RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: JOSHUA ROBERTS (AFP)

- Dette var vinn eller forsvinn

Sist oppdatert:
Barack Obama fikk endelig gjennom den omstridte helsereformen.

Søndag kveld fikk endelig president Barack Obama vedtatt helsereformen i Representantenes hus. 219 stemte for, mens 212 stemte imot. Helsereformen trengte et flertall på 216 stemmer.

- Dette var vinn eller forsvinn for Obama. Han har satset all sin prestisje, sier USA-ekspert Ole Moen.

Den nye helsereformen innebærer at ytterligere 32 millioner amerikanske innbyggere får helseforsikring.

- For det første så betyr dette at 32 millioner amerikanere, som ikke har det fra før, vil få sykeforsikringsdekning. Det andre er at forsikringsselskapene ikke lenger får lov til å nekte forsikring til folk som allerede har dårlig helse. Det tredje er at man ikke kan ta ut spesielle sykdommer og definere at visse sykdommer ikke kan forsikres, sier professor ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, til Nettavisen.

Ny runde i Senatet
Demokratene mistet som kjent sitt 60. sete i Senatet tidligere i år. Dermed var Representantenes hus tvunget til å vedta Senatets versjon, med unntak av noen få endringer, som ble vedtatt i desember. Reformen skal tilbake til Senatet neste uke hvor det skal gjennomføres en prosedyre kalt «reconciliation» - et såkalt budsjettvedtak.

Ettersom det er et budsjettvedtak, og ikke et nytt lovforslag, så trenger demokratene kun 51 av 100 stemmer for at den skal vedtas, og ikke 60 av 100 som kreves for en helt ny versjon. Deretter blir lovforslaget sendt til Obama for signering.

Det er ennå uklart hvilke endringer Demokratene får igjennom i Senatet.

- Det er litt vanskelig å si fordi de endringene er litt under hånden. Det er blitt betraktet som en ønskeliste. Men i Senatet vil man vedta den loven med simpelt flertall, og man vil i hvert fall regne med at de endringene vil gå gjennom fordi man trenger bare simpelt flertall, sier Moen.

Sparer inn milliarder av dollar
Det er spekulert på at helsereformen vil koste svimlende 2,5 billioner amerikanske dollar.

- Kostnadene tør jeg ikke si noe om, men Congressional Budget Office, som er en nøytral instans, har godtatt budsjettet og sier at helsereformen vil spare 143 milliarder dollar over ti år, og spare tusen milliarder over de neste ti årene. Det er mye teologi her, altså tro, men de avviser Republikanernes argument om at dette vil koste flesk, sier Moen.

- Også vil man antakelig få en del innsparing på forsikringspremiene - også gjennom å skattelegge ekstra dyre forsikringer, såkalt Cadillac Tax, som er veldig ambisiøse forsikringer som koster veldig mye. Man vil også spare på Medicare til de eldre, sier Moen.

34 demokrater valgte å stemme mot helsereformen i frykt for at reformen vil resultere i at de taper plassen sin under Kongressvalget til høsten.

Frykt for statsfinansiert abort
Obama måtte bruke mye tid på å overbevise sine partifeller om å stemme for reformen. Mange demokrater var i utgangspunktet kritiske til reformen fordi de fryktet den ville åpne for statsfinansiert abort, noe som kunne føre til at de mistet stemmer under Kongressvalget.

Men Obama gikk ut søndag kveld og forsikret om at han ville utstede en «executive order» - et presidentvedtak - som sørget for at restriksjonene på statsfinansiert abort forblir uendret.

Dermed fikk han med nok demokrater på laget til å stemme fram den omstridte reformen.

Mer enn 16 prosent av amerikanerne - rundt 47 millioner mennesker - har ingen helseforsikring, mens 25 millioner er underforsikret.

USA er det eneste av de rike landene i verden som ikke har et omfattende offentlig helsevesen.

Største siden Medicare
Helsereformen Obama har tatt initiativ til omtales som den største siden Lyndon B. Johnsons Medicare-reform i 1965.

Obamas hovedforslag tar sikte på at alle innbyggere i USA skal ha helseforsikring, med forsikring for fattige og lavinntektsgrupper over offentlige budsjetter.

Mot slutten av 2009 ble reformforslag vedtatt i begge kamrene i Kongressen, både Representantenes hus og Senatet – men kompromisser og endringer førte til at to ulike reformer samlet flertall. Les mer om dem her.

President Obama kalte vedtaket i Senatet 24. desember 2009 for historisk og uttalte at «Dette vedtaket bringer oss nærmere slutten på en nesten hundre år lang kamp».

Det forslaget Representantenes hus skal stemme over søndag, er det samme som Senatet vedtok 24. desember i fjor.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere