RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Bjarte Baasland spilte vekk 60 millioner kroner på ulike nettkasinoer. Nå går han rettens vei for å få litt av pengene tilbake. 
Bjarte Baasland spilte vekk 60 millioner kroner på ulike nettkasinoer. Nå går han rettens vei for å få litt av pengene tilbake.  (SCANPIX)

- Har ikke noe ønske om at han skal vinne

Norsk gambling-leder om Baasland-saken.

Det har gått seks år siden biskopsønnen Bjarte Baasland tapte over 60 millioner kroner på nettgambling, men etterspillet er ikke over.

Baasland kjemper med nebb og klør for å få tilbake litt av pengene som gikk tapt hos de hyppigst brukte gamblingsidene, Centrebet og Hillside, bet 365 International.

Det er lite som tyder på at han noen gang kommer til å se noe av pengene tilbake på egen konto. Nettavisen har snakket med Hans Martin Nakkim, som har lang fartstid i bransjen. Han mener at ansvaret bør ligge hos den uheldige biskopsønnen.

Synes synd på Baasland

- Han virker som en oppegående person som har gått inn i en offerrolle. Selv om jeg synes synd på Baasland, som er i en vanskelig situasjon, så mener jeg nok at han bør ta det ansvaret selv, med forbehold om han han kan være syk. Da er det i så fall gamblingselskapene som bør ta sin del av ansvaret, sier Hans Martin Nakkim til Nettavisen.

Han har jobbet i bransjen i over ti år med bakgrunn fra blant annet Betsson. For tiden tjener han til livets opphold som administrerende direktør for gamblingnettsiden ComeOn, med base i London. 

- Helt ekstremt

Baaslands rop om hjelp fra norske domstoler bærer preg av ansvarsfraskrivelse, mener han.

Han forteller at den vanvittige gamblingen med lånte millionbeløp er et helt unikt tilfelle i nord-europeisk sammenheng.

Hans Martin Nakkim i spillnettsiden ComeOn mener at Baaslands søksmål vitner om ansvarsfraskrivelse.

- Det finnes kunder som kan tape over en million, men 60 millioner er helt ekstremt. Ofte så har man en grunn til å tro at vedkommende har råd til å tape mye penger. Jeg har jobbet ti år i bransjen, men har aldri sett lignende beløp i Nord-Europa. I Storbritannia og Asia er det nok annerledes, presiserer han.

- Kreditt er tabu

Ved hjelp av falske selskaper og lovnader om lønnsomme investeringer fikk han lånt store beløp fra familiens bemidlede venner og bekjente. Store pengebeløp gikk også tapt da han fikk kreditt direkte fra spillselskapene.

- Jeg skjønner at han forsøker å gjøre opp for seg, men det er jo veldig ansvarsfraskrivende overfor de han har lånt penger av. 

Overfor Nettavisen presiserer den norske nettkasino-sjefen at slike kredittytelser er svært sjelden i Skandinavia.

- Kreditt er helt tabu blant aktørene som opererer i Skandinavia. Det er ikke praksis hos noen av de selskapene jeg kjenner til.

Heller ikke ordninger med bonuser og «gratis penger» er praksis hos de seriøse aktørene, ifølge Nakkim.

- Har ikke noe ønske om at han skal vinne

- Storkunder får ikke «spesialbehandling» i form av økonomiske ytelser. Hvis én kunde får tilbud om bonus, får alle det. Vi hadde med et knippe spillere til en Swedish House Mafia-konsert i Stockholm for noen år siden, både såkalte «VIP-kunder» og vanlige spillere. Det var ingen stor suksess. Han ene sluttet hos oss like etterpå. Jeg tror ikke folk ønsker å bli oppfattet som storkunder. Når en kunde får en tur for to til Stockholm og de begynner å sende deg klokker og sånne ting, så skjønner han at han har generert adskillig mer enn det han får tilbake, sier han.

I mai skal høyesterett ta stilling til om Norge er riktig land for behandling av søksmålene fra Baasland, eller om de hører hjemme der selskapene er registrert. Høyesterett skal også ta stilling til spørsmålet om Baasland har krav på forbrukervern etter den europeiske Luganokonvensjonen om forbrukerrettigheter.

- Hvilket utfall håper du at saken får?

- Jeg har vel ikke noe ønske om at han skal vinne, men på den annen side  kan det være positivt for de mer seriøse aktørene i bransjen, sier han. 

Trolig vil en seier for Baasland i retten bety at mange andre uheldige nettgamblere kontakter advokat for å prøve tilsvarende saker i retten.

80/20-regelen

- Vi har argumentert for at denne saken ikke har noe i Høyesterett å gjøre, men det er domstolen tydeligvis ikke enig i. Så da får vi stille i retten, sier prosessfullmektig Henning E. Asheim for Hillside/ bet 365 til NTB.

Etter at alt falt sammen høsten 2008 er bispesønnen dømt til over tre års fengsel for grovt bedrageri. Baaslands mor er dømt for grovt uaktsomt bedrageri av 5,5 millioner kroner og faren, Ernst Baasland , søkte avskjed fra sin stilling som biskop som følge av saken. 

Biskop Ernst Baasland ble slått konkurs og sa opp jobben etter at sønnens vanvittige gambling ble kjent.

Foreldrene ble også slått konkurs fordi de garanterte for lån på i alt 16,6 millioner kroner for å hjelpe sønnen.

Ifølge ComeOn-sjefen så er det et fåtall av spillerne som genererer storparten av omsetningen for selskapene. Omtrent 20 prosent av spillerne står for 80 prosent av omsetningen. Denne femtedelen er med andre ord helt avgjørende for at butikken blir lønnsom.

Nakkim legger ikke skjul på at selv om hans eget selskap ikke tilbyr bonusordninger og kreditt til de mest innbringende kundene, så hender det at de strekker seg litt ekstra for å bevare kundeforholdet.

- Vi har for eksempel spillere som får «snike» i køen på kundeservice, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere