RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Wiik, Eirill (SCANPIX)

- Flyktningpasienter får ikke nok hjelp

Mange leger kan lite om flyktningpasienter, synes det er vanskelig å skaffe veiledning og har også dårlig erfaring med henvisning.

Det er en norsk undersøkelse, omtalt i Tidsskrift for den norske legeforening som viser dette.

Flyktninger med posttraumatiske tilstander og andre problemer knyttet til forfølgelse, flukt og eksil utgjør en stadig større del av pasientene i helsevesenet.

- Undersøkelsen kan tyde på at flyktningpasienter ikke får god nok hjelp, sier forsker Sverre Varvin ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lav kompetanse
Varvin står bak undersøkelsen sammen med instituttsjef Olaf Gjerløw Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. De har undersøkt hvordan norske leger oppfatter, forholder seg til og vurderer sin egen kompetanse om flyktningpasienter. Både fastleger, sykehusleger og privatpraktiserende spesialister er spurt.

Resultatene viser blant annet at:
- 28 prosent av fastlegene sier at deres egen kompetanse om flyktningpasienter er lav.

- 70 prosent av fastlegene og 55 prosent av psykiaterne mener det er vanskelig eller umulig å få kontakt med faglig ekspertise for å få råd og veiledning i forhold til flyktningpasienter.

- Over halvparten av fastlegene har dårlig erfaring med henvisning til psykiater eller psykiatrisk sykehusavdeling.

- 46 prosent av sykehuslegene visste ikke om pasientene hadde hatt traumatiske opplevelser i form av vold, krig, overgrep, tortur eller liknende.

- Bekymringsfullt
- Når mange fastleger sier de har dårlig erfaring med henvisning, betyr det trolig at henvisningen er avvist eller at pasienten kommer raskt tilbake. Det er bekymringsfullt, for både undersøkelser og klinisk erfaring viser at psykisk sykelighet er høyere i denne gruppen enn i befolkningen generelt. Dette skyldes blant annet tidligere traumatisering som forfølgelse og tilpasningen til eksiltilværelsen i Norge, sier Varvin.

Han er også bekymret over kompetansenivået hos fastlegene.

«Fastlegene, som har hovedansvaret for denne pasientgruppen, opplever at rammevilkårene for behandling/rehabilitering er utilstrekkelig og at psykisk helsevern ikke yter tilstrekkelig hjelp», er forskernes fortolkning av resultatene.

Varvin som selv er psykiater, sier det også er en utfordring i det hele tatt å klare å fange opp de pasientene som trenger det.

- Mange av pasientene som er traumatisert holder seg for seg selv. Det kan for eksempel komme av skamproblematikk etter å ha vært utsatt for voldtekt, noe som gjelder mange, både menn og kvinner i denne gruppen, sier Varvin.

Øke kompetansen
«Når vi vet at disse lidelsene kan og bør behandles tidlig, og ikke minst at ubehandlede traumatiske tilstander har en tendens til å bli kroniske, ofte med selvdestruktiv atferd, burde vi øke vår beredskap og kompetanse på feltet», skriver forskerne.

- Kunnskap om flyktninger, inklusive arbeidet med tolk, må inn i utdanningen for allmennspesialister. Psykiatrien må styrkes med flere som har spesialkompetanse på å behandle alvorlig traumatiserte. Mange fagfolk mener det bør opprettes et spesialistsenter for behandling av traumatiserte flyktninger. Dette må skje i samarbeid med et universitet, slik at det også kan forskes på behandling der. Et slikt finnes i for eksempel Sverige og flere andre land, påpeker Varvin.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere