RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HOANG DINH NAM (AFP)

- Dette er en historisk dag

Sist oppdatert:
I dag trer klasevåpenforbudet i kraft, men fortsatt har ikke stormaktene signert.

Norge tok initiativet til et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon. I 2008 ble det vedtatt en konvensjon som nå er undertegnet av 106 land. Så lang har 37 av landene ratifisert konvensjonen.

Klasevåpen er en samlebetegnelse på forskjellige former for bomber som, når de sprenger, sprer et større antall mindre eksplosiver ut over et større område. Dette er blant annet en meget effektiv måte å ødelegge veier og flystriper på, og ikke minst større grupper soldater.

Les også:Norge sprenger sine siste klasevåpen

- Det er en historisk dag. Dette er den første nedrustningsavtalen som er underskrevet på ti år, sa statsminister Jens Stoltenberg i 2008.

President i røde kors - Sven Mollekleiv - tar ordene ut av munnen på statsministeren når avtalen nå trer i kraft.

- Dette er en historisk dag, spesielt for ofrene for klasevåpen, sier Mollekleiv til Aftenposten.no.

Hovedgrunnen til et ønske om et forbud er at det svært ofte er slik at ikke alle de mindre bombene eksploderer - og i praksis fungerer som landminer i mange år.

- Et viktig skritt
Til tross for at konvensjonen per i dag er aktiv er det mange land som enda ikke har signert. Deriblant land som tidligere har brukt klasevåpen i krigføring. Mollekleiv sier til Aftenposten at han helst hadde sett at alle hadde signert.

- Men dette er et veldig viktig skritt, sier han.

USA, Russland og Kina er eksempler på land som ikke har signert avtalen enda. Førstnevnte til tross for at president Barack Obama tidligere har stemt imot klasevåpen.

Les også:- Historisk klasevåpenavtale

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier til avisen at konvensjonen om klaseammunisjon er en milepæl. Fredag 20. juli ble den siste ladningen med klasevåpen i Norge sprengt i gruvene ved Løkken verk utenfor Trondheim.

- Konvensjonen bidrar til en ytterligere stigmatisering av denne våpentypen som gjør det svært vanskelig for stater å bruke den, selv om de ikke har undertegnet konvensjonen, sa forsvarsdepartementets statssekretær Roger Ingebrigtsen i en pressemelding 15. juli.

Triumf
For den rødgrønne regjering er forbudet en utenrikspolitisk triumf, skriver Aftenposten.

Arbeidet med forbudet strekker seg tilbake til Soria Moria-erklæringen, som den rødgrønne regjeringen kom med etter å ha kommet til makten høsten 2005.

side 9 heter det: Regjeringen vil: arbeide for et internasjonalt forbud mot klasebomber.

Press
Mollekleiv sier til Aftenposten at han tror konvensjonen nå vil gi land som ikke har signert et voldsomt press.

- Det er helt grunnleggende i Genèvekonvensjonen at man skal skille mellom militære og sivile mål. Det gjør ikke klasebomber, sier Mollekleiv.

Han sier til avisen at den sittende regjering har arbeidet meget effektivt.

- Det var en lang kamp for å overbevise Stortinget om at det var riktig å forby klasevåpen. Men da regjeringen og Stortinget først begynte å arbeide for forbudet har de vært effektive, sier Mollekleiv.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere