RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: ROBERTO SCHMIDT (Afp)

- Går det galt med oljen, så går alt galt

Sist oppdatert:
Fordelingen av oljeinntektene blir den største utfordringen når Afrikas største land skal deles i to.

Søndag avholdes det folkeavstemning i Sør-Sudan. Da skal 3,9 millioner mennesker stemme over uavhengighet fra Nord-Sudan.

Den kommende folkeavstemningen er forankret i fredsavtalen fra 2005, som endte en 22 år lang borgerkrig mellom sør og nord. Krigen anses for å være en av kontinentets blodigste konflikter.

Norske Tore Torstad, som har bodd den sørsudanske regionshovedstaden Juba i litt over tre år, sier at det er god stemning i gatene.

- Jeg vil si at stemningen er forventningsfull. Folk ser fram til folkeavstemningen på søndag, og ellers er det overraskende stille og normalt. Folk er relativt rolige og er entusiastisk over at dagen er kommet, sier Kirkens Nødhjelps programleder i Sør-Sudan, Tore Torstad, til Nettavisen.

- Usikkerhet og frykt
I hovedstaden Khartoum i Nord-Sudan er det også knyttet store forventninger til søndagens folkeavstemning. Norske Elisabeth Mustorp, som har bodd i Khartoum i halvannet år, sier stemning er preget av usikkerhet.

- Det alle snakker om og alle er opptatt av, er folkeavstemningen. Vi har merket de siste månedene at det er mer usikkerhet og frykt fordi det er så mye som er uavklart. Men denne uken besøkte Bashir (Sudans president) Juba, hvor han sier i en tale at han også vil være den første til å respektere resultatet av folkeavstemningen, og det bidrar til å roe ned noe, sier Kirkens Nødhjelps landerepresentant i Sudan, Elisabeth Mustorp, til Nettavisen.

Problemene står imidlertid i kø for Sør-Sudan. Etter å ha blitt oversett av sentralmyndighetene i årevis, står Sør-Sudan igjen med en svært dårlig infrastruktur. Regionen, som er på størrelse med Frankrike og Tyskland kombinert, har nesten ingen veier, og langt fra nok skoler eller helsestasjoner til sine åtte millioner innbyggere.

Trenger internasjonal støtte
Dersom Sør-Sudan bestemmer seg for selvstendighet, blir landet etter planen løsrevet fra Nord-Sudan 9. juli 2011, nøyaktig seks år etter at fredsavtalen trådde i kraft. Torstad mener Sør-Sudan ikke er i stand til å gjennomføre løsrivelsen uten internasjonal hjelp.

- Det jeg kan si generelt er at de helt klart trenger internasjonal støtte før de greier å etablere en nasjonalstat. De har ingen regjering som klarer å fungere hundre prosent fra dag én. Men det er både norske og andre lands penger involvert når det gjelder å bygge kapasitet i Sør-Sudan, og de har en ganske klar strategi om hva som skal være på plass før juli, sier Torstad.

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) besøkte Sudan i oktober i fjor. Han sier utfordringene står i kø for både Sør-Sudan og Nord-Sudan.

- Det første er jo at veldig mange av spørsmålene mellom nord og sør er uavklart, og man har ikke løst de helt sentrale spørsmålene. Det viktigste er hvordan man skal fordele oljeinntektene. Man har heller ikke trukket opp grensene, riktig nok finnes det noen grenser fra kolonitiden man kan bygge på, sier Solheim til Nettavisen.

Stor uenighet rundt statsgjelden
Videre påpeker Solheim at det er knyttet mange spørsmål til statsborgerskap og rettigheter til sudanere som befinner seg på «gal» side av grensen. Mange sørsudanere bor i nord, mens mange nordsudanere bor i sør. Det er knyttet stor spenning til hvordan de ulike partene vil behandle disse «statsløse» borgerne etter en eventuell løsrivelse.

- Så er det spørsmål om gjelden. Sudan har en stor statsgjeld, og sør vil ikke være med på å betale på den fordi de sier at nord har brukt pengene til å kjøpe våpen for å kakke oss i hodet med. Mens nord mener alle må dele på å betale statsgjelden, sier han.

Solheim sier Sør-Sudan har et svært dårlig utgangspunkt når det gjelder opprettelsen av en ny nasjonalstat.

- Sør-Sudan starter som en veldig svak stat. De har noen gode ledere, men mangler embetsverk, de har ikke så mange utdannede personer som leger, lærere og ingeniører til å bygge opp infrastrukturen, sier han.

Fare for korrupsjon
Solheim påpeker også at det er fare for korrupsjon tilknyttet de store oljeinntektene. Han mener det er helt avgjørende at det tilrettelegges for en åpen oljepolitikk i landet.

- Oljen er alfa omega. Går det galt med oljen, så går alt galt. Sudan har bare to inntektskilder, og det er olje og bistand, sier han.

Mye av oljerikdommene ligger i sør, mens infrastrukturen og oljerørene ligger i nord. Derfor er begge parter avhengig av hverandre for å få til en ny avtale som sikrer dem fremtidige oljeinntekter.

- Olje er en kilde til konflikt, men mulighet også for løsning fordi begge parter er avhengig av hverandre, så begge parter har mye å tape, sier Mustorp.

Les også: - 1.5 mill. kan bli «statsløse»

Lite å komme tilbake til
Det sudanske folk er et folk som har blitt rammet av fattigdom og krig i flere tiår. Den 22 år lange borgerkrigen har krevd om lag 2,5 millioner menneskeliv. Kirkens Nødhjelp sier de er bekymret for den humanitære situasjonen i Sør-Sudan.

- Det vi er opptatt av nå, er at de siste to månedene har det vært en stor tilbakevending av 120.000 mennesker som er kommet tilbake fra Nord-Sudan, primært Khartoum. Men det er lite å komme tilbake til. Utgangspunktet er at det er lite av alt. Det står dårlig til med det sanitære og det er nesten ikke infrastruktur, sier Torstad.

- Sudan er et fattig land og det er mange som trenger bistand fortsatt, legger han til.

Torstad tror imidlertid at selve avviklingen på folkeavstemningen vil være uproblematisk.

- De tekniske forberedelsene er på plass, så det er mer et spørsmål om hva resultatet av folkeavstemningen blir, om det blir flertall for selvstendighet. Hvis det ikke blir flertall for det, er det ikke godt å si hva som skjer, sier han.

97 prosent er for uavhengighet
Ifølge meningsmålinger er opp mot 97 prosent av den stemmeberettigede befolkningen i Sør-Sudan positiv til løsrivelse.

- Hvordan vil Kirkens Nødhjelp jobbe videre i Sør-Sudan etter folkeavstemningen, Torstad?

- Kirkens Nødhjelp har en lang historie i Sør-Sudan. Vi kommer til å fortsette med rehabiliteringsarbeid og bygge kapasitet i samfunnsinstitusjoner og hos de lokale myndighetene. Om det skulle bli endringer i den politiske situasjonen, så vil ikke det forandre vårt engasjement, sier Torstad.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere