RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Helle Nilsen (Mediehuset Nettavisen)

- Grovkarbo er det nye

Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius mener grovkarbo bør erstatte lavkarbo. Se grovkarbo-matvarene.
Sist oppdatert:

(SIDE2): - Siden dette har vært året for lavkarbo, så har jeg lyst til å innføre begrepet «Grovkarbo» ettersom dette er et kosthold som er bra for de aller aller fleste. Fokuserer du på grovkarbo, altså at du får i deg mer fiber og mindre sukker og stivelse, så er mye gjort, mener Borchsenius.

3215949

Hva er grovkarbo?
Grovkarbo innebærer et kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter og helkorn. Da får du ikke bare kuttet ned på de raske karbohydratene og økt inntaket av fiber, men du får også gunstige vitaminer, mineraler og antioksidanter på kjøpet.

Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har erfaring fra flere av landets sykehus og legesentre og er daglig leder i Bramat.no . Hun ledet programmet «Sunt og Godt» på TV 2 og har skrevet flere kostholdsbøker.

LES OGSÅ: Bli sunnere i 2012

Cathrine mener at lavkarbodebatten egentlig er gammelt nytt og akkurat det samme som Fedon snakket om for ti år siden, nemlig karbohydratenes uheldige innvirkning på helsa.

- Forskjellen er bare at Fedon hadde mye mer peiling på det han snakket om, enn hva dagens «lavkarboeksperter» har.

Begrepet Grovkarbo vil hun innføre fordi hun mener det hersker stor begrepsforvirring omkring lavkarbo.

- Det finnes mange typer lavkarbo, der de strengeste dreier seg om begrense inntaket av karbohydrater til kun noen få gram om dagen, mens de «snilleste» egentlig bare handler om å kutte ned på inntaket av sukker og stivelse, og øke inntaket av fiber. I prinsippet betyr dette egentlig bare et kosthold med mye grønnsaker, frukt, belgfrukter og grove kornprodukter, noe som vi selvfølgelig vil anbefale alle! Dette er jo ikke lavkarbo, la oss heller kalle det for grovkarbo. Et kosthold der du kutter ned på de raske karbohydratene, altså sukker og stivelse, og heller velger langsomme karbohydrater, altså fiber.

HER ER TYPISK GROVKARBO MAT:

Grønnsaker (brokkoli,blomkål, gulrot, kålrot, løk også videre)

Belgfrukter (bønner, kikerter, erter, linser)

Grovt knekkebrød (Finn crisp, Ryvita, de groveste til wasa-typene.)

Grovt brød med mye fiber og fullkorn

Fullkornspasta fremfor vanlig pasta

Fullkornsris, byggris og villris fremfor jasmin og basmati ris

Lege Fedon Lindberg var altså for en pioner å regne, i hvert fall i Norge. Og han har i hvert fall fått nordmenn til å velge grovere brød. Men han er heller ingen fan av raske slankekurer i begynnelsen av det nye året.

På spørsmål om hva han mener nordmenn bør bli flinkere til i 2012 svarer han følgende;

- Hvis jeg må svare bare en ting syns jeg man bør sørge for å prioritere det som er viktigst, fremfor det som haster. Det innebærer en jobb med å spørre seg selv hva som viktig i livet og hvorfor og handle deretter.

LES FLERE HELSESAKER PÅ VÅR HELSESEKSJON HER

Nyttårsforsett?
- Mange rynker på nesen over nyttårsforsetter, men jeg syns egentlig det er en fin ting. Vel og merke hvis man ikke setter seg altfor store og altfor urealistiske mål. Som å trene hver dag, gå ned 10 kilo på 3 uker, eller aldri spise annet enn sunn mat, sier Borchsenius.

- Sånne forsetter er verken realistiske eller særlig morsomme. Små gjennomførbare mål er derimot noe jeg liker. Det beste med slike mål er at de er mulige å oppnå, slik at vi kan gi oss et velfortjent klapp på skulderen når målet er nådd. En annen fin ting med små gjennomførbare mål, er at de ikke behøver å settes i januar. Små mål for hvordan vi kan bli flinkere, snillere, sunnere og bedre kan vi sette oss hele året. Jeg tenker at det å sette seg slike mål er litt av det livet handler om. Å hele tiden utvikle seg videre mot noe bedre, mener ernæringsfysiologen.

Lørdag bare på lørdag
Ernæringsfysiolog Kari Bugge hos Grete Roede mener det aller viktigste du kan gjøre for god helse i 2012 er å ta lørdagen tilbake og spise regelmessige måltider.

- Vårt aller viktigste råd er å få orden på måltidsrytmen. Start dagen med frokost og fortsett å spise regelmessig utover dagen! Da blir det ikke så mye småspising og søtsuget avtar. Dagen bør inneholde fire måltider, og eventuelt to, små mellommåltider. Hvis du allerede har orden på måltidsrytmen din er neste råd å ta tilbake lørdagen. Med det mener vi å kutte småspisingen og det lille ekstra i ukedagene og spare søtsakene til lørdagen. Mange av oss har nok flere kosedager enn hverdager om vi summerer opp bursdager, ferier, jentekvelder, kaker på jobben og alle andre anledninger der vi unner oss litt ekstra. Ha heller en dag i uka hvor du kan kose deg med god samvittighet.

LES FLERE HELSESAKER HER

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere