RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
TRYGT HJEMME: Jan Paulsen fra Skien, som jobber i Libya, er glad for å være hjemme etter å ha vært fanget i det urolige landet i snart to uker.
TRYGT HJEMME: Jan Paulsen fra Skien, som jobber i Libya, er glad for å være hjemme etter å ha vært fanget i det urolige landet i snart to uker. Foto: Inge Fjelddalen (TELEMARKSAVISA)

- Det har vært et helvete

Jan Paulsen (61) er hjemme fra Libya. Han var fanget i over en uke.

I Libya så han Gaddafivennlige offiserer bli skutt på åpen gate, skriver Telemarksavisa.

Paulsen kom hjem til Bakken i Skien natt til i tirsdag.

- Det er deilig å være hjemme. Jeg visste ikke om jeg noen gang skulle se familien min igjen, det har vært et helvete de siste dagene, sier han.

Dramatisk
Paulsen er havnekaptein og har arbeidet på en oljeterminal ved Zuelitina i Libya i 16 år. Da opprøret brøt ut i Libya stoppet oljeproduksjon, og ingenting var som normalt.

Paulsen sier de var redde for at Gaddafis flyvåpen skulle bombe oljeterminalen og campen, som han og de andre utlendingene bodde på. Paulsen var eneste nordmann igjen i campen av de rundt 60 ansatte.

Bombe oljelagrene
- Vi hadde hørt at Gaddafi skulle bruke «den brente jords-taktikk», den samme som Saddam Hussein gjorde i Irak med å sette fyr på alle oljeinstallsjonene og lagrene, sier han.

- To av flygerne som skulle bombe innbyggerne i Benghazi hadde hoppet av og søkt om asyl på Malta, så vi visste at ordren var gått ut om at flyvåpenet skulle bombe sivile mål. Vi fikk også høre at libyske fly hadde bombet oljelagre bare seks mil fra oss, men det var heldigvis ikke riktig.

Dødsfelle
I nærheten av campen var det store oljetanker med rundt 1,5 millioner liter olje inni. Det hadde blitt litt av et inferno hvis de hadde tatt fyr.

Samtidig hadde libyere ved oljeterminalen kjørt ut tankbiler med olje og sperret innfartsveiene, så ikke Gaddafivennlige styrker skulle komme og ta kontrollen over terminalen.

- Vi var fanget i en dødsfelle, vi kom verken ut eller inn, sier Paulsen.

Stengt av
Regimet i Libya hadde stengt av internett og telefonnettverket. Men noen i nærheten av campen hadde ulovlig satt opp en antenne på taket og fikk koplet seg til en satellitt. Gjennom den var det mulig å ringe inn, men ikke å ringe ut.

Paulsen hadde jevnlig kontakt med UD. Han var livredd og ønsket å komme seg ut så fort som mulig.

Kniv under puta
Han hadde problemer med å sove, og om natta sov han med en kniv under hodeputa.

Etter hvert som de østlige delene av Libya ble tatt over av opprørerne ble også campen til Paulsen tatt over av folk som støttet revolusjonen. De tok ned det grønne flagget som de rev i fillebiter og fjernet bilder av Gaddafi. I sinnet var det mange som trampet på portrettene av Libyas enehersker.

Paulsen synes UD jobbet seint med å hjelpe ham ut. Han fikk i slutten av forrige uke beskjed om at han kunne ta en båt som fraktet ammoniakk fra El Brega, seks mil sør for campen, og som av alle steder skulle til Hydro.

Men myndighetene hadde som vanlig tatt beslag i passet hans. Det eneste han hadde var en kopi av passet. Derfor kom han ikke seg om bord i skipet, siden alle som forlot landet ble sjekket av politiet.

Plan B
- Men vi hadde en plan B, og det var å reise via Egypt. Jeg skulle ta meg til Benghazi, og der møte en kontakt på en adresse som skulle ta meg videre.

Men til Egypts grense var det cirka 100 mil. Det ville koste penger å komme dit. Paulsen hadde ikke nok penger til nødvendige bestikkelser, men en manager på campen, som hadde forbindelser til eierne og ledelsen, tok noen telefoner, og sa det var ordnet.

Frigjort by
Paulsen sier Benghazi ikke var til å kjenne igjen fra 14 dager før. Nå gikk alle rundt og smilte og viste fredstegnet, og pratet åpent i den frigjorte byen.

Fremdeles må han veie sine ord i intervjuet og ikke oppgi navn på medhjelpere. Det er fortsatt mange Gaddafi-vennlige folk og hemmelig politi igjen flere steder i Libya. Han visste ikke navnet på mannen som skulle kjøre ham til Egypt i en privatbil, men det var heller ikke så viktig der og da.

- Vi hadde to alternativer, enten å kjøre hovedveien eller kjøre gjennom ørkenen. Men vi visste ikke hva som ventet oss i ørkenen, så vi valgte hovedveien.

Så henrettelser
På veien gjennom frigjorte områder og steder der det ennå var kamp så Paulsen mange dramatiske hendelser. Han var også vitne til at Gaddafis soldater og offiserer ble henrettet av opprørerne på åpen gate.

- De ropte og skrek før de skjøt dem rett ned. Jeg filmet henrettelsene med mobilkamera i skjul, det er ganske grusomme bilder, forteller han.

Paulsen har filmet hele flukten på en halvannen times film. Han sier han har fått forespørsel om å selge filmen til TV 2 eller BBC, og teller på knappene hva han skal gjøre.

Viste fredstegnet
Da han kom til Tobruk like ved grensa til Egypt, var det fortsatt et problem at han manglet det originale passet. Men samme dagen hadde mobilnettet begynt å fungere igjen. Han fikk på ny kontakt med UD, som sa de skulle møte ham på den andre sida av grensa.

- Jeg visste kopien av passet mitt til grensepolitiet, som nå var overtatt av opprørerne. Deretter viste jeg peacetegnet, og vi kjørte bare fort forbi grensepasseringen uten at noen stoppet oss.

På andre sida av grensa ga skiensmannen det meste han hadde av penger til sjåføren sin.

Norsk flagg
På grensestasjonen var det forholdsvis enkelt å finne kontakten fra UD, som hadde et norsk flagg på brystet. Han ordnet det slik at Paulsen kom seg videre til Alexandria. 61-åringen fløy ut av landet med mellomlanding i Wien, og kom seg trygt hjem til sin familie og samboer i Skien.

- Har de gått opp for deg hva du har vært gjennom?

- Ja, det har jeg skjønt. Jeg har vært ute en vinterdag, men aldri opplevd noe så ille som dette, sier han.

Etter 16 år i Libya har han flere venner i landet, som han holder kontakten med. I campen som han flyktet fra er forholdene rolige, og de har foreløpig ikke blitt angrepet.

- Nei, det er jeg glad for. Jeg håper det går bra med dem, sier Paulsen, før han haster videre for å møte sønnen sin i Sandefjord.

Les flere saker fra Telemarksavisa her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere