RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Peter Higgs er ikke spesielt glad i oppmerksomheten Higgs-bosonet har gitt ham. Her er han avbildet i forbindelse med at foredrag han holdt i 2012.
Peter Higgs er ikke spesielt glad i oppmerksomheten Higgs-bosonet har gitt ham. Her er han avbildet i forbindelse med at foredrag han holdt i 2012. Foto: Graham Stuart (AFP)

- Guds partikkel ødela livet mitt

Sist oppdatert:
Den mediesky nobelprisvinneren er lei av folk som strømmer mot ham med smarttelefoner.

Den teoretiske fysikeren Peter Higgs (87), som er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh, er mannen som forutså eksistensen av det såkalte Higgs-bosonet. Allerede i 1964 jobbet Higgs og en gruppe fysikere med teorien om at det fantes partikler som var universets aller minste byggeklosser.

Forskere mener Higgs-bosonet kan gi oss svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse.

Teorien var den gang omstridt, men i 2012 klarte vitenskapsfolk ved CERN i Sveits å påvise partikkelens eksistens.

Den norske fysikeren Are Reinert Rachløw har tidligere uttalt at oppdagelsen er det største som har skjedd i partikkelfysikken på over hundre år.

- Higgs-bosonet kan fungere som en fyrlykt som vil vise forskerne veien til flere nye partikler, sa Rachløw i 2012.

Higgs og belgiske François Englert ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 2013 for deres beskrivelse av Higgs-bosonet.

- Ødelagt livet mitt
Partikkelen, som har fått navnet Higgs-bosonet - eller tilnavnet «Guds partikkel» - gjorde Higgs verdenskjent, i hvert fall i visse kretser.

Men Higgs har selv sagt at han ikke er komfortabel med den nyervervede kjendisstatusen. Tvert imot har det ødelagt livet hans.

- Livet mitt har blitt ødelagt av folk som gjenkjenner meg på gaten og som ønsker å ta en selfie, sa han nylig i et sjelden intervju med britiske medier.

- Jeg tør så vidt å dra på fysikkavdelingen på universitetet fordi en flokk med studenter fra Den fjerne Østen strømmer mot meg med smarttelefoner. Det er spesielt vanskelig ettersom det henger et portrett av meg i trappegangen, så de vet hva de skal se etter, sa han.

Britiske Peter Higgs og belgiske François Englert ble i 2013 tildelt nobelprisen i fysikk for sin beskrivelse av Higgs-bosonet. En velfortjent tildeling, mente forskere.

Unngikk telefonen
Den dagen nobelkomiteen forsøkte å ringe Higgs for å opplyse ham om prisen, valgte han å være utilgjengelig store deler av dagen. Det førte til at kunngjøringen av selve prisen ble forsinket med én time. Komiteen fant til slutt en måte å formidle nyheten til Higgs, som allerede var favoritt til å få den gjeve prisen.

- Jeg er overveldet over å motta denne prisen, sa Higgs etter å ha fått summet seg et par timer.

- Jeg vil også gratulere alle som har bidratt til å oppdage denne nye partikkelen og å takke min familie, mine venner og kolleger, sa han.

Begrunnelse for tildelingen lyder som følger:

«Den belønnede teorien er en sentral del av standardmodellen i partikkelfysikken, som beskriver hvordan verden er konstruert. Ifølge standardmodellen består alt - fra blomster og mennesker til stjerner og planeter - av noen få byggestener: Massepartikler,» heter det i begrunnelsen fra Det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Den verdenskjente fysikeren Stephen Hawiking var én av pådriverne til at Higgs måtte få Nobelprisen for å ha fremmet teorien om Higgs-bosonet.

- Dette er et viktig funn og bør føre til at Peter Higgs får nobelprisen, sa Hawking etter oppdagelsen.

Grafikken, som er utviklet av CERN, viser en illustrasjon av en protonkollisjon i jakten på Higgs-bosonet.

Nedtoner sine egen betydning
Higgs skal ha hatt et anstrengt forhold til ledelsen ved Universitetet i Edinburgh. Han skal ikke ha publisert så mye arbeid, og skal ha hatt uenigheter med sine overordnede.

Higgs har også hevdet at den eneste grunnen til at universitetet ville beholde ham som professor, var på grunn av de mulige utsiktene til at han én dag ville bli tildelt Nobelprisen i fysikk.

Higgs har vunnet en rekke fysikkpriser, men nedtoner sine egen betydning og vitenskapelig prestasjoner. Higgs mener han hadde sitt klimaks på 1960-tallet, da han fremmet teorien om Higgs-bosonet.

- Det var klimakset i min karriere, og nesten slutten på den, fordi jeg ikke gjorde noe av interesse i ettertid.

Fakta: Fakta om Higgs-bosonet

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Partikkel, som ifølge kvantefysikkens standardmodell for elementærpartikler er indirekte ansvarlig for at elementærpartiklene har masse

* Teorien går ut på at elementærpartiklene får masse gjennom en vekselvirkning med Higgs-bosonet

* Navnet kommer fra den britiske fysikeren Peter Higgs som i 1964 fremsatte teorien om denne partikkelen. Den belgiske fysikeren François Englert hadde imidlertid kort tid før framlagt samme teori, uavhengig av Higgs.

* Higgs-partikkelen er ifølge teorien elektrisk nøytral og uten spinn, noe som gjør den vanskelig å spore

* Kalles også «gudspartikkel», etter tittelen på en bok av fysikeren Leon Lederman, fordi den er så avgjørende for å forklare universets opprinnelse. Mange forskere misliker dette navnet, som de mener overdriver partikkelens betydning og blander sammen vitenskap og religion.

* Først i 2012 ble partikkelens eksistens bekreftet i et eksperiment i partikkelakseleratoren ved CERN-laboratoriet utenfor Genève.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, Ritzau)

(©NTB)

- Den har ingen nytteverdi
Higgs er også usikker på om oppdagelsen hans har noe reell nytteverdi.

- Det er svært vanskelig å forestille seg at noen vil gjøre noe nyttig med den partikkelen. Jeg ser ingen framtid for den i det hele tatt, har han tidligere uttalt.

Andre forskere mener imidlertid at partikkelen er helt vesentlig i videre forskning.

Royal Observatory i Edinburgh skal åpne et helt nytt senter som er oppkalt etter Higgs. Men Higgs selv sier han helst vil slippe å være til stede under åpningen av Higgs senter for innovasjon.

- Til tross for at jeg ikke har noen ordentlig forbindelse til det, har de satt mitt navn på det, og mitt navn burde ikke vært på det, sa han, ifølge Edinburgh News.

Denne maskinen ble brukt til å påvise Higgs-bosonet. Den 27 kilometer lange partikkelakseleratoren befinner seg 90 meter under bakken på grensa mellom Frankrike og Sveits. Partikkelstråler går i enorm fart i hver sin retning gjennom LHC-tunnelen (Large Hadron Collider).

Sentrale spørsmål
Higgs-partikkelen er blitt kalt «Guds partikkel» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt. Det er imidlertid et navn de færreste forskere liker. Forskere mener Higgs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse.

Higgs’ teori gikk ut på at denne til da ukjente partikkelen sørget for å konsentrere masse ved hjelp av et kraftfelt, og dermed fungere som et bindeledd, som igjen sørger for at all masse bindes sammen.

Alexander L. Read, professor i høyenergifysikk ved Universitetet i Oslo, har selv drevet mye med CERN-relatert forskning og er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk.

Han har tidligere sagt at forskningen til Higgs og Englert er viktig fordi den har kommet med en avgjørende bit av de teoriene som brukes for å beskrive partiklene.

- Dette er sentrale spørsmål om hvordan universet fungerer fordi det forklarer hvordan partikler som ikke har noen indre struktur, likevel kan ha masse, sa Read til NTB etter nobelpriskunngjøringen i 2013.

Forskningen ved CERN
Forskningsinstituttet Cern (European Organisation for Nuclear Reasearch), som ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike, har i flere år jobbet med å påvise Higgs-bosonet.

Målet til Cern var å gjenskape visse prosesser i universet ved å sende protonpartikler mot hverandre, gjennom en 27 kilometer lang tunnel i en ekstrem høy hastighet, og deretter la de kollidere.

Denne kollisjonen vil gjøre det mulig å forske på de små prosessene som fant sted i øyeblikket etter Big Bang, samt påvise eksistensen til Higgs-bosonet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere