RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trond Lepperød

- Forverret situasjon for etiopierne

For ett år siden sultestreiket de i Oslo Domkirke. Fortsatt er situasjonen uavklart for de etiopiske asylsøkerne.

Politiets utlendingsenhet (PU) kastet 4744 asylsøkere ut av landet i fjor. Men etiopierne som sultestreiket i Oslo Domkirke har norske myndigheter ennå ikke funnet noen løsning for. Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er deres situasjon forverret.

Norsk rekord i tvangsretur
Av 4744 tvangsreturer - det høyeste tallet noensinne - var det ingen etiopiere, ifølge politiets tall. Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet kan ikke si når en returavtale med Etiopia kommer på plass.

- Vi jobber ufortrødent videre med dette, sa han på en pressekonferanse tirsdag da UDI og politiet fortalte hvor mange asylsøkere som har reist hjem eller blitt kastet ut i fjor.

I februar i fjor var etiopiere uten lovlig opphold i Norge i mediene i forbindelse med en ukelang aksjon Oslo Domkirke. Dette var folk som hadde søkt om og fått avslag på asyl i Norge, men ikke ville reise hjem frivillig. Flere av dem hadde bodd i Norge i flere år, arbeidet og betalt skatt her og sendt sine barn på skolen.

Ingen avklaring - ett år senere
Et år senere er situasjonen for gruppen fortsatt uavklart. Norske myndigheter vil ha dem ut av landet, men kan ikke tvangsreturnere dem til Etiopia.

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) anslår at det nå er mellom 1500 og 3000 av de såkalt lengeværende asylsøkerne i landet og at etiopierne utgjør den største gruppen.

Mistet skattekort og jobb
Jon Ole Martinsen i Noas sier dette er en gruppe asylsøkere som har opplevd en forverring i sin situasjon de siste årene. Flere av dem hadde et skattekort og jobb i Norge da myndighetene oppdaget at dette var feil og trakk det tilbake.

- Vi har sett en betydelig forverring i levekårene etter at de mistet skattekort og jobb, sier Martinsen.

Lever fra hånd til munn
Han forteller at noen har tatt imot tilbud om å bo på asylmottak, andre lever fra hånd til munn hos venner og kjente, et fåtall velger å leve ute. Noen har også reist videre til andre land. Bare 34 har valgt frivillig retur.

- Dette er også et klart signal på hvor vanskelig den enkelte asylsøker opplever sin situasjon ved retur og deres manglende sikkerhet i hjemlandet, sier Martinsen.

I denne gruppen har noen få også fått innvilget opphold, senest skjedde det i forrige uke etter en omgjøringsbegjæring.

Blant etiopierne og gruppen av ureturnerbare asylsøkere er det også mange barn. Noen av dem er født og oppvokst i Norge og går på skole her.

- Vi vet at det er 400 barn som har bodd tre år eller lengre på asylmottak. Vi mener det må ta spesielle hensyn her, sier Martinsen.

Vil styrke positive returtiltak
Noas er enig med myndighetene i at det er viktig å returnere asylsøkere som får avslag, men de ønsker seg en styrking av de positive returtiltakene og ytterligere fokus på arbeidet med rådgivning til personer som har fått endelig avslag. Organisasjonen er bekymret for den humanitære situasjonen for asylsøkere med avslag som har vært lengst i landet. Martinsen mener norske myndigheter bør vurdere et forslag som UDI selv fremmet i 2003. Da ble det foreslått at opphold kunne innvilges for dem som fortsatt er i Norge fem år etter endelig avslag. Han mener det også må tillegges vekt når familier har barn som får en sterk tilknytning til Norge.

- Andre land har slike legaliseringsordninger, sier Martinsen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere