RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Håkon Mosvold Larsen og Kyrre Lien (NTB Scanpix)

- Dette er konvensjonell propaganda

Sist oppdatert:
Høyre-nestor Kåre Willoch mener Arbeiderpartiet tar for mye av æren for velferdsstaten.

I dag fyller Arbeiderpartiet 125 år. I denne anledning har partisekretær Raymond Johansen sendt ut en kronikk til landets redaksjoner.

Johansen at Arbeiderpartiet har vært essensielt for utviklingen av Norge «Historien om Arbeiderpartiet er historien om Norge. En historie om hvordan Norge går fra å være et fattig land med store forskjeller, til verdens rikeste land med frihet for alle», skriver han.

- Prøver å tegne et feilaktig bilde
- Det er hyggelig å kunne gratulere Arbeiderpartiet med 125 år, og berømme mange dyktige politikere derfra med oppofrende samfunnsinnsats. Men dets historie er jo langt fra slik som Raymond Johansen fremstiller den, sier Kåre Willoch, som ønsker å ha et ord med i laget.

Willoch var handelsminister fra 1963 til 1970 og statsminister fra 1981 til 1986 og satt på Stortinget i 32 år, fra 1957 til 1989.

Han sier det blir direkte feil å påstå at Arbeiderpartiet har bidratt til raskere økonomisk vekst enn vi ville fått under annen ledelse.

- Statistikken viser det motsatte. Det er vel særlig etterkrigstiden Johansen sikter til. Da fikk Norge lavere økonomisk vekst enn land som førte en politikk mer lik den Høyre gikk inn for. Men fordi veksten likevel var sterkere enn i mellomkrigstiden trodde mange at politikken hadde vært god. Krisene under Ap-styre på 1970- og 1990 tallet gir jo også et annet bilde enn det Johansen prøver å tegne, sier Willoch.

- Og hvis man vil forstå hvorfor Norge er så rikt i dag, bør man vel ikke glemme oljen, legger han til.

- Propaganda
Ap-partisekretæren skriver at Arbeiderpartiet har seiret mot «sterke politiske og økonomiske krefter med ønske om en annen retning for Norge.» Dette kaller Willoch for «konvensjonell propaganda.»

- Arbeiderpartiets motstandere kjempet mot den sosialismen – med flere statsmonopoler og detaljert statsstyring av nær sagt all økonomisk virksomhet – som Arbeiderpartiet selv omsider måtte forlate. Men hvis det er velferdsstaten han tenker på, kan det være verd å minnes at Norges første sosiale trygdeordning ble innført etter forslag fra en Høyreregjering åtte år før Ap. fikk sin første representant på Stortinget, sier Willoch.

Willoch mener at utviklingen av velferdsstaten har siden vært et felles mål for sosialister, liberale og konservative. Han sier også at alle partier ønsker «et sterkt og moderne offentlig sektor»

- Men det er skuffende meget som tyder på at Arbeiderpartiet ikke er gode til å få best mulig utbytte av de store ressursene som man må satse på dette, sier Willoch.

Willoch får støtte av professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen, som mener at det er mildt sagt ikke særlig presist å si at Norge var et fattig land med store forskjeller før Arbeiderpartiet kom inn i verden.

- Ideologisk historieskriving
- Dette er ideologisk historieskrivning som neppe særlig mange faghistorikere vil skrive under på. Norge gjennomgikk en rivende økonomisk utvikling fra midten av 1800-tallet av, styrt av liberalistiske og autoritære embetsmenn. Og sammenlignet med nesten alle andre land i Europa, var de sosiale og økonomiske forskjellene i 1800-tallets Norge ganske beskjedne, sier Sørensen.

- Raymond Johansen skriver også at «22. juli 2011 vil være et historisk tidsskille for Arbeiderpartiet.» Hvordan vil hendelsen slå ut for partiet?

- For Arbeiderpartiet og Johansens del får vi håpe at terrorhandlingen 22. juli i hvert fall ikke vil bli et tidsskille i den forstand at folk mister troen på at Arbeiderpartiet er i stand til å styre Norge skikkelig, sier Sørensen.

Sørensen mener også det er farlig å forklare valgsuksesser med at man forstår tiden man lever i.

- Hva skal man da si når man går på nederlag, spør han.

Her er Raymond Johansens kronikk i sin helhet:

Vi tar Norge videre

Vi skriver 21. august 1887. 29 representanter fra 19 foreninger samles i et lite hus utenfor Arendal. Arbeiderpartiet blir stiftet. Partiet skulle vokse til å bli den ledende politiske kraften i utformingen av det moderne Norge. Og er det fortsatt.

Ved jubileer er det ofte tid for å stanse opp. Se seg tilbake på hva man har oppnådd. Vi ser at det er mye vi kan være stolte av. Historien om Arbeiderpartiet er historien om Norge. En historie om hvordan Norge går fra å være et fattig land med store forskjeller, til verdens rikeste land med frihet for alle. Det er historien om hvordan fagbevegelse, næringsliv, organisasjoner og folk over hele landet skapte den norske samfunnsmodellen.

Arbeiderpartiet ønsker å bruke 125 års jubileet til å se framover. Vi skal ta erfaringene fra disse årene når vi skal skape morgendagens arbeidsplasser, sikre en moderne velferd og bevare den sterke tilliten og samholdet i det norske samfunnet. Det er viktig fordi vi ser at utviklingen ikke har kommet av seg selv. Våre seiere har vært kjempet fram mot sterke politiske og økonomiske krefter med ønske om en annen retning for Norge.

Et historisk veiskille
Når vi skriver 21. august 2012 er det likevel med et bakteppe som få hadde trodd var mulig. Vi er mitt i oppgjøret etter 22. juli. Midt mellom presentasjonen av en åpen, ærlig og usminket rapport fra 22. juli-kommisjonen og dommen fra Oslo tingrett.

Det har gått ett år siden Norge opplevde det verste angrepet i fredstid. Et politisk attentat mot landets myndigheter og Arbeiderpartiet. Mot våre fundamentale verdier og vår framtid – ungdommen. Mer enn noe annet jubileum i lang tid framover vil 22. juli 2011 være et historisk tidsskille for Arbeiderpartiet.

Et frihetsprosjekt
Det første programmet til Arbeiderpartiet hadde bare fire punkter; alminnelig stemmerett, lovfest normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser (streikeretten).

Programmet sier mye om vårt verdigrunnlag, ideologien og bevegelsen. Det historiske prosjektet har vært å skape mest mulig frihet for enkeltmenneske. Høy sysselsetting blant kvinner er den kanskje den mest betydningsfulle frihetsreformen i moderne tid. Barnehageløftet har gitt norske familier mulighet til å kombinere arbeid med familielivet. En sterk, offentlig fellesskole har sikret alle like muligheter for barn og unge til å realisere sitt potensial, uavhengig av lommebok og bakgrunn.

Vi tror at løsningene for dette finnes i fellesskapet. Fordi summen av det vi skaper blir noe mer enn enkeltbidragene. Når vi skaper mer, er det også mer å dele, mer velferd til alle.

Vi tar Norge videre
Målet vårt er et samfunn som gir alle trygghet, frihet og muligheter. Skal vi sikre dette i framtida er det særlig tre områder jeg tror vi må ha fokus på. Det første handler om kunnskap og om hvordan vi skal skape morgendagens arbeidsplasser. Mer forskning, mer innovasjon, større konkurransekraft er blant målene. Vi må ha bedre skoler og lærere og bekjempe frafallet for å nå målene. Det må tenkes helhetlig og ikke minst startes tidlig. Vi skal fortsatt søke løsninger i fellesskapet når vi tar Norge videre.

Sosialdemokratiet er en målrettet ideologi, men er pragmatisk når det gjelder virkemidlene. Velferdssamfunnet er et av de viktigste målene for å nå målet om mest mulig frihet, likhet og trygghet. Arbeiderpartiet ønsker en sterk og moderne offentlig sektor fordi det sikrer dette best. Skal vi trygge velferden i framtida må vi være forberedt på endringene som kommer med økt innvandring og en aldrende befolkning. Vi må se på måten vi organiserer velferden på og hvilke muligheter moderne teknologi gir. Det handler om å sikre gode løsninger i fellesskapet. Fellesskapsløsninger som sikrer trygghet, forutsigbarhet og at alle skal få et godt tilbud.

Den norske modellen har gitt oss et samfunn med høy grad av tillit og samhold. Det omtales ofte som limet som binder oss samme, eller fibrene i samfunnet. Sterke bånd knyttet som følge av små forskjeller og like muligheter. De blir til i små og store lokalsamfunn, på skolen, arbeidsplasser og i frivillig sektor. Politikken påvirkes av dette. Motsatt kan vi si at tilliten og samholdet har blitt til gjennom politiske valg. Politikken vi fører er viktig for hvilken retning landet tar.

Om å forstå sin samtid
Når vi ser tilbake er resultatene gode. Trygve Bratteli beskrev en gang Arbeiderpartiet suksess slik: «Vi forsto tiden vi levde i, og ga svarene folk trodde på.» Dette er fortsatt gyldig for Arbeiderpartiet som skal være for hele Norge – for alle i Norge. Vi har alle forutsetninger for å stille de riktige spørsmålene. Vi har gjort det før, vi skal gjøre det når vi tar Norge videre. De sosialdemokratiske ideer om likeverd, frihet og solidaritet er like sterke i dag som i går. De skal fortsatt forme framtida vår.

Raymond Johansen, Aps partisekretær

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere