RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Lien, Kyrre (SCANPIX)

- Dette er ikke nok til å friste lykkejegere

Sist oppdatert:
Norske myndigheter gir pengestøtte til asylsøkere med avslag som drar hjem. Men mange betaler mer for å komme hit.

- Jeg tror man kan se helt bort fra at støtten som gis til asylsøkere som returnerer frivillig er noe som frister asylsøkere til Norge. Det sier Ingvald Bertelsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), til Nettavisen.

På dette punktet får NOAS støtte fra statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet:

- De som kommer hit, kommer fordi det ønsker opphold i Norge. Mange kommer fordi de ønsker å skape seg en bedre livssituasjon for seg og sine. Jeg tror ikke det er noen fare for at denne støtten til de som får avslag vil friste flere, sier Lønseth.

40 millioner kroner i kontanter
Som Nettavisen kunne fortelle torsdag, betalte norske myndigheter i fjor i sum ut 40 millioner kroner i ren kontantstøtte til asylsøkere med avslag som frivillig dro fra Norge. Det var 1812 av dem i 2011, flere enn noen gang. I snitt fikk de 22.000 kroner i lommepenger når de var vel framme. Maksimalt kan det søkes om inntil 35.000 kroner for retur til Afghanistan og Irak. Gjennom såkalt reintegreringsstøtte er det også mulig å hente ut mer noen steder. For eksempel kan de som nå vil returnere til Etiopia få inntil 15.000 kroner i kontanter og inntil 30.000 kroner i reintegreringsstøtte. Det første er penger den enkelte får i hånda. Det andre betales for eksempel ut som støtte ved etablering av bedrift.

Blant Nettavisens lesere var det flere som mener støtten kan friste lykkejegere til å prøve seg med asylsøknad i Norge.

«Med et system som dette blir det fort lønnsomt å reise en tur til Norge. Det ender vel med at "bander" organiserer transport av personer til Norge for å "hente potten sin" og tar provisjon av beløpet når de kommer tilbake», skriver en leser.

Koster mye å dra til Norge
Men dette blir kontant avvist i Norsk organisasjon for asylsøkere.

- Det koster ganske mye å ta seg til Norge. De som prøver det, har gjerne skrapt sammen store summer. Noen har betalt menneskesmuglere for å komme hit, sier Ingvald Bertelsen.

Han sier det ikke er uvanlig at flyktninger har en lang og kronglete reisevei, der de må ha hjelp underveis. Noen pådrar seg også gjeld til menneskesmuglere.

- Afghanistan, Iran og landene på Afrikas horn er typisk i denne gruppen. Ofte har de også opplevd fæle ting på veien og kan være traumatisert bare av den grunn, sier Bertelsen.

- Tar for lett på sikkerhet
NOAS er positive til at norske myndigheter satser offensivt på frivillig retur, men er kritiske til noen av vurderingene som gjøres med hensyn til sikkerhet i hjemlandet.

- Etiopia, som Norge akkurat har fått returavtale med, og Iran er slike land der vi mener Norge tar for lett på sånne vurderinger, sier Bertelsen.

Han peker på usikkerheten knyttet til menneskerettighetssituasjonen i disse landene, og mener dette burde tillegges større vekt.

Han peker på at etiopierne som nå risikerer å bli sendt hjem med tvang hvis de ikke reiser frivillig, uttrykker frykt for å vende tilbake. De forteller om mishandling, tortur og voldtekter.

- Kollisjon i oppfatninger
- Norske myndigheters svarer at det kan ha skjedd, men vi tror ikke det vil skje igjen. Her er det kollisjon i flyktningenes subjektive oppfatninger og norske myndigheters vurderinger.

- Vi stiller oss kritiske og skeptiske til returavtalen med Etiopia, spesielt i forhold til de som har tilhørt den politiske opposisjonen i landet. Vi mener at disse sakene burde Norge vurdere på nytt.

Bertelsen trekker fram Syria som eksempel på et land Norge for ikke lenge siden hadde returavtale med, og der flyktninger ble tvangsreturnert.

- Det har vært tilfeller der man kan dokumentere tortur etter tvangsretur fra Norge til Syria, sier han.

Har tillit til norsk system
Pål Lønseth i Justisdepartementet avviser at Norge tar for lett på slike vurderinger og sier ingen skal vises ut til forfølgelse.

- Justisdepartementet vurderer ikke enkeltsaker, men vi har tillit til at UDI og UNE har en betryggende prosess og gjøre individuelle vurderinger, sier Lønseth og peker på at Norge også har en romslig adgang til å anke avslag.

Lønseth sier han bare kjenner til to tilfeller av påstått retur til forfølgelse i sin tid som statssekretær. Det ene var Iran, det andre Syria. Lønseth sier han ikke har sett overbevisende dokumentasjon i noen av tilfellene.

Frp positive til gulrøtter
Fremskrittspartiets Per Sandberg peker på at reisestøtten som gis asylsøkere i Norge ikke er unik. Han sier Danmark har gravd enda lenger ned i statskassen for å oppmuntre til retur.

- Fremskrittspartiet har på tidlig tidspunkt foreslått denne type «gulrøtter» for å fremme retur. Man må imidlertid registrere disse som får reisepenger, slik at man i større grad kan hindre at de returnerer til Norge. Ordningen avslører også at tvangsretur i større grad kan benyttes, da man ser at de fleste returnerer til steder man i utgangspunktet mente var for utrygt å reise til, sier Sandberg til Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere