RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Arne Grieg Riisnæs

- Det er som å kjøre rundt i en film

Sist oppdatert:
Anne Kristin Sydnes er hjemme fra Haiti med sterke inntrykk og tanker om veien videre etter jordskjelvkatastrofen.

OSLO (Nettavisen): Hjelpearbeidet i katastroferammede Haiti går nå gradvis over i en ny fase. Etter akuttfasen er det sår som bokstavelig talt skal leges, det er traumer som skal bearbeides og et samfunn som skal bygges opp igjen.

Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, kom denne uken hjem fra Haiti med mange og sterke inntrykk fra Port-au-Prince og fattigstrøkene Cité Soleil og Bel Air.

Nettavisen snakket med henne om det hun opplevde og om hva slags framtid som venter Haiti etter jordskjelvet.

Se de store bildene: Livet etter jordskjelvet

- Vil ta måneder og år
- Det første, livreddende arbeidet tar en periode, men så er det den neste fasen, som i dette tilfellet vil ta måneder og år. Haiti trenger hjelp i lang tid framover, og det tror jeg de vil få. Jeg er ganske overbevist om at dette ikke vil stoppe med den første nødhjelpen, og jeg håper det kan bli et vendepunkt for Haiti, sier hun.

- Alle er traumatisert
Sydnes forteller at Kirkens Nødhjelp, som har jobbet i Haiti i mer enn 20 år, nå trapper opp innsatsen i samarbeid med lokale partnere, blant dem den brasilianske organisasjonen Viva Rio. Innsatsen har to bærebjelker: Det er vann, sanitær og hygiene på den ene siden, og det er beskyttelse av kvinner og barn og psykososialt arbeid på den andre.

- Alle er traumatisert. Du kan treffe på mennesker som er ekstremt satt ut og de som vandrer apatisk rundt. Men samtidig gjør det inntrykk å se en veldig mobilisering hos folk, sier Sydnes.

- Det kommer til å ta ufattelig lang tid å bygge opp Haiti igjen. Det er så mye som ligger i grus. Men det er store menneskelige ressurser å bygge på, legger hun til.

Også hjelpearbeidere trenger hjelp
Sydnes sier jordskjelvet har vært en ufattelig erfaring, også for hjelpearbeiderne i Haiti.

- Jeg møtte representanter for alle våre lokale partnere. Nå trenger også de hjelp. Deres kontorer ligger i ruiner. Mange har opplevd å miste husene sine eller miste nære slektninger eller venner. Det er et veldig behov for hjelp utenfra, kanskje større enn vi har sett ved noen annen katastrofe.

Trekker veksler på Rio-erfaring
- Hvem er Kirkens Nødhjelps samarbeidspartnere i Haiti?

- Dels jobber vi med kirkenettverk, dels med grasrotorganisasjoner som jobber i slummen, slik som Cité Soleil og Bel Air. Dette er store fattigområder i Port-au-Prince. Det er i Bel Air vi samarbeider med brasilianske Viva Rio. De bygger på sine erfaringer fra slummen i Rio, noe som kommer godt med her.

Sydnes forteller at Kirkens Nødhjelp sender folk som skal støtte og veilede lederne i disse organisasjonene. Akkurat nå er et nytt team med ti nordmenn på vei. Dette handler om å hjelpe hjelperne, og ifølge Sydnes er det stort behov for kompetanse. Det kan være diakoner, prester, sykepleiere, sosionomer som kan støtte pastorene, prestene og psykologene i det nettverket Kirkens Nødhjelp har i Haiti.

Mangler en grav å gå til
- Det psykososiale arbeidet vil pågå i lang tid. Veldig mange har opplevd å miste sine. Mange savner sine nærmeste. De er ikke gravd ut eller er ikke identifisert, så folk går i uvisshet. Mange er begravd i massegraver uten å få det som folk oppfatter som en verdig begravelse. Over alt brennes det søppel. Det er en forferdelig forurensning i byen, og det kommer rapporter om at det også brennes lik. Å miste sine nærmeste på denne måten, uten å få ta en verdig avskjed er utrolig traumatisk. Haitianerne er et veldig religiøst folk med tradisjoner for hvordan de gravlegger sine og i forhold til å besøke gravsteder. Det gjør de på faste dager, og de har et mer aktivt forhold til sine døde enn det vi er vant med, forteller hun.

Frykter menneskehandel
En annen stor utfordring, ifølge Sydnes, er barn som forsvinner.

- Det er mye angst knyttet til det. Det har blant annet kommet rapporter om folk som sitter utenfor poliklinikker og helsestasjoner der de noterer seg når barn kommer uten følge, og etterpå forsvinner barna. Det er et utrolig viktig arbeid som pågår med å identifisere de barna som er alene, slik at de ikke utsettes for nye overgrep, blir solgt eller tatt som sexslaver. Det er mye menneskehandel i dette området fra før. Noe av det vi konkret støtter er arbeidet med å aktivisere barn og unge i slummen. Viva Rio er flinke til dette. De samler barn og unge til musikk og dans, så får de et rødt bånd rundt armen, og det er viktig, for da blir de samtidig registrert. Så får vi høre noe om deres livssituasjon. Slike tiltak må opp i en massiv skala, sier Sydnes.

Hun og reisefølget fra Norge tilbrakte tre dager i Port-au-Prince. Som alle andre sov de ute. På sanitærsiden bidrar Kirkens Nødhjelp blant annet med rent vann og latriner.

Se de store bildene: Livet etter jordskjelvet

Bygger latriner og distribuerer vann
- Sanitærforhold er veldig viktig, og så kommer dette med beskyttelse inn og planleggingen av teltleire. Hvor langt må kvinner og barn gå for å komme seg på toalettet eller hente vann? Hvordan er det med belysningen? Det er mange ting å tenke på.

Via Viva Rio kjører Kirkens Nødhjelp ut vann på fem steder i Port-au-Prince og bygger 100 latriner i mindre leire. Minst like viktig er at man lokalt får opplæring i å lage latriner. Videre er det satt opp 80 telt i Ble Air, og 500 nye telt er på vei. Kirkens Nødhjelp har fått 10 millioner kroner fra Utenriksdepartementet til Haiti-arbeidet og har selv samlet inn over 22 millioner kroner så langt. Den første flylasten på 45 tonn er på plass og et nytt fly med hjelpesending går om kort tid.

- Som å kjøre rundt i en film
- Hva gjorde mest inntrykk på deg når du var der?

- Det gir en helt uvirkelig følelse å kjøre rundt i Port-au-Prince. Det er som å kjøre rundt i en film. Så mange hus har rast ned. Det er utrolig massivt. Omfanget av ødeleggelsene gjør et veldig inntrykk. Så er det alle enkeltskjebnene. I Bel Air snakket vi med en far som hadde skadet hånden sin. Han var blitt avvist på sykehuset, for det var en finger som var brukket eller knust, og han ble ikke prioritert. Men denne mannen hadde ansvaret for et lite spedbarn. Moren var trolig død. Han var redd han ikke kunne ta seg av barnet om han ikke fikk legebehandling.

- Kan bli et vendepunkt
- Kan Haiti komme seg på fote igjen?

- Jeg håper denne katastrofen og den mobiliseringen vi nå ser kan være begynnelsen på noe nytt for Haiti. Dette er et land som har vært mishandlet og ignorert av det internasjonale samfunn lenge. Man blir rasende når man står der i ruinene og vet at fattigdommen og sårbarheten var så stor. Så har det også vært et land med elendig styring. Haiti har ikke bare vært styrt av diktatorer, men også de dårligste diktatorene. Men nå ser vi en mobilisering jeg tror ikke vil stoppe så lett, sier hun.

Gikk i fem dager med brukket bein
Inne i et telt hos Vivo Rio traff Sydnes Ivonne Josette som hadde brukket beinet på flere steder da huset hun bodde i raste sammen. Hun hadde gått med skadene i fem dager før hun fikk legebehandling. Nå var beinet gipset. Med det gipsede beinet var det ikke mye Ivonne kunne gjøre, men hun var glad for at hun og familien hadde fått et skikkelig telt å bo i, forteller Sydnes.

- Men bekymringene var der. Man kan jo tenke seg: Bare det å komme seg til toalettet, faren for koldbrann, i det hele tatt behovet for oppfølging. Vi spurte henne, ”Hvordan ser du på framtiden?”. ”Det er det bare Gud som vet”, svarte hun.

Haitianerne mobiliserer
I løpet av dagene Sydnes tilbrakte i det jordskjelvrammede landet så hun ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene, men også hvordan haitianerne selv mobiliserte for å klare denne situasjonen. Blant annet hvordan det dukker opp lokale, enkle markeder med handel og hvordan åpne plasser fylles opp med improviserte telt der folk etter beste evne forsøker å skape seg et hjem fordi de ikke lenger har eller kan bo i husene sine.

- Vi snakket med en familie. De var mange, men nå var flere av de voksne og ungdommene ute. Vi spurte hvor de var og fikk beskjed om at de var ute for å skaffe inntekter, få tak i noe ekstra mat eller se hva de ellers kunne gjøre for familien, forteller hun.

- De fattige i Port-au-Prince er vant til at hver dag er en kamp. I en situasjon som denne har de en overlevelsesevne som imponerer, sier Anne Kristin Sydnes.

Se de store bildene: Livet etter jordskjelvet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere