RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Privat

- Følte meg som verdens verste mor

Sist oppdatert:
Da Alice Overvoll (21) ikke kunne amme mente andre at det var noe galt med henne.

(SIDE2): Hun er ikke alene om å ha slike erfaringer.

«Jeg er jente på 21 som fikk baby for første gang i august. Jeg kunne ønske at noen hadde forberedt meg på at ammingen ikke nødvendigvis kommer automatisk». Slik beskriver 21 år gamle Alice sitt første møte med morsrollen.

Mandag skrev Side2 om hvordan mødre som ikke ammer opplever å bli kalt udugelige og egoistiske. De fleste norske mødre ammer sine barn, men de som ikke gjør det føler seg ofte stigmatisert og uten alternativer.

- Amming er naturlig i Norge. Så naturlig at det kan føles unaturlig å la være. Det er en hårfin balanse mellom å oppmuntre til amming og å overtale en kvinne til å prøve litt til. Dette kan nok være en av forklaringene på at noen kvinner opplever at de presses til å amme, enten av seg selv, av slekt og venner eller av helsepersonell. Det finnes imidlertid enkeltpersoner i helsevesenet som må sies å drive direkte ammepress, sa Margrethe Vik til Side2. Hun er initiativtaker til nettstedet Flaskeposten.org.

BAKGRUNN: Dette er tabu

Vi mottok mange reaksjoner på artikkelen og det er tydelig at dette er et betent tema som mange kjenner seg igjen i. Alice Overvoll er en av dem.

- Etter fødselen ble babyen min lagt til brystet. Han virket ikke interessert, men personalet la ikke noe særlig vekt på dette siden det er normalt når babyen nettopp har blitt født, sier hun til Side2.

Angrer på veiledning
- Senere på kvelden begynte babyen å gråte og ville tydelig ha mat. Da jeg la ham til puppen så fungerte det rett og slett ikke. Han fomlet, men fikk det ikke til uansett hvor mye jeg prøvde å hjelpe til. Så jeg takket ja til veiledning fra ammehjelpen, det angrer jeg på, fortsetter hun.

Gjorde vondt verre
Men dette viste seg å bare gjøre saken verre for den nybakte mammaen. Personen som skulle hjelpe til gjorde vondt verre og både mor og barn gråt av smerte og fortvilelse. Morsmelkerstatning kom ikke på tale, selv om babyen gråt uten stopp.

- Måtte lyve
Alice så til slutt ingen annen løsning enn å fortelle dem noe som ikke var sant.

- Til slutt løy jeg til dem og sa at jeg hadde fått til ammingen og at lillegutt og jeg endelig fikk det til. Omsider kom en lege for å se på gutten min, og fant ut at han hadde for kort tungebånd og hadde ikke sjanse til å få til ammingen når tunga ikke kom ut av munnen engang. De kuttet tungebåndet hans og vi fikk dra hjem, forteller Alice.

Hun understreker at amming ikke er for alle:

- Man merker mye press, spesielt når man er med i en barselgruppe. Mange sa ting som «om du virkelig hadde tatt deg sammen og ikke gitt opp så hadde det nok gått til slutt» og en gammel dame kom bort til meg en gang og sa at «her i Norge bruker vi å amme babyene våre» da jeg matet gutten med flaske. Jeg er adoptert fra Sør Amerika.

Har fått ammefobi
- Neste gang skal jeg gi beskjed på sykehuset at jeg ikke skal amme, så slipper jeg alt presset, sier Alice.

- Jeg har fobi mot amming og kommer ikke til å prøve neste gang. Har fått helt avsmak. Gutten min har dessuten utviklet seg flott og sliter ikke på noen måte - selv om han ikke ble ammet.

En annen som har opplevd problemer med ammingen er Iselin Berstad Jakobsen:

- Jeg ville amme da jeg fikk mitt første barn, det hadde jeg bestemt meg for på forhånd. Veslemor kom til verden tre uker før termin, og ville ikke ta bryst med en gang - som i utgangspunktet er vanlig, men etter hvert drakk hun av brystet. Det var imidlertid når vi kom hjem at problemene begynte, det viste seg at hun hadde feil sugetak på brystet. Det gjorde enormt vondt hver gang hun skulle ha mat, og det førte også til at måltidene trakk ut i tid, forteller hun til Side2.

Hadde ikke ressurser til å hjelpe
Iselin fikk dermed brystspreng og prøvde å kontakte helsesøster gjentatte ganger, men hun hadde ikke kapasitet til å ta imot henne. Så hun ringte barselavdelingen på sykehuset for å rette på babyens sugetak.

- Når barnet først har feil tak er det ikke så lett å ordne opp, så etter to uker orket jeg ikke smertene mer, og jeg ga opp etter råd fra en dyktig barnepleier på barsel. Jeg begynte med morsmelkerstatning og har ikke angret et sekund!, sier hun.

- Som klesklyper som vris om
- Smertene jeg opplevde under amming kan sammenlignes med at man setter en klesklype på hver brystvorte, vrir dem om i ca. ti minutter hver time – og lar dem stå på i to uker ...

- Er mitt valg
Iselin har inntrykket av at ammeopplæringen på sykehuset er mer opptatt av at barnet skal ta tak og ikke nødvendigvis hvordan.

- Da vi hadde hjemmebesøk av helsesøster, fortalte jeg om mine opplevelser med amming og hun sa at det var mitt valg, og så lenge jentungen fikk mat, spilte det ingen rolle hva hun fikk. Etter at jeg begynte med morsmelkerstatning endret hun totalt oppførsel, hun gikk ifra å være klengete og sutrete til å kunne sove i vogga si. Hun ville tidligere bare sove på brystet mitt eller pappaens. Jeg opplevde også at måltidene ble mer effektive og mer regelmessige, forteller hun.

- For mer informasjon om flaskemating, besøk Flaskeposten.org.
- For mer informasjon om amming, besøk ammesenteret.

- Var ingen alternativer til amming
Majken Hundhammer Tjugen valgte bort amming etter å ha forsøkt med sin førstefødte.

- Jeg fikk mitt første barn da jeg var 19 år gammel. På alle samtaler under svangerskapet fikk jeg informasjon om at amming var det man gjorde, det var liksom ingen alternativ der.

- Da jeg da fødte min sønn så sa alle at jeg MÅTTE amme; barnepleier og jordmødre var raskt på pletten etter fødselen med å mase om det. På grunn av at jeg fikk petidin så sent under fødselen, så var min sønn sløv og lite våken etter fødselen, så han var rett å slett ikke så giret på pupp - og jeg hadde ikke lyst å amme, noe som ikke gjorde ikke saken bedre.

Siden Majken var så ung og uerfaren følte hun seg likevel presset til å forsøke. Til slutt måtte hun pumpe ut melken og mate sønnen med flaske.

- Jeg fikk brystbetennelse når min sønn var 2 uker gammel, da sluttet jeg å amme på grunn av smerter. Men det var ikke så koselig å komme på helsestasjonen å si at jeg hadde sluttet, og jeg fikk beskjed om at det ikke var bra. Men jeg bet tennene sammen og sto imot presset.

Krever litt planlegging, men er ikke et problem
- Jeg fikk så en sønn i 2005 og en jente i 2006, og begge gangene sa jeg ifra om at amming ikke var et alternativ for meg. Jeg klarte meg fint uten amming, og det var ingen problem å ha to flaskebarn i huset. Det ble litt planlegging, prøving og feiling, men alt i alt var det ikke et stort problem. Jeg er glad for at jeg sto på valget mitt om å mate alle mine med flaske.

Traumatisk å amme etter overgrep
Som oftest har kvinner som ikke ammer en god grunn for at de ikke gjør det, slik som kvinnene over. Andre kan ha enda mer traumatiske årsaker bak ønsket om å la være, slik som «Anne»:

- Da jeg var 14 opplevde jeg å bli slått bevisstløs av en daværende kamerat, og han «tok seg til rette» hos meg. Tre år senere ble jeg seksuelt misbrukt igjen av en psykopat, så man kan godt si at forholdet til min egen kropp er ganske vrengt etter alle disse opplevelsene. Jeg har også blitt mobbet og hatt vanskeligheter med å tilpasse meg det norske samfunnet, forteller hun.

- Ekstremt ubehagelig
- Da jeg ble gravid som 21-åring hadde jeg ingen betenkeligheter med amming. Dette var noe jeg ikke visste noe om, men skulle få til! Jeg hadde da også gått videre med livet, vært til psykolog, og fått bearbeidet fortiden. Men da jeg lå der, 30 minutter etter jeg hadde født, og fikk min lille datter på 2560 gram opp til meg for å amme henne, forandret tankene seg fort. Flere sykepleiere kom og kløp tak i puppen min mens de dyttet hele hodet til datteren min mot puppen. De holdt på sånn en god stund til hun fikk tak. Jeg fant dette ekstremt ubehagelig: For det første likte jeg ikke at et annet vesen måtte bli tvunget på brystene mine, og jeg likte ikke måten jeg ble behandlet på (selv om dette sikkert er normalt).

Opplevde hat mot sitt eget barn
Dette er noe «Anne» kun har fortalt sin mann og han vet at hun har valgt å ikke amme deres neste barn som er en gutt.

- Familie som har spurt meg om dette, og om hvorfor jeg ikke skal amme neste gang, har fått et kort og enkelt svar «fordi jeg endte opp med å hate barnet sist, og ønsker ikke dette denne gangen». De forstår! Men jeg gruer meg ekstremt mye til når jeg skal føde og ikke skal amme, da jeg er redd for at de ansatte skal prøve å overtale meg, og kreve å vite hvorfor jeg ikke skal amme. Deretter er jeg bekymret for at de skal se ned på meg og kalle meg egoistisk, forteller hun.

Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere