RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Lars Øyvind Marcussen (Nettavisen)

- Det offentlige er umulig å forhandle med

Sist oppdatert:
Advokat Hanne-Eva Müller kritiserer det offentlige for ikke å løfte fingeren for å løse folks gjeldsproblemer.

- Jeg har hatt noen oppdrag som hjelpeverge for personer som har kommet i økonomisk uføre, og det er de offentlige etatene som er helt umulige å forhandle med, sier advokat Hanne-Eva Müller.

Müller tror ikke at det skyldes vrangvilje fra offentlige tjenestemenn, men at de ikke har fullmaktene som skal til for å komme til løsninger som gjør det mulig for folk å komme ut av et økonomisk uføre.

Nettavisen har tidligere fortalt historien om gjeldsofferet Rune som i 21 år har slitt med gjeld. Flere ganger har Rune forsøkt å bli kvitt gjelda. Mens han inngikk avtaler med private kreditorer, møtte han null imøtekommenhet hos skattemyndighetene som krever 100 prosent dekning av hovedstol, renter og gebyrer.

Ettergir bare gjennom gjeldsordning

Advokat Hanne-Eva Müller er ikke den første som reagerer på at NRKs lisensavgift fort blir dyrere hvis den ikke betales, og at det ikke er mulig å forhandle ned kravet for personer med pengeproblemer.

Avdelingsleder Freddy Lysfjord ved NRK Lisensavdeling viser til at NRK-lisensen er vedtatt av Stortinget og underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven på samme måte som innkrevingen av andre sammenlignbare offentlige lovpålagte avgifter. Derfor er det også svært mye som skal til for ikke å betale lisensen.

Lisensen er på 1238,76 kroner og betales to ganger i året. Betaler du for sent blir det en tilleggsavigft på 172,05 og går saken til tvangsinndrivelse hos Statens innkrevingssentral påløper inntil et rettsgebyr, 1R= 860 kroner. Dette gebyret er grunnlaget for dekning av saksøktes sakskostnadsansvar, forklarer Lysfjord.

Totalt kan det altså koste deg 2270,81 kroner ved sen betaling.

- Vi følger lover og forskrifter som regulerer innkrevingen av kringkastingsavgiften, og er opptatt av likebehandling, sier avdelingsleder Freddy Lysfjord ved NRK Lisensavdeling.

Det betyr i realiteten at de som får ettergitt NRK-lisens og gebyrer er de som inngår en privat eller tvungen rettslig gjeldsordning via namsmannsapparatet.

- Årsaken er at vi skal ha sannsynliggjort at vi får samme dekning som andre kreditorer. Dette blir gjort av namsmyndigheten gjennom gjeldsordningsbehandling, sier Lysfjord.

- Så for en privatperson er det kanskje liten vits å ringe NRK Lisensavdelingen for å forhandle om reduksjon?

- Ja, saken skal følges opp gjennom namsmyndighetene, sier Lysfjord.

I 2010 krevde avdelingen inn 4,918 milliarder kroner. Av dette var 95 millioner (cirka 1,9 prosent) tilleggsavgift. Over 500.000 krav om tilleggsavgift ble sent ut. 161 millioner kroner (3,27 prosent) var inkassogebyr. Over 187.000 lisensbetalere fikk dette påslaget.

- I 2010 ble cirka 85 millioner kroner tapsført med begrunnelsen at en juridisk person ikke er søkegod, det vil si at vedkommendes privatøkonomiske situasjon er slik at det ikke er grunnlag for namsmyndighetene å foreta ytterligere tvangsutlegg, sier Lysfjord.

Ingen smidighet
- Inkassobyråer og private er mer enn gjerne imøtekommende. De går med på ordninger og de ettergir. Jeg fikk sågar en bank til å gå med på ikke bare avdragsfrihet, men rentefritak i 3 år. Det er slikt som skal til for å få folk på beina igjen, sier hun.

I det offentlige møter hun derimot ingen mulighet til å forhandle. Mange ganger er virkeligheten slik at private kreditorer taper utestående beløp mens det offentlige får dekket 100 prosent.

- Enten det er skattekrav, merverdiavgift eller NRK-lisensen så er det ikke mulig å nå fram. Jeg må si at jeg ikke helt begriper hvorfor NRK-lisensen skal være så beskyttet, sier hun og fortsetter.

- Det er ikke tale om. Jeg har hatt krav som starter på 800 kroner og som vokset til 7000, 8000, 9000 kroner etter noen år. Når gjelden blir av en viss størrelse så blir den umulig å betjene.

Fører til ingen løsning
Hun sier at den manglende forståelsen i offentlige etater fører til at folk med gjeldsproblemer ikke får noen løsning i det hele tatt slik tilfellet er for gjeldsofferet Rune.

- Hadde det offentlige her trådt til, så ville man istedenfor en «utgiftspost» fått en «inntektspost» ut av vedkommende for å si det veldig tørt. Det offentlige ville tjent på en slik løsning i det lange løp. Slik vedkommende nå er stillet er det jo intet håp med mindre det gjøres et unntak fra gjeldsordningen eller det ettergis frivillig, hvilket det tydligvis ikke er rom for, sier hun.

Müller etterlyser regler som gjør at byråkrater har mulighet til å gå i reelle forhandlinger om ettergivelse av gjeld. Samtidig mener hun det er svært viktig at personer med gjeldsproblemer blir fanget opp tidlig slik at de får hjelp før gjelden begynner å galloppere til uhåndterlige størrelser.

Forstår ikke tallene
Personene som Müller blir oppnevnt som hjelpeverge for, er personer som ikke kan klare å ta vare på seg selv. Det er i de fleste tilfeller kommunen som betaler henne for arbeidet.

- Når jeg kommer inn i bildet er det ofte så store økonomiske problemer at jeg bruker tid og dermed det offentliges penger på å rydde opp, sier Müller

At personene har vært syke eller har hatt andre problemer som gjør at de ikke kan ta vare på seg selv, er ikke argumenter som blir vektlagt av kreditorer.

- Men når jeg får ryddet i økonomien og kan vise hva en person har å betale gjelden med, så lytter private kreditorer til disse tallene. Det gjør derimot ikke de offentlige, sier Müller.

Nettavisen har skrevet en rekke artikler som setter søkelyset på gjeldsproblemer. Vi har samlet artiklene her på Facebook-siden Kampen mot offentlig gjeldshelvete. Har du tips i disse sakene kan du sende epost her.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere