RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Fikk elektrosjokk

Sist oppdatert:
Liv Hopen prøvde alt før hun opererte hjertet.

(SIDE2): Dette er andre del i serien om hjerteflimmer.

Les den første saken her: - Jeg har vært redd for å dø

Liv Hopen lever med hjerteflimmer. Nå har hun fått pacemaker og går på medisiner, men hun prøvde mye forskjellig før hun opererte.

- Jeg tok elektrosjokk to ganger. Alt skulle prøves før operasjon, sier hun.

Elektrosjokk er en omstridt behandling og praksisen er ulik rundt om i landet. Behandlingen består av bruk av strøm for å utløse et epileptisk liknende anfall. Vanlige bivirkninger er blant annet fobigående hukommelsestap og forvirring etter behandlingen. Det største problemet er tap av hukommelse for gamle inntrykk.

Risiko for slag
Det anslås at opp mot 60 000 nordmenn lider av hjerteflimmer. Det er den største risikofaktoren for slag.

- For å redusere risikoen bør man behandle eller forebygge sukkersyke, unngå åreforkalkning og ha en jevnlig blodtrykkskontroll. I den senere tid har man også funnet ut at overvekt disponerer for hjerteflimmer, sier avdelingssjef Hjertemedisinsk Avdeling ved AHUS, Pål Smith

Han forteller at hjerteflimmer behandles ut fra et par ulike strategier.

- Først og fremst reduserer man hjertefrekvensen så brukes blodfortynnende medisin.

Liv Hopen fikk utført en såkalt ablasjon, som betyr en overbrenning. Dette for å stabilisere hjerteflimmeret.

Nå går hun på medisiner og til jevnlig kontroll for å måle blodtrykket. De medisinene hun går på i dag gjør at hun må passe på hva hun spiser. Mange matvarer interagerer med medisinen. derfor ser hun frem mot en ny type medisin som ventes på markedet om kort tid.

- Jeg gleder meg til det kommer en ny type medisin der jeg ikke trenger å tenke på det jeg spiser.

HVA ER HJERTEFLIMMER?
Hjerteflimmer kalles også forkammerflimmer (atrieflimmer), fordi denne hjerterytme-forstyrrelsen oppstår i hjertets forkamre (atrie).

Hjertet er inndelt i fire kammer, to forkamre (atrier) og to hovedkamre. De to forkamrene pumper blod inn i hovedkamrene og ”lader” dem med blod. De to hovedkamrene pumper så blodet henholdsvis til lungene og til resten av kroppen. Normalt skal altså forkamrene trekke seg sammen like før hovedkamrene.

Ved hjerteflimmer (atrieflimmer) står forkamrene og «dirrer» i høyt tempo, uten å trekke seg skikkelig sammen. Det gjør at hovedkamrene i hjertet ikke blir fylt opp like godt som de skulle, og hjertet klarer dermed ikke å pumpe ut like mye blod som normalt. Dette kan gi symptomer som hjertebank, pustevansker, brystsmerter, utmattelse og svimmelhet. Mange merker også at pulsen er rask og ujevn.

Flere faktorer kan gjøre en spesielt utsatt for å utvikle forkammerflimmer:

-Hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk

-Hjertekrampe (angina) eller hjerteinfarkt

-Høyt stoffskifte

-Dårlige hjerteklaffer

-Alkoholisme

-Kroniske lungesykdommer

-Høy alder

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere