordmenn. Det er ikke bra for de innvandrerne som bor det, for Oslo, for økonomien, for verditilstanden – og ikke minst jentene og kvinnene på innsiden.

- Alarmklokkene burde ha gått for lengst da det kom frem at blonde jenter farger håret mørkt for å slippe trakassering. Herregud, det er galskap! Og så blir det ikke ramaskrik, og så fortsetter disse «plaprer’ne» på Stortinget å snakke om integrering, integrering, integrering. Men det går ikke! Det er ingen storbyer i Europa som kan vise til en god integrering av personer fra islamsk kultur, ingen!

- Det ville blitt full oppvask

- Men nå bor det jo mange ikke-vestlige innvandrere her, det må man jo forholde seg til?

- Vi skal stille samme krav til alle borgere i Norge uansett bakgrunn om å bli en fullverdig deltaker i det norske fellesskap.

Er det ikke på grensen til barnemishandling å sette en unge i en klasse uten at den kan følge med på hva som skjer?

- Men hør nå her: Partier i Oslo vil bruke økonomiske sanksjoner når barn som er født i Norge begynner på skolen og ikke kan fullgodt norsk. Og så blir det plutselig snakk om diskriminering og rasisme når det stilles krav til innvandrere. Men hvem bryr seg om ungen? Er det ikke ungens ve og vel som skal stå i sentrum? Er det ikke på grensen til barnemishandling å sette en unge i en klasse uten at den kan følge med på hva som skjer? Hva gjør det med selvbildet til den ungen?

- Men jeg vet jo at barnevernet ville vært på døra mi umiddelbart om jeg ville sendt Ola/Kari på skolen, seks år gammel, uten norskkunnskaper. Det ville vært full oppvask.

Storhaug bruker relativt mye tid på snakke om en uheldig sirkel der barn i denne situasjonen blir tapere utenfor samfunnet, som igjen gjerne henter seg ektefeller fra utlandet, som igjen får ansvaret for å oppdra nye barn som igjen sliter med norskkunnskaper.

- Da får du for eksempel at tvangsekteskapene forsetter i 3. generasjon og 4. generasjon.

Skuffet av Hadia Tajik

- Er tvangsekteskap og omskjæring et stort problem i Norge i dag?

- Ja, et stort problem! Det er jo egentlig en skandale at halvparten av andregenerasjons pakistanske innvandrere fremdeles henter ektefelle fortrinnsvis i Pakistan.

- Skiller du ikke mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap?

- Nei, det er ingen fri sjel som inngår et arrangert ekteskap, da er du ikke en fri sjel. Er det noe du vil ha kontroll på, så er det kjærligheten og seksuallivet. I nær sagt alle kulturer drømmer folk, og har lengsler om, kjærlighet. Det er dokumentert.

- Det er ingenting som er så intenst i Pakistan som «ishq» - lidenskap. Sier du «ishq» i basaren, så ser du folk nøkker til. Filmene, poesien, musikken… Alt handler i grunn om de får hverandre til slutt eller ikke. Det var ei norskpakistansk jente som sa til meg en gang: «Når vi får høre om noen som har fått lov til å gifte seg av kjærlighet… det er det største!» Det går som ild i tørt gress. «De fikk det til!». Gud, som vi har sviktet de unge på dette her, tenk å forsvare noe så forstokket som arrangert ekteskap.

Hadia Tajik, her sammen med sin mann Stefan Heggelund.

- Der skuffet Hadja Tajik meg, jeg har veldig respekt for henne, men hun skuffet meg så durabelig da hun gikk ut og sa at det var vel så legitimt å arrangere et ekteskap, som å gifte seg av kjærlighet. Da blødde mitt hjerte. Hvordan kan hun si noe slik, med tanke på kvinneperspektivet? Egentlig bryter hun med hele grunnverdiplanet i Arbeiderpartiet. Jeg håper at Ap viste pekefingeren til henne på bakrommet etterpå, for det er et forferdelig signal å sende til de unge. Det er et svik. Hun skal være den som virkelig står opp for kjærlighetsekteskap, hun har jo fått kjærlighetsekteskapet sitt hun. Dertil med en nordmann. Nesten ingenting er mer tabubelagt.

- Og media reagerte ikke. Ingen sa «unnskyld, forsvarer du arrangert ekteskap?». Det bryter med likestilling, det bryter med likeverd, man har et marked der man rangerer mennesker på, der man sier at «du får ikke være der, men du der kan, du har mye penger og kommer fra riktig plan. Du er mørk i huden, du er nederst på stigen». Det bryter så med Ap, og jeg velger å tro at hun aldri kommer til å si noe slik igjen. Hun må ikke trekke opp stigen etter seg. Det er så mange tusen der ute som vet at de aldri får lov til å gifte seg av kjærlighet – Norge i 2014. Det var dette som førte meg inn i feltet.

Udokumentert kjønnslemlestelse

- Det er sjeldent blitt så mye oppstyr som da du var med og lage Rikets Tilstand-programmet om kjønnslemlestelse, der dere brukte skjult kamera mot imamer. Har det blitt bedre i ettertid? Det har jo vært undersøkelser som viser at problemet ikke er så stort som det har vært hevdet.

- Nei. Når man ser hvor vanskelig det er å bli kvitt en tradisjon som arrangert ekteskap, hvor dypt det griper inn kulturelt, hvordan tror du da en så dypt forankret tradisjon som kjønnslemlestelse forsvinner sånn plutselig? Det er en forutsetning for å gifte bort ei jente i Somalia og Gambia.

- Hvorfor har man ikke klart å avdekke det da?

- Fordi man ikke vil se, som hun jenta på 7 år som ble kjønnslemlestet i sin egen seng i Oslo. Hadde vi hatt helkroppundersøkelser, som må være obligatoriske for at folk ikke skal snike seg unna, hadde vi avdekket dette. Jeg tror at hvis vi får gjeninnført helkroppundersøkelsene så vil vi se at en del vil flytte fra Norge til andre europeiske land. Dette tror jeg særlig vil skje blant de dårligst integrerte somalierne.

Jeg tror politikerne er redde for å ta i det, de vet det blir støy i det offentlige rom, fra talspersoner, kulturrelalativistene i akademia, sosialantropologene. Overgrep, stigmatisering…

- Er dette noe du tror eller noe du har faktisk har sett eksempler på?

- Vi vet jo ikke, for vi ser jo ikke etter. Vi kuttet ut undersøkelsen for dette i 1993, mot barneombudet Trond Viggos vilje, barnelegeforeningens vilje. Grunnen var Bjugn-skandalen, og det var nettopp da den somaliske innvandringen begynte å skyte fart i Norge. Jeg tror politikerne er redde for å ta i det, de vet det blir støy i det offentlige rom, fra talspersoner, kulturrelativistene i akademia, sosialantropologene. Overgrep, stigmatisering… Jeg ser det for meg, man kan bare skissere hele mediebildet før det kommer, med journalister som står der med mikrofoner og nikker, uten å sette seg inn i hva disse undersøkelsene går ut på, at vi hadde det før og at det aldri var et problem.


- Det vonde er at vi ikke vet noe, vi kan bare anslå basert på kunnskap. Men det har kommet anslag fra Nederland med folk som har jobbet i felten der, som har anslått at omtrent 80 prosent av somalierne fortsatte med det, det er et sinnssykt høyt anslag. Vi har nå omtrent 15000 jenter i Norge i risikosonen. Jeg tror minimum 50 prosent av dem som kommer fra høyrisikoland blir lemlestet. Men jeg vet det ikke – og det gjør heller ingen på Stortinget, for de vil ikke vite, og det er det som er skammen i landet vårt. Hvorfor tas ikke dette mer alvorlig?

- Mye «plapper» og litt lite realpolitisk handling

- Men kan det ikke hende at det har blitt bedre etter den store debatten?

- Jeg regner i alle fall med at noen er reddet, det er jeg sikker på, men vi vet ikke hvor mange. Det er ingen europeiske land som har et så høyt fokus på kjønnslemlestelse som Norge, nettopp på grunn av de avsløringene og påfølgende handlingsplaner, men det er vel mye «plapper» og alt for lite realpolitisk handling.

- Og det er jo litt absurd: HRS får berettiget mistanke om at noen har blitt kjønnslemlestet, vi melder det til politiet, jenta blir undersøkt – og det viser seg å stemme. Så sier familien: «Oi, har det skjedd? Nei, det visste vi ikke, det må ha skjedd bak vår rygg», og så sier politiet at de ikke kan reise tiltale.

Jeg har møtt folk som har beskrevet hvordan det var, og jeg tror jeg heller hadde valgt en kule i hodet enn å bli utsatt for noe slik.

- Hvem skal man reise tiltale mot om man ikke vet hvem som står bak?

- Hvis politiet mener at de ikke har et lovverk som fungerer godt nok, så må man endre lovverket. Nå har vi et forslag til ny lov som vi har spilt inn til regjeringen, der vi vil ansvarliggjøre foreldrene som, hvis dette skulle skjedd «bak ryggen deres», åpenbart ikke har gitt barnet forsvarlig beskyttelse.

- Kjønnslemlestelse er det aller verste, det er nesten verre enn æresdrap… Jeg vet ikke om det er mulig å sidestille, men de smertene det er … Jeg har møtt folk som har beskrevet hvordan det var, og jeg tror jeg heller hadde valgt en kule i hodet enn å bli utsatt for noe slik.

Trusler om æresdrap

Pendelen i samtalen svinger inn på æresdrap. Også dette er et tema der statistikken er usikker. Det har vært eksempler på at folk har blitt drept i hjemlandet, og det har også vært noen svært tragiske hendelser i Norge, men Storhaug tror ikke dette er spesielt akseptert her i landet.

- Men ei pakistansk jente kom bort til meg og sa: «Du er klar over at foreldrene våre bruker både Rahial Iqbal-saken og Kalbakken-drapene mot oss? De sier følgende: ‘Der ser du hvordan det går om du ikke gifter deg med den vi vil’.» Da spør jeg om de virkelig gjør det, og om det er vanlig. Hun svarer: «Ja». Altså, jeg vet ikke, men slike kommentarer kommer.

Norge er en knøttliten nasjon i denne verden, og det er selvsagt begrenset hvor mange vi kan ta imot.

Likeverd og utestengelse?

Vi tar et stort hopp i samtalen.

- HRS har som mantra at dere «mener at de verdimessige bærebjelker i vårt demokrati er likeverd mellom mennesker uansett etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet». Hvordan passer det sammen med uttalelser om at «innvandringen fra Somalia kan ikke fortsette»?

- Det går, i Jon Hustad-ånd, i at finansielt går det ikke opp. Det er ikke bærekraft i innvandringen fra Somalia, verken verdimessig eller kulturelt. Og så er det det at Norge er en knøttliten nasjon i denne verden, og det er selvsagt begrenset hvor mange vi kan ta imot.

- I og med at innvandringen fra Somalia er folk som ikke har behov for politisk beskyttelse, altså den innvandringen som vi har i dag. De som kom på 80-tallet var en helt annen type, der har du Suaad Abdi Farah som stod frem om kjønnslemlestelse, hun er sykepleier i Vestby – nabo av Karita Bekkemellem. Godt integrert verdimessig, hun var politisk flyktning. I dag har vi en asylinnvandring som ikke er bærekraftig, derfor må den stoppes, det gir ingen mening å ha den typen innvandring. Heller ikke for de somalierne som bor her, for det blir bare mer og mer somaliske miljøer her som holder hverandre nede i somalisk tradisjon og kultur.

Skremmes av somalisk utvikling

Storhaug mener i utgangspunktet at det er hele asylinstituttet som må legges ned, men bruker likevel somalierne som eksempel.

- Den somaliske innvandringen har blitt så høy, de har nå passert 36.000 i Norge, og er dermed den største ikke-vestlige gruppen, og de fortsetter å hente nye ektefeller, familiegjenforeninger og så videre. Og vi vet at unger kommer hit som ikke er barna deres. Og selv om de ikke har behov for beskyttelse, er de nå den nest høyeste asylgruppen. Hele poenget med asyl var politisk beskyttelse, nå er det økonomisk innvandring av folk der de fleste ikke klarer å bli en bidragsyter. I tillegg har de med seg verdier som ikke er kompatible med norske verdier.

- Når du hører hvordan somaliere snakker i dag, du vil ikke tro det. Hvordan de trikser med trygder og doble identiteter og klarer å få seg pass i andre europeiske land og turnerer unger rundt for å hente ut trygder og….

- Jeg synes beskrivelsen din høres ut som noen som er ganske ressurssterke?

- Ja, det er akkurat det vi har forstått, de er jævelig ressurssterke! Fy fader, de er handlekraftige! Man forbinder dem jo gjerne med et kaht-tyggende folk, mannfolka sitter på cafeer nede på Grønland, der dealingen er åpen på gatehjørnene, og en forbinder de med noen som sitter på rumpa og ikke jobber. Men dæven døtte som de har laget systemer og har kontroll på ting; hvordan de skal klare å huske på de ulike identitetene og navnene… De er jo kjent for å være et arbeidende folk på Afrikas horn.

- Men ikke her?

- Nei, hvorfor skal de gidde det? NAV-støtten for enslige med mange barn er høy. Hvorfor skal du jobbe da?

Uoffisielt flerkoneri?

Dette med enslige kvinner med mange barn er noe som ifølge Storhaug ikke er så uvanlig grunnet uoffisielt flerkoneri, der en formelt er skilt etter norsk lov, men ikke etter sharia.

- Vi vet ikke hvor mange det er snakk om, men flerkoneri er utbredt, særlig blant somaliere. Det ser du på trygde- og skilsmissestatistikkene, med enslige mødre som fortsetter å føde barn. Og at tradisjonsbundne somaliske kvinner føder barn utenfor ekteskapet, det tror vi ikke på. NAV-ansatte forteller oss at når de konfronteres med det, så sier de at «det var en glipp, jeg hadde sex med eksen» eller «jeg vet ikke hvem faren er». Det synes jeg også er litt spesielt.

- Jeg har tenkt mye på dette med flerkoneri og at de fortsetter å få barn, og der møter vi oss selv i døra, for jeg er veldig glad for at det ikke er ulovlig å ha sex utenfor ekteskapet i Norge, så hvordan skal vi stoppe det? Jeg har ikke noe klart svar, og det irriterer meg, for i HRS skal vi ha løsninger på problemene vi påpeker, og dette har vi slitt med i mange år. Eksempelvis hvis vi setter tak på at en familie kan kun få barnetrygd til tre barn, vel, hva hjelper det når en mann kan ha tre barn med hver  av de ti konene?

Koblingen til Breivik

- Du snakket for litt siden om utfordringene med ikke-vestlig innvandring til Europa, og noen har anklaget deg for å ha noe av det samme tankegodset som Anders Behring Breivik. Hva tenker du om det?

- Jeg har aldri lest Breiviks manifest, og jeg tror jeg aldri kommer til å gjøre det. Det var en kamerat som var veldig lykkelig for at verken jeg eller HRS var nevnt der… Men jeg synes det er veldig nedrig å sammenligne Breivik med menneskerettighetsaktivisters argumenter om å sikre jenter med mørk hud menneskerettigheter. Det er så absurd at jeg ikke klarer å være med på på. Da bør kritikerne heller gå i sine egne sømmer og se hva de selv har gjort for å løfte frem de største menneskerettighetsmessige problemene vi har i Norge i dag. Det er ingen problemer som er større menneskerettighetsutfordringer enn tradisjonsbundne overgrep mot jenter fra Afrika og Asia.

Storhaug vil ikke forholde seg til sammenligningen.


- Jeg snakket med Lars Gule, og han var klar på at du ikke var noen klassisk rasist, men han var fly forbannet for at dere lot rasister komme til orde, og viste til svenske Julia Caesar som hadde fått noe på trykk på deres nettsider. Dere i HRS begynte jo deres kamp for kvinners rettigheter, så hvordan har dette dreid seg til å bli mer inn på islamkritikk?

Lars Gule.

Les også Det store intervjuet med Lars Gule.

-  Fordi islam er et voksende problem, det har en jo sett med IS og også unge konvertitter som drar nedover for å massakrere i Allahs navn. Vi ser det likeledes blant flere og flere unge studerende som drømmer om et shariastyrt Norge, det samme gjør de fleste moskeers ledere. Når det gjelder Lars Gule så tror jeg han skal senke skuldrene litt og rydde opp i eget reir. Det er en grunn til at han blir utestengt i den ene nettdebatten etter den andre. Han oppfører seg så rabiat innimellom at jeg må rygge to skritt tilbake og se meg rundt. Eksploderer det snart her nå? Jeg vet ikke hvorfor den mannen er så sint, men han er forferdelig sint.

- Du kan virke litt sint innimellom du også?

- Nei, eller jo, jeg kan bli opprørt på vegne av andre som blir utsatt for overgrep, men å gå til de grader på personangrep som han gjør på meg, begynner jeg å bli mektig lei av.

- Julia Caesars artikler publiserer vi ikke på rights.no lenger, det er ganske lenge siden. Den artikkelen det refereres til hadde jeg ikke lest, før etter 22. juli og den ble løftet frem. Jeg kjente ikke til den artikkelen. Den skulle ikke blitt publisert, sånn er det, det er ikke mer å si. Ok, én feil, dere fant én feil i løpet av 14 år, skrevet av en ekstern skribent i Sverige. Og så kommer Antirasistisk senter og sier at «de får andre til å si det for dem, for egentlig er de rasister, men så slipper de å si det selv». Jeg orker ikke å være med på slike konspirasjoner.

For og mot ytringsfrihet?

- Hvor enkelt er det å være konsekvent? Du har både vært veldig for ytringsfrihet, og mot forslag om straffeforfølgelse av temaer som religionskritikk i England. Samtidig er du irritert på regjeringen for at de ikke stopper predikanter som kommer til Norge for å snakke om jihad og lignende. Da står du jo på begge sider av saken i en prinsipiell debatt?

- Dette står jeg veldig fast ved. Å kritisere påståtte hellige tekster, guder og profeter… om vi ikke hadde gjort det, hadde ikke du og jeg sittet her i dag. Det har ligget til grunn for fremveksten av det frie, gode norske samfunnet. Ingen vil løfte på et øyelokk om man sier noe om kristendommen. Og så vet vi at det har utbredt seg en selvsensur når det gjelder islam, for man er redd for å få kappet hodet av seg om man sier eller tegner sånn og sånn. Dette er faktisk blitt så reelt at det er sant. Det kan skje hvor som helst i Norge nå, at man blir utsatt for en personlig terroraksjon. Det er jo grunnen til den økte terrorberedskapen i sommer.

Hvorfor det er greit å si at homofile skal kastes utfor stup og at vantro skal få strupen skåret over hvis de ikke konverterer til islam?

- Men å la folk å komme til Norge og stå på scener her, inkludert på Høyskolen i Oslo – som har et forklaringsproblem – og predikere at homofile skal drepes og så videre… Det er hatutsagn, og også oppfordring til vold innimellom, og det synes jeg ikke man skal promotere i Norge. En må gjerne skrike sin vrede om det ene og andre, men å snakke om menneskegrupper som verdt å ta livet av, det har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Ingenting.

- Det er også grunnen til at andre land i vesten også sier nei til at de skal få lov til å stå på scenen i sine land. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke får på plass et slikt tiltak. Jeg forstår ikke hvorfor noen stortingspolitikere ikke tar et dokument 8-forslag [representantforslag, journ.anm.] på det, for da vil jeg gjerne se hvem som vil at predikanter skal komme til Norge for å oppfordre til å kaste homofile utenfor stup og sånn. Synes de det er greit? Hva er forklaringen til Trine Skei Grande, som er superliberalist? Kan ikke vi få høre hennes forklaring på hvorfor det er greit å si at homofile skal kastes utfor stup og at vantro skal få strupen skåret over hvis de ikke konverterer til islam? Er det greit å si? Hvorfor er det greit å si?

Generalisering av 1,5 milliarder mennesker

- Men er du litt generaliserende innimellom? Det er noe sånn som halvannen milliard muslimer i verden, og det er langt fra noen homogen gruppe, og mange kaller seg i tillegg for ikke-troende muslimer. Er det ikke litt skummelt å snakke om islam og muslimer som en enhet?

- Det er islam, det er ideologi vi kritiserer. Jeg løftet frem Hadia Tajik i sta. Hun påstår fortsatt at hun er muslim. Greit, jeg bryr meg ikke om hun er muslim eller ikke. Jeg ser på hvilke verdier hun promoterer. Hvilke handlinger hun står for. Jeg tror absolutt det er stort sannsynlighet for at hun blir statsminister en dag, og det har jeg ingen problemer med så lenge hun løfter frem de rette verdiene. Så kan hun si at hun spiser mest tikka masala eller pinnekjøtt, det bryr meg ikke.

Ofre etter at Taliban angrep en skole i Pakistan.


- Det jeg er opptatt av er at vi kritiserer islam, ideologi og ideer, og er veldig opptatt av at de første ofrene for islams mørke sider er muslimene selv, og det gjelder verden over – bare se på skolemassakren. Taliban drepte ikke noen europeiske på tur i talibanland, de drepte muslimske barn.

Mener Muhammeds liv er problemet

En av de store debattene er hva som egentlig er islam og hvordan islam tolkes. Det snakkes om at noen tolker Koranen «feil». Ekstremisters tolkning er én ting, men som i kristendommen er det uenigheter.

- Hvem som tolker islam er vel litt avgjørende? Det er vel litt enkelt å sette likhetstrekk mellom islam og kjønnslemlestelse?

- Shafi-skolen påbyr det, de tre andre retningene i summiislam anbefaler det. Vi har et problem der også, fordi profeten ikke tok avstand fra kjønnslemlestelse av jenter. Det er kulturelt betinget, og så har islam vært med på å forsterke det. Men skal jeg svare ærlig nå?

- Det pleier å være en fordel.

- Islam sitt store problem er det livet Mohammed levde, fordi han anses som det beste eksempelet som noen sinne har levd. Tragedien er at Mohammed skapte verdens første ummah, det muslimske fellesskapet der han var både juridisk, religiøs og militær leder. Koranen som skal være Allahs ord, uforanderlige til evig tid, som har versene som oppfordrer til drap på vantro, kvinners underordnede posisjon, færre rettigheter og med hans liv – som da skal følges – da står vi med et stort problem.

Men også Bibelen, og da særlig gamletestamentet, har en lignende passasjer om drap, hevn, adlydelse og lignende..

- Jeg har jo aldri vært kristen, men jeg har forstått at jeg er et produkt av kristen kultur, og jeg er utrolig glad for Jesus, og det elsker jo de kristne å høre fra meg. Grunnen er at Jesus avskaffet Moselover, men Muhammed stadfestet den. Jeg skal gi et eksempel:

Hun trekker frem et eksempel med at i Bibelen kan man lese om at «den som ikke har syndet kan kaste den første sten». I Islam har du den samme fortellingen, som ender med at en kvinne steines.

- Kai Sørlander sa det veldig tankevekkende: Se for deg Buddha, Sokrates, Muhammed og Jesus. Hvem andre enn Muhammed kan man forestille seg at kan ta til orde for å steine en kvinne til døde?

Jeg har knapt mottatt noen trusler i livet mitt, knapt noe å snakke om i det hele tatt.

Ikke populære utsagn

- Ting som du sier nå, og som du har sagt før, er jo ganske provoserende for mange: Hvor mange trusler har du hengende over deg?

- Nei, veldig, veldig, veldig lite.

- Vi hadde jo en journalist som ble drapstruet for en spillanmeldelse en gang…

- Sånn har jeg det ikke. Jeg har bare ett overfall bak meg, og det vet jeg ikke hvem var, men tror at båndene gikk mot «voldsvenstre». Ellers har jeg knapt mottatt noen trusler i livet mitt, knapt noe å snakke om i det hele tatt. De mest rasende telefonene jeg fikk var da jeg omtalte Ahmadiyya som muslimer, da ringte sunnipakistanske muslimer meg og skjelte meg ut. Jeg vet ikke hva som foregår i krokene, men jeg merker meg at myndighetene passer litt på, men jeg skal si ifra om det er noe jeg mener er av offentlig interesse.

I konflikt med TV 2

En av de løse trådene i Sorhaugs liv er det som skjedde i etterkant av Rikets Tilstand-avsløringene i TV 2.

- Du jobbet jo tett med TV 2 og Gerhard Helskog i Kadra-saken, og plutselig ble dere sittende på hver sin side av bordet. Hva skjedde der?

For første gang i intervjuet tar Storhaug seg en lang tenkepause og ler litt brydd.

- Kan jeg si det på følgende måte: Jeg tror ikke alle var like glad for at hele greia var min idé. Kan vi ikke si det slik? Så kan jeg legge til at det er litt spesielt at det fra den redaksjonen har det kommet ulike versjoner av hvordan ideen kom på bordet. Det har vært én til Skup-konferansen, én til Dagbladet og så har jeg satt opp på min CV at det var min idé.

- Men også i forhold til Kadra ble det jo litt skjæring?

- Det må du spørre Kadra om, for det hadde aldri falt et vondt ord mellom oss. Tvert om. Den siste samtalen jeg hadde med Kadra var en måned etter programmet, da følte jo hun en lojalitetskonflikt i forbindelse med den striden, og da sa jeg til henne i at «du må velge TV 2 fordi de har ressursene, du må ikke velge meg, det er de som kan hjelpe deg videre i livet ditt». Så har jeg hørt mang et rykte etterpå. Hva motiver kan være, blir bare spekulasjoner.

Litt om Frp og Jonas Gahr Støre

Storhaug har i utgangspunktet en tro på at den økonomiske smellen som nå har kommet, og de nye rapportene, vil gjøre at den nye regjeringen kommer med nye tiltak for å stramme til asylpolitikken. Frp har typisk vært partiet som har kjempet kampen, men for ikke lenge siden sa Venstre at det var Ap som sto for den mest restriktive innvandringspolitikken i Norge.

- Det lille du sa om Støre tidligere var ikke så positivt, men hva tenker du både om jobben Frp har gjort i regjering og om Støre?

Ap-leder Jonas Gahr Støre i vandrehallen på Stortinget.


- Jeg vil tro at Støre vil gå til valg i 2017 med en mer restriktiv innvandringspolitikk. Realitetene har innhentet Ap-ledelsen for lengst. Jens Stoltenberg hadde et mantra i mange år. Han sa at «innvandringen er en kulturell, sosial og økonomisk berikelse». Så kom Finansavisen med tallene sine, og neste gang jeg hører ham si dette har han endret ett ord: «Innvandringen er en kulturell, sosial og politisk berikelse». Ups! Stoltenberg ville jo stramme inn mye mer enn han fikk til, og noe fikk de jo til i andre periode da kjøttvekta slo om med SV som ble mindre, men Ap er et statsbærende parti. De kan tall, og det er umulig for meg å tro noe annet enn at Støre er realist på dette feltet. Han skal tross alt videreføre en velferdsstat.

- Det med karikaturstriden henger igjen veldig, for jeg opplevde at han sviktet en grunnpilar i demokratiet vårt, nemlig ytringsfriheten. Og var det noe eksempelvis Vebjørn Selbekk trengte, så var det jo støtte, og når et menneske blir utsatt for det han ble utsatt for, da blir jeg på gråten. Over 50 drapstrusler og mannen går i gulvet fysisk, og de gir ham ingenting, tvert om heller de bensin på bålet. Og så må han ta seg en realitetssjekk med «det nye vi», jeg har ikke noe særlig tro på det vi-et der.

- Venstre mente at Frp nå var snillere i asylpolitikken enn Ap. Oppfatter du Ap som strengere enn Frp?

- Nei, altså… Jeg har lenge ment at det triste har vært at gjennom nesten hele 2000-tallet har det vært flertall på Stortinget for en ny politikk i tråd med folkets vilje, for omtrent tre fjerdedeler vil begrense den ikke-vestlige innvandringen. Det har vært flertall via Ap og Frp. Det er et demokratisk problem at vi har hatt et flertall for en innstramming, men ikke fått det på grunn av partipolitisk spill.

Storhaug har et juleønske til Erna Solberg.

Juleønske til Erna

- Mitt håp nå er at Høyre bestemmer seg: «Yes, nå strammer vi til og kjører en mer bærekraftig innvandring!» Da trenger de ikke å gå til Venstre og KrF, som kommer til å si «nei, for vi er så humane», så mye for den humanismen…. Men da kan Erna og Siv gå til Stortinget, og da får de flertall fra Arbeiderpartiet.

- Det er mitt juleønske, Erna. Hører du? Gjør det! Du har folket i ryggen! Jeg har hørt at det er mye mer realisme i Høyre rundt innvandringspolitikk nå enn da hun var kommunalminister, så la oss håpe at det er sant. Det handler om Brockmann-utvalget, perspektivmeldingen og «Finansavisen skråstrek godkjent av SSB». Om de ikke gjør det, gir de Ap en vinnersak i 2017.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere