RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Larsen, Håkon Mosvold (Scanpix)

- Drittsekkene får gå fri

Sist oppdatert:
Er det slik at overvåkingen bare går ut over de uskyldige?

Mandag skrev Nettavisen om hvor mye informasjon som faktisk blir lagret basert på mobiltelefonen din, der en ut ifra en utskrift fra mobilselskapet enkelt kunne følge en reise gjennom Norge og Sverige - og til og med finne ut om en har benyttet seg av bil eller tog.

Les også: Så mye forteller mobilen om deg

- Dette er et veldig godt bevis på at det er nærmest ubegrenset hvor mye en informasjon en kan lagre om deg, og det viser at politiet tar feil når de sier de ikke har mulighet til å etterforske ting. Hvis det en har tilgang til i dag ikke holder, da gjør de ikke jobben sin, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Nettavisen.

Legger igjen spor over alt
Datatilsynet er helt enig med Skei Grande.

- Vi trenger denne typen eksempler som du har vist her, for jeg tror veldig mange, inkludert justisministeren, ikke er klar over hvor omfattende dette egentlig er, sier Datatilsynets konstituerte direktør Ove Skåra til Nettavisen.

- Før var det slik at en visste at en la igjen et spor når en gjorde et eller annet fysisk, som for eksempel å gå i minibanken. Nå legger en igjen spor over alt, selv uten å gjøre noe aktivt - og sporingen blir mulig gjennom staidg flere ting. Det er jo også en utfordring for politiet å få oversikt over alle de mulighetene som faktisk finnes i dag. Det er vel få innad i politiet, med unntak av spesialister i Kripos og Økokrim, som har oversikten over dette, sier Skåra.

Er som en sporingsbrikke i nakken
Både Skåra og Skei Grande mener at dette eksempelet viser at de som sammenligner Datalagringsdirektivet med å plante en sporingsbrikke på alle mennesker ikke er så langt unna virkeligheten som enkelte mener.

- Jeg ser til stadighet at denne sammenligningen blir trukket fram, og ofte latterliggjort av de som er uenige. Men den eneste forskjellen er jo i praksis at en tung kriminell kan utnytte seg av muligheten til å manipulere dette, ved å for eksempel låne bort telefonen til en annen for å lure seg unna, sier Datatilsynet-sjefen.

- Drittsekkene går fri
Skei Grande mener at den stadige utvidelsen av overvåking ikke fører til mindre kriminalitet, men at den bare fører til nye former for kriminalitet.

- Politiet har i dag for eksempel mulighet til å utplassere mobile kameraer langs veiene som automatisk leser bilskilt for å se om bilene for eksempel er stjålet. Det har ført til at en har sett en voldsom økning av stjeling av bilskilt. Drittsekkene får som regel gå fri. Denne typen overvåking har ikke noe for seg i det hele tatt, slår Venstre-lederen fast.

Hun mener at trafikkdata fra en mobiltelefon bør slettes etter to uker.

Mener det er for enkelt å omgå
Fremskrittspartiet mener direktivet både er en trussel mot personvernet, i tillegg til at det er for enkelt å unngå til å være effektivt i kriminalitetsbekjempelsen.

- Når vi vet hvor enkelt det er å omgå direktivet, så skjønner en jo at politiet heller bør jobbe opp mot de risikogruppene som en vet finnes der ute, sier Frps Bård Hoksrud til Nettavisen.

Hoksrud mener at selv om hans parti er opptatt av lov og orden, så går mulighetene nå for langt i forhold til at staten skal kunne drive med en total overvåking av innbyggere.

- Fører til ny type kriminalitet
Skei Grande mener at et tema som de færreste tenker på er at all den informasjonen som nå lagres om deg, vil føre til stadig nye utfordringer i fremtiden.

- Politiet argumenter ofte med at denne informasjonen ikke skal lagres sentralt hos politiet, men ute hos aktørene. Men dette fører jo bare til at om du har en kamerat som jobber i et bompengeselskap eller teleleverandør, så kan du enkelt få denne informasjonen utlevert. Det politiet kommer til å oppleve fremover er stadig mer kriminalitet knyttet til den informasjonen som lagres, som for eksempel ID-tyveri, sier Skei Grande.

De som utsatt for ID-tyveri vil blant annet kunne oppleve at kriminelle tar opp lån i deres navn, som det kan være svært tidkrevende å ordne opp i.

Vil ha digitale borgerrettigheter
Den stadige utvidelsen av digital overvåking har nå kommet så langt at Skei Grande det kan være på tide å kjempe fram digitale borgerrettigheter.

- Vi bør gjøre dette på samme måte som en kjempet fram vanlige borgerrettigheter. Det bør være mulig å velge å leve et ikke-sporbart liv for dem som ønsker dette. I dag er det for eksempel ikke mulig for meg å besøke mamma i Trøndelag uten at det blir registrert veldig mange ganger på forskjellige måter, konkluderer hun.

Les også: Så mye forteller mobilen om deg

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere