RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Russlands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin. Foto: Ria Novosti (Reuters)

- Dette vil være en unik prosess

Sist oppdatert:
Slik skal Krim tas opp i Den russiske føderasjonen.

(Nettavisen): Russlands president Vladimir Putin skal etter planen uttale seg offisielt om Krims framtid når han taler til regjeringen og nasjonalforsamlingen klokken 12.00 tirsdag norsk tid. Mye tyder på at russerne vil gjøre halvøyen til en del av Russland. Putin har allerede gitt klarsignal om at man skal gå videre i arbeidet med en avtale som åpner for at Krim tas opp i føderasjonen.

- Dette er en prosess som skal behandles i flere instanser, blant annet i konstitusjonsdomstolen, før man kan fatte et endelig vedtak om en innlemmelse. Men blir det gitt klarsignal fra Putin i dag, er det ingen tvil om hvor det går, sier Russland-ekspert og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Helge Blakkisrud, til Nettavisen.

- Dagens russiske lovverk forutsetter at det bare er selvstendige stater som kan tas opp som nye medlemmer i Den russiske føderasjonen, og ikke regioner som Krim, sier Blakkisrud.

Selvstendig stat
I henhold til russisk lovverk må derfor Krim i første omgang være anerkjennes som en selvstendig stat. Dette skjedde i mandag.

- Russerne vil si det holder at de anerkjenner Krim som en selvstendig stat, det vil gi en formell dekning for å kunne gå videre med prosessen. Men det internasjonale samfunnet vil ikke akseptere dette. Ut fra internasjonal rett, vil dette være et klart brudd på Ukrainas territorielle integritet. En sammenslåing av Krim med Russland representerer også noe kvalitativt nytt. Siden andre verdenskrig har vi vært veldig konservativ når det gjelder å endre statsgrenser, sier Blakkisrud.

Unik prosess
- Denne prosessen vi har sett, vil være unik i at man etter en grenseendring ikke ender opp med en ny stat, men går via selvstendighet til en sammenslåing med et naboland, sier han.

Blakkisrud sier det ikke finnes internasjonal aksept for at enkeltregioner skal avholde folkeavstemninger om grenseendringer, uten at det er klarert og framforhandlet med sentralmyndighetene. Sør-Sudan ble for snart tre år siden et nytt, selvstendig land etter løsrivelsen fra Sudan. Men det skjedde først etter lange forhandlinger med sentralmyndighetene i Sudan.

Vestens rolle
- Kunne Vesten gjort noe annerledes for å ha avverget annektering av Krim?

- Noen vil kanskje i ettertid si at man burde ha reagert kraftigere med en gang. Men jeg tror det ville ha kunnet bidra til en eskalering av konflikten. Det at man fra Vestens side har satset på diplomatiske løsninger hele veien, mener jeg har vært riktig strategi. Man hadde verken evnen eller viljen til å sette inn militærressurser, sier han.

- Den russiske versjonen vil være at dette man var tvunget til å gripe inn, fordi overgangsordningen fra Janukovtisj-regimet som ble forhandlet i Kiev ble brutt. Sett fra Moskvas ståsted er ikke overgangsregjering i Kiev en legitim regjering.

- Fra Russlands side vil man nok rettferdiggjøre sine handlinger ved å skylde på Vestens agering, at Vesten presset frem endringene i Kiev og at Moskva derfor måtte handle, sier Blakkisrud.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere