RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Crestcok)

- Du kan se på mannens testikkelstørrelse, hvor utro kvinnen er

Sist oppdatert:
Vi mennesker er dyriske - også når det gjelder sex og samliv.

(SIDE2): Vi mennesker tror muligens vi er mer raffinerte og hevet over dyrene som ellers befinner seg på planeten, men sannheten er at vi muligens ikke er så forskjellige på hvordan vi oppfører oss.

Heller ikke når det kommer til sex og samliv.

Vi har spurt zoolog og universitetslektor ved naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Petter Bøckman, hvordan dyrene er som oss på de nevnte områdene.

- Det er vi mennesker som er som dyrene, ikke de som er som oss. Vi mennesker vise barer forlengelsen av mange dyrs vaner. Men jeg kan plassere mennesket i en cirka skala, begynner han sin samtale med Side2.

Og samtalen resulterte i en lang utredning om hvordan vi mennesker er i forhold til både snegler, gorillaer, spurver og elefanter.

Testikler og størrelse

- Hvilke dyr kan vi sammenligne menn og kvinner med, når det kommer til utroskap?

- For at noen skal være utro, må de ha en form for partner, som de så driter i. Har de ikke noe parforhold, så er det heller ikke utroskap, begynner Bøckman, før han viser til både sjimpanse og gorilla for å forklare.

- Sjimpansene har ikke noe parforhold, der parer alle hannene seg med alle hunnene. Og resultatet er at sjimpansen har kjempedigre bjeller – den som legger igjen mest spermie har best sjanse for å bli far. Så ser du en hann sjimpanse, vil du legge merke til at han har vanvittig store bjeller!

ZOOLOG Petter Bøckman
ZOOLOG Petter Bøckman

- Gorillaen derimot, som jo er en stor og buff kar, har bitte, bitte små testikler, sammenlignet med kroppsstørrelsen. Hos gorillaene er nemlig hunnene trofaste. Hannen har et lite harem, og hannen trenger ikke testikler som er større enn noen bittesmå bønnesaker for å formere seg – han trenger ikke store, og han har ikke store.

Deretter forklarer zoologen hvordan man ut fra testikkelstørrelse, kan si noe om utroskap i en art.

- Uten å stille spørsmålet om man er utro, så kan man rangere bjeller på nært beslektede arter ut fra kroppsstørrelse – da får man en interessant liste. Mennesket kommer et sted midt på den listen over menneskeaper: hannen har relativt store bjeller i forhold til kroppsstørrelsen.

Grunnen er enkel, mener han.

- Jo færre hunner hannen parer seg med, jo mindre bjeller har han. Bjellestørrelsen er korrelert med hvor trofaste hunnen er. Der hunnene ikke er trofaste, har hannene store.

- Du kan se på testikkelstørrelsen, hvor utro kvinnen er.

Hvem er (mest) trofast?

- Og her kommer altså utroskapen inn?

- Menneskene ligger et sted imellom – altså skal man se på det, så tyder det på at kvinner er sånn 70 prosent trofaste. Det viser seg også i farskapssaker – i gamle dager, da det ikke var så akseptert å skille seg, viste en engelsk undersøkelse at bare rundt 70 prosent hadde den faren som ble oppgitt i fødselsattesten. Resten vokste opp med en annen mann enn sin biologiske far.

Og vi skiller oss ikke fra dyrene i så henseende.

- I dyreriket er dette en vanlig trend blant de som har partner. Fugler holder sammen hele livet, men også der er hunnene ute og sniker litt. Det er ikke bra å ha bare samme gener på avkommet, og dermed er det greit med variasjon.

Hvem er mest trofast da av hanner og hunner? Av kvinner og menn?

- Kvinner er mer trofaste enn menn – også det ser man ut fra helt enkel statistikk. Det er flere kvinner som får barn enn det er menn som får barn – 90 prosent av kvinner i Norge får barn, men bare 80 prosent av mennene. Dessuten får ganske mange menn får bare ett barn, mens de fleste kvinner får to barn.

Det er et gjennomgående tema også hos dyrene.

- Kvinner er mye mer selektive enn menn, når det gjelder hvem de får barn med. Det har å gjøre med hvor mye innsats menn og kvinner legger i å få et avkom. Minimum for menn er 2 minutter og en øl. Det absolutte minimum for en kvinne, er en runde med leppestift og ni måneder. Kvinner vil alltid forlise mer, derfor er de mer forsiktig.

GORILLAEN er imponerende størrelsemessig, men testiklene er veldig små i forhold. Mennesket haver cirka midt på - og det sier noe om hvor trofaste kvinner er.
GORILLAEN er imponerende størrelsemessig, men testiklene er veldig små i forhold. Mennesket haver cirka midt på - og det sier noe om hvor trofaste kvinner er.

Men det finnes da kvinner som ikke bare velger mann ut fra hva slags avkom de får?

- Det finnes kvinner som gir beng i hvem de har seg med, så lenge de får seg, og dermed risikerer dårlig avkom. Og du finner menn i historien som bare har interessert seg for å ha én kvinne. De kan ha fått barn, men aldri mange. I lengden taper begge disse strategiene. Dette fenomenet ble første gang beskrevet om bananfluer – hvor mange egg en hunn kan legge, avhenger av hvor mange egg hun kan produsere. Hvor mange egg en mann blir far til, blir ikke begrenset av antall spermier, for de er billige å produsere – men hvor mange hunner han klarer å ha seg med. Hunnen er selektert på antall egg, og må ha best mulig partner – han er selektert på å ha flest mulig partnere.

Også her kan man sammenligne med menneskene.

- Ser vi på menneskestatistikken, ser vi at det er noen menn som har mange partnere, og mange av dem er nok veldig utro. Så er det masse menn midt på treet, som får noen unger, men som ikke har mulighet til fire ekteskap og få fire barn med hver. Men det finnes eksempler på menn i vårt samfunn som har flere damer bak seg og 8-9 unger. Det er en såkalt alfahann.

Status og alkohol

Alfahanner ja. Men kvinner er opptatt av status?

- For kvinner er hannens status særlig viktig. Et eksempel er gamle skipsreder Onassis, som giftet seg meg Jackie Kennedy etter JFKs død. Han var en gammal, feit bøtteknott, og så ikke ut. Men han var styrtrik! Mennesker er mangslungen – mye kan gi status som kan nedfelle seg i avkom. Du trenger ikke være pen om du er morsom, du trenger ikke være pen om du er talentfull, ikke være pen om du er berømt. Listen er lang. Så kan man spørre – er musikalitet, estetisk evne og humor – bare midler vi hanner har for å få oss?

- Men kvinner er også morsomme og har talent?

- Kvinner må også være morsomme, for å måle om hannen har noe for seg. Ser man på paringsritualet, som hver dyreart har, så er det innmari mye rart. Salamandere danser og viser fram fargene på magen, noen dyr gir gaver, mens noen stanger hverandre. Hos mennesker så setter hannen seg ned med hunnen og prater en times tid, så går de bak en busk eller hver til sitt.

- Det er der alkoholen kommer inn ... ?

- Alkohol er fantastisk, det sløver hunnens kritiske evner.

- Men det er ikke bare menn som er ute etter sex, også damer går etter menn.

- Jada, hunnen jakter også – for å finne best mulige gener, for hannen er ikke det så farlig. Hanner er ikke så nøye på hvem de har seg med.

- Ehh, jo takk, nå føler jeg meg spesiell ...

Foreldrerollen

- Hvilket dyr er det som passer best på ungene sine? Og hvem gir mest f?

HANNLØVEN later seg stort sett hele dagen, men det er hannene som må sloss når det er nødvendig.
HANNLØVEN later seg stort sett hele dagen, men det er hannene som må sloss når det er nødvendig.

- Mennesket stiller i en av særklassene der. Fordi vi har så lang barndom på avkommet vårt, og bruker mange år på å oppdra avkommet vårt. Det samme gjør elefanter. Har en elefantunge brukket et ben, kan det leve i lang tid, for hele flokken passer på. Elefanten er et stort dyr med langsomt reproduksjonstid – og har nesten ingen naturlige fiender, da lønner det seg. En mus får mange unger og har fiender, og har kastet bort tiden dersom den bruker krefter på å passe på avkommet lenge, og så tar katten museungen.

Han forteller også at det ofte er manne som gir blaffen i avkommet sitt, men at det har sammenheng med at hos mange dyr, så ser hannen aldri avkommet sitt.

- Men det finnes dyr som har det motsatt. Hos sjøhester er det hunnen som legger eggene på hannens mage, og han må passe dem. Hos enkelte fiskearter passer hannen på eggene ved å oppbevare dem i munnen. Hos vadefugler ser vi også hanner som tar av seg avkommet. Da er det hunnen som er mest fargerik og må skaffe seg oppmerksomhet, ettersom det er han som forliser mest og derfor er kresen på å velge partner.

Voldelige snegler

- Hvem er helt trofaste?

- En del fugler, vår hjemlige dompapen er et eksempel. Det finnes også en del dyr hvor hannen har seg med én hunn, og så punktum. Kneler, for eksempel. Han blir sin egen bryllupsmiddag. Noen edderkopper er også slik. Dypvannsmarulken er en bitte liten tass, som biter seg fast i henne, og blir en del av henne. Han blir et lite finnetillegg og leverer doser med spermier. Hun derimot kan godt ha en fire-fem slike vedheng på seg.

- Ulver er også rimelig trofaste – der får sjef hann og –hunnen lov å pare seg, men ingen andre. Prøver de seg, får de smake hjørnetennene.

(Og så var det sneglene. De er ganske ekle, men hvem hadde trodde at de var så ... voldelige av seg.)

- Et litt spesielt tilfelle er snegler. De er hann og hunn på en gang. For eksempel leopardsneglen, som er vanlig her i Norge. Siden det er så mye mindre jobb å være hann, vil de alle helst være det. For å sikre at begge er med på at den andre går med på å være hunn, vil to klatre opp i en grein, der begge henger seg fast i en slimtråd, mange meter over bakken. Så folder de ut en kjempepenis og har seg. Det gjør de for å sikre seg at den andre ikke dropper sin del av avtalen, forteller Bøckman.

- Andre sneglearter biter av penisen på andre, for å gjøre den til hunn. Det gjelder nakensnegler, som blant annet den vanlige skogsneglen. Penisen vil vokse ut igjen, men den bites av i starten på paringssesongen, og når den vokst ut igjen, er det for sent å delta.

Sjalusi og drama

- Blir også dyr sjalu?

MENNESKET kommer høyt på lista over hvem som tar best vare på avkommet sitt - det samme gjør elefanten.
MENNESKET kommer høyt på lista over hvem som tar best vare på avkommet sitt - det samme gjør elefanten.

- Å ja, forferdelig sjalu. Det forekommer der hannen og hunnen deler på å fostre opp avkommet, som hos mennesket. Særlig mange fugler er sjalu. Begge parter flakser til fuglekassa med halvdaue mark og greier. Snur han ryggen til et øyeblikk og hun vil ha større genetisk variasjon enn bare én hann, så ender han med å sitte å fø på noen andres unger. Så han kan være forferdelig sjalu, noe han kan løse på flere måter: Ved å bli forferdelig sjalu på andre hanner, sitte og passe på hunnen hele tiden i paringstiden, eller ha seg med henne hele tiden så hun ikke rekker noe annet. Hunner har sin egen utgave av å være sjalu. Ettersom hannen alltid vil ha muligheten til å ha en hunn på si, - siden ha kan produsere spermier og han da vil dele ressursene sine, - vil han dermed ha mindre tid på avkommet deres. Det medfører at hun vil bruke tid på å jage bort andre hunner i området

- Det er noe man kjenner igjen hos mennesker, dette er ikke en helt ukjent beskrivelse av enkelte sosiale utslag hos oss.

- Hvem er det som er den største kranglefanten i et forhold?

- Høyt på lista kommer vår hjemlige spurv. De har det slik at der er det gjerne en hann som har en 3-4 hunner runder seg. De er polygame. Men hunnene driver også å snyter hannen. Så i prinsippet er de pardannere, men løst knyttet, noe som fører til mye konflikt i et slikt system. Så de krangler så fillene fyker. Ofte ender det med at hanner dør av stress i paringssesongen. Og hos menneskene er det også slik at enkelte menn som sliter seg ut på slikt.

Men det er noen forskjeller i tillegg til at menn ikke pleier avgå med døden i paringssesongen.

- Mennesket er derimot seriemonogam. Så lenge vi er monogame, er vi hyggelige med hverandre. Det er en veldig typisk kurve hos oss – mennesker snakker mye med hverandre når forholdet er ferskt, deretter slutter vi å prate, og så begynner vi å krangle. Og så slutter forholdet.

Pipipene og oss

- Hvilket dyr er likest mennesket, når det gjelder å organisere et forhold på?

- Det er mest fuglearter. De fleste pattedyr er notorisk utro, - de har gjerne et harem eller det er fri flyt mer eller mindre. Pattedyrene er derimot mer like mennesket mentalt sett – fugler tenker rart, mer styrt av stimuli – respons.

SPURVEN: Den ser søt og gøyal ut, men den er ifølge Bøckman den største kranglefanten. Dessuten - fuglene er de som minner mest om mennesket, når det gjelder å organisere seg i samlivet.
SPURVEN: Den ser søt og gøyal ut, men den er ifølge Bøckman den største kranglefanten. Dessuten - fuglene er de som minner mest om mennesket, når det gjelder å organisere seg i samlivet.

- Men er det bare hanndyrene som har flere hunner, eller finnes det arter der en hunn har flere hanner?

- Jada, det kalles polyandriske arter, altså hunner med mange hanner. Blant annet røyskatt og ilder, samt en haug av apene i Sør-Amerika. Det har litt med hvordan flokksystemet er organisert. Der mye av ungestellet er overlatt til hannen, kan hunnen ha flere hanner – da konsentrerer hun seg på å produsere, og han på å passe på. Han passer fortrinnsvis sitt eget avkom, men han har ikke noe valg dersom hun sier «Du skal passe på!»

- Litt som hos menneskene det også da, altså?

- Ja. Fordi hunnen har mer trøbbel med eggene, ettersom de er så kostbart å produsere, er det ofte hunnen som bestemmer.

- Lever dyr i sølibat?

- De som lever i sølibat, etterlater ikke avkom, så de forsvinner raskt ut av evolusjonen. Vi mennesker er ikke etterkommere av forgjengere som levde i sølibat.

- Sølibat er en greie brukt i religiøse settinger og krigerbrorskap. Ideen er at menn skal bruke all sin oppdemmede energi på andre oppgaver enn det seksuelle. Kunne man høstet all energien menn bruker på seksuell aktivitet, kunne man kommet langt.

Fristende i flokken

- Hvilket dyr er den største drama queen’en da?

- Det er stort sett hannen som styrer på for å holde på hunnens oppmerksomhet. Han kan jo ikke lage egg selv, så det er han som er nødt til å stadig vekk flagge seg selv som et egnet kjønnsobjekt.

- Men vi mennesker har jo flere måter å sørge for oppmerksomhet, ikke bare utseendet - blant annet ved å ignorere eller sjekke opp venninna i stedet.

DET at vi er flokkdyr, gjør det fristende å prøve andre - selv om vi har funnet en å leve med.
DET at vi er flokkdyr, gjør det fristende å prøve andre - selv om vi har funnet en å leve med.

- Det kan være litt uheldig å flørte med annen manns eiendom i dyreriket, ettersom dyr pleier gjøre opp med klør og tenner. Men det er hannene som gjør mye av de synlige tingene. Løvehannene er de som må ut og slåss for flokken, ellers ligger de og later seg hele dagen. Hannfuglene har fine fjær og hopper opp og ned og lager rare lyder, mens det er hannbavianen som har kjempelange hjørnetenner og står og brøler på hver sin haug.

- Kunne måten vi lever sammen på i parforhold ha utviklet seg annerledes, eller måtte det bli slik historisk sett?

- Det finnes nesten like mange måter å gjøre det på, som det finnes dyrearter. Hva som er best egnet i en dyreart, er avhengig av resten av dyret. Om det er flokkdyr, hvor lenge det lever, hvor sosialt det er, hvordan det skaffer mat osv. Vi mennesket er pardannere, men ikke helt monogame. Det reflekterer blant annet at vi i utgangspunktet er en slags sletteaper, er en type dyr som ikke kan spise hva som helst av vi har rundt oss og at vi lever i store flokker så det blir fristende å ha seg litt på si.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere