RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- En generasjon posespisere

Sist oppdatert:
Halvfabrikat pøses på forbrukerne uten at noe reglement setter begrensninger.

(SIDE2): - Det tyter ut produkter med for mye salt, usunt fett, mye kalorier og sukker. Det er gjerne middagsretter eller bakervarer i pulverform på pose, som skal «gjøre det enklere for deg».

Noen ganger skal du tilsette vann, kanskje tørrgjær eller et egg. I middagsrettene på pose må du kanskje tilsette melk, smør eller en dæsj Creme Fraîche. Men er det verdt det? Ofte tar det ikke mye lengre tid å lage noe selv fra grunnen av. Du må bare komme inn i rutinen.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Tar fra oss gleden
- For eksempel har Toro nå lansert en pose med knekkebrødblanding - noe Regal har gjort fra før. Knekkebrød er jo så enkelt å lage selv! Det handler jo bare om å blande sesamfrø, solsikkekjerner, havregryn, linfrø og grovt mel - smøre utover platen og steke, sier ernæringsfysiolog i Somebody, Camilla Andersen.

Hun har sett seg lei på den stadig nye posematen som dukker opp i butikkhyllene og tar fra nordmenn siste rest av matglede.

- Vi trenger faktisk ikke pose for å lage knekkebrød. Posene tar fra oss gleden og mestringsfølelsen det gir å lage maten selv, påpeker hun.

Søke om produksjonsrett
Nå etterlyser hun klarere retningslinjer for produsentene fra myndighetenes side.

- Det burde vært slik at når en produsent ønsker å lage et nytt produkt, måtte produsenten søke. Deretter bør produktet vurderes ut fra om dette er et produkt vi trenger eller ikke. Etter min mening trenger vi ikke halvparten av de raske alternativene vi blir servert i hopetall fra produsentene. Det vi trenger er kunnskap om kosthold slik at vi kan være litt mer kritisk til hva vi putter i munnen og ta bedre vare på kropp og helse. Andelen overvektige øker, vi sitter for mye stille og alt skal være så enkelt. Vi blir en generasjon posespisere som ikke kan lage mat!

Camilla syns det er rart at industrien får så frie tøyler når myndighetene ser hvor det bærer, med en fedmeepidemi som raser av sted i rekordfart.

- Jeg syns det er pussig at myndighetene tar så lite tak på dette området. Matloven sier kun at du ikke får lage mat som er skadelig

Hun syns folk skal ha rett til å velge og at industrien skal få produsere det de vil innenfor visse rammer.

- Hadde vi bare hatt noen retningslinjer og regler på hva som produseres tror jeg vi kunne forebygget overvekt på en helt ny måte.

Helsedirektoratet har foreslått at avgifter på matvarer bør vurderes.

«Økt pris på usunne matvarer vil kunne vri forbruket i helsemessig gunstig retning. Tiden er moden for å vurdere aktiv bruk av sukkeravgift for å redusere skadevirkningene av sukker», heter det i rapporten «Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle».

Andre virkemidler foruten nøkkelhullsmerkingen er at det er satt krav til minimumsinnhold av sammalt mel (fullkorn), grønnsaker, frukt og bær i noen matvaregrupper.

- Ferdigretter og brødblandinger omfattes blant annet av merkeordningen og målet med merkeordningen er både å gjøre det enkelt for forbrukerne å finne de sunnere alternativene innenfor de ulike matvaregruppene og å være et insitament for å få matvarebransjen til å utvikle flere produkter med mindre fett, mettet fett, salt og tilsatt sukker, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anniken Owren Aarum til Side2.

Nytt regelverk kan komme
Ernæringsfysiolog Camilla Andersen kan derimot bli bønnhørt. EU arbeider nemlig med nytt regelverk om informasjon på matvarer. Norske myndigheter har fremmet forslag om obligatorisk merking av innholdet av fett, mettet fett, salt og tilsatt sukker på forsiden av alle emballerte produkter.

- Dette vil være et godt supplement Nøkkelhullet, dersom det vedtas i EU, sier Aarum.

- Ingen meldeplikt
Slik regelverket er nå, har ikke produsentene noe meldeplikt til Mattilsynet når de pøser ut ferdigmat og halvfabrikate løsninger.

- Generelt er det ingen godkjenning eller meldeplikt til Mattilsynet, med noen få unntak. I noen tilfeller har vi godkjenningsordninger for å sikre trygg mat, for eksempel at det ikke er tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og aminosyrer til mat i Norge, uten at Mattilsynet har gitt særskilt samtykke. Søknader behandles individuelt og vurderes på bakgrunn av risikovurderinger utført av vitenskapskomiteen, sier Anne-Pia Lødemel i Mattilsynet til Side2.

Hun påpeker at det er produsentens ansvar å produsere og merke produktene sine i samsvar med næringsmiddelregelverket, dvs. oppfylle kravene i matloven og forskrifter gitt med hjemmel i matloven. Det innebærer både krav til merking, bruk av tilsetningsstoffer, hygiene også videre.

Det er altså ingen krav om hva slags matvarer som skal tilbys og hva slags matvarer som det kanskje ikke bør tilbys mer av, fordi det både er usunt og fordi butikkene bugner over av lignende varer.

Mattilsynet henviser til nøkkelhullsmerkingen for at forbrukerne skal klare å gjøre sunne valg på tross av all ferdigmaten.

- Angående ernæring så er det kanskje naturlig å se på bruk av Nøkkelhullet. Hovedmålet med nøkkelhullsmerking er å gjøre det enkelt for forbrukerne å gjøre sunne valg i butikk uavhengig av språk- og ernæringskunnskaper. Merking med Nøkkelhullet vil også kunne stimulere produsentene til å utvikle flere sunne produkter.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere