RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix

- Det er uakseptabelt

KrF-politiker reagerer på at Ketil Bjørnstads far var uten mat og drikke i en uke før han døde.

I en gripende kronikk i Aftenposten torsdag, skriver forfatter Ketil Bjørnstad om sin fars siste dager på et sykehjem i Oslo.

«For ett år siden døde far. I dødsannonsen sto det at han sovnet stille inn. Det sto ikke at han faktisk både sultet og tørstet i hjel», skriver forfatteren.

- Skjedde noe veldig galt
- Siden far døde for ett år siden har jeg gått og kvernet på det som skjedde den gangen, og har følt at det som skjedde var veldig galt og opprivende, sier Bjørnstad til Nettavisen.

Faren hadde hatt flere mindre slag, og fikk tilbud om å bli kjørt til sykehus for intravenøst og hjelp til å komme seg, eller bli på sykehjemmet som han bodde på i Oslo - og bli pleiet der.

«Far nikket til det siste forslaget. Å bli værende. Å bli pleiet. Det verken han eller broren min og jeg visste, var at pleie, på dette stadiet av livet, betydde at de ansvarlige på sykehjemmet kuttet all næringstilførsel fra det øyeblikket far hadde samtykket. Han fikk verken et glass vann, intravenøs væske eller annen næring i den lange uken det gikk fra beslutningen var tatt til han døde», skriver Bjørnstad i kronikken.

Han beskriver farens siste uke som «marerittuke».

- Jeg var aldri trygg på at han hadde gitt seg hen. Man følte at man langsomt og sikkert drepte et menneske, sier han.

Les også: - Min far sultet og tørstet i hjel

- Det er uakseptabelt
Historien til Bjørnstad får KrF-politiker Laila Dåvøy, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, til å reagere.

- Jeg er gammel sykepleier og har jo stelt mange døende og har vært til stede, og det er klart at det kanskje kommer noen timer og dager før døden hvor man ikke orker å ta til seg noe, men man skal jo likevel prøve så lenge en pasient klarer å svelge og drikke, sier Dåvøy til Nettavisen.

Dåvøy sier det er uakseptabelt dersom det stemmer at all næringstilførsel ble kuttet, selv om man ikke ønsket det.

- At han som pårørende ikke er blitt informert, det er en av tingene. Det andre er at han påstår at faren ikke fikk en god nok behandling, at han egentlig ville hatt mat og drikke og ikke fikk det. Det er jo helt umulig for meg å gå inn i det å si om det er rett eller feil, men om det er riktig, er det uakseptabelt, sier hun bestemt.

- Det er veldig vondt
Hun påpeker samtidig at en døende person ikke skal tvinges til å ta til seg næring.

- Du skal ikke tvinges. Det er etiske retningslinjer og regler for hvordan dette skal håndteres, sier Dåvøy.

KrF-politikeren synes det er trist at Bjørnstad sitter igjen med en slike tanker etter farens død.

- Det er veldig vondt å sitte igjen å føle det at faren ikke har fått god nok pleie. Det må være forferdelig vondt, sier hun, og legger til:

- Jeg blir veldig, veldig bekymret. Det er for lite kompetanse i helsesektoren om dette, når det gjelder pleie og stell av døende. Vi trenger mer kompetanse. Det må være fagfolk som er til stede og håndterer dette, sykepleiere eller hjelpepleiere, og de må få oppfølging, sier hun.

- Uke høres mye ut
Dåvøy reagerer spesielt på at Bjørnstads far var uten mat og drikke så lenge.

- En uke høres mye ut, sier hun til Nettavisen.

Hun snakker ut fra erfaring, både som sykepleier og pårørende.

- Det er enkelte som sier de siste par døgnene at «Jeg klarer ikke å spise mer. Trenger jeg spise så mye? Jeg skal jo dø». Klarer du ikke må du få slippe når du går inn i den helt siste fasen, men da må de pårørende informeres, sier Dåvøy.

Dåvøy sier det kan være viktig med fuktighet helt til det siste.

- Så lenge pasienten kan svelge, så er det ofte lindrende. Det er i alle fall veldig godt å få fuktighet inn i munnen, og at du hele tiden sørger for å fukte leppene. Og det er det mange som klarer helt til det siste. Her er det alle mulige kategorier, men la pasientene være med på å ta avgjørelsen selv, sier hun.

- Skal være verdighet
Verdighet er viktig, påpeker Dåvøy.

- Det skal være verdighet på slutten av livet, og medbestemmelsesrett. Om pasienten ikke kan gjøre valg selv, må de pårørende informeres og sammen med fagfolk kan de bli enige om hva som er best. Men å avslutte å gi næring uten å informere de pårørende, er brudd på retningslinjene, sier hun.

Dåvøy synes det er flott at vi får fram slike eksempler.

- Man må tørre å snakke om det, og man må ha åpenhet om den siste fasen. Det er derfor utrolig viktig å ta opp det han gjør nå. Det er utrolig viktig for helsesektoren at pasienter og pårørende forteller om sine erfaringer, sier hun, og fortsetter:

- Fagfolkene må være mer lydhøre overfor erfaringer fra pasienter og pårørende.

Tar det til Stortinget
I forrige uke meldte NRK at pasienter dør alene på norske sykehus. Nå jobber Dåvøy med et representantforslag til Stortinget om temaet.

- Der vil vi kreve at det er helt klare retningslinjer for døende, for eksempel at ingen skal ligge alene. Vi vil også vise til at etiske retningslinjer må brukes, at verdighetsgarantien skal oppfylles og at man individuelt må tilpasse hjelpen i sluttfasen når det gjelder næring, sier Dåvøy, og legger til:

- Var det noe jeg lærte på sykepleierhøyskolen, var det at når døden nærmer seg, så er det ingen som skal ligge alene. Da går du ikke ut, da sitter du der. Det er hjerteskjærende om noen skal dø alene, sier hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere