RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Montasje: Privat/Scanpix)

- Hun er ingen forbryter

Sist oppdatert:
Les kjæresten Eivind Trædals åpne brev om arrestasjonen av Maria Amelie.

Maria Amalies kjæreste, Eivind Trædal, sier til Nettavisen at han fikk høre om arrestasjonen fra en venn som ringte ham. Han sier han har snakket kort med Maria på telefonen.

- Hun hilser til meg og vennene sine og sier hun har det bra og at vi ikke skal være bekymret for henne, sier han.

Trædal sier politiet sendte ut sin arrestasjonsordre klokka 20 onsdag og at pågripelsen ble gjennomført nærmere midnatt.

Fengslingsmøtet finner sted klokka 14 i Oslo tinghus.

Les også: Se politiets Twitter-melding om pågripelsen

- Politiet sier hun vil bli sendt ut av landet, men det er et åpent spørsmål hvor hun blir sendt, sier han.

Trædal sier kjæresten var forberedt på at hun kunne bli arrestert, men ikke at det ville skje på denne måten.

- Dette er en jente som har levd åpent og vært tilgjengelig. Hvorfor blir hun pågrepet av åtte politifolk på natten? spør han.

Nettavisen gjengir under Eivind Trædals åpne brev om arrestasjonen av kjæresten.

I fjor avslørte NTNU-studenten Maria Amelie i en bok at hun var papirløs flyktning fra Kaukasus og at hun kom til Norge i 2003, 16 år gammel. Onsdag gikk Politiets utlendingsenhet (PU) til aksjon og pågrep 25-åringen.

- Maria Amelie er pågrepet fordi hun har oppholdt seg ulovlig i Norge siden 2004. Saken har vært oppe i rettssystemet, og hun har fått endelig avslag fra UNE, sier pressevakt Monica Thorud ved Politiets utlendingsenhet til Nettavisen. Hun opplyser at 25-åringen nå befinner seg på Trandum og at hun vil bli uttransportert.

I natt skrev hennes kjæreste, Eivind Trædal, et åpent brev til pressen om saken. Her er brevet i sin helhet:

«I skrivende stund er det litt over seks timer siden jeg ble oppringt av en venn på min gamle skole, Nansenskolen. Han ba meg holde meg fast. Den papirløse asylsøkeren og forfatteren Maria Amelie hadde nylig holdt foredrag. Jeg fikk beskjed om at hun rett etter foredraget hadde blitt anholdt. Som en forbryter var hun satt i lenker av ikke mindre enn åtte politimenn, for åpen gate i Lillehammer. Tre timer etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin, stadig uten begrunnelse. Hun ble straks kjørt mot Gardermoen, der ventemottaket ligger helt ved enden av rullebanen. Nacht undt nebel.

«Hun kan i verste fall havne i livsfare og få innreiseforbud til Schengen-området i mange år»

Klokka er fem, men jeg får ennå ikke sove. I senga ligger ennå avtrykket etter samboeren og kjæresten min Maria Amelie. Hun overnatter på mottaket under suset av fly som letter og flyr ut av landet. Jeg kom akkurat tilbake derfra, like uviss som da jeg dro. Jeg vet ennå ikke om hun vil være der i mårra tidlig, eller om hun sendes med første fly ut av landet, til et uvisst bestemmelsessted. Hun kan i verste fall havne i livsfare og få innreiseforbud til Schengen-området i mange år.

En slik taktikk er verdig en storforbryter. Hva er Marias forbrytelse? Hennes "overgrep" mot det norske samfunn begikk hun som ung jente. Foreldrene, som lenge levde gode liv i Kaukasus, måtte flykte til Norge via Finland etter å ha blitt forfulgt i hjemprovinsen i Kaukasusfjellene da Maria var liten. Foreldrenes "forbrytelse", som er å søke beskyttelse mot forfølgelse, overføres til henne. Hun er andregenerasjons fredløs.

Maria har bodd her siden hun var 16. Hun har hatt en fin fredløs tilværelse. Hun har fått mange venner i Norge, hun har vært turneleder for et av Norges største band, jobba på noen av våre største festivaler, og tatt en mastergrad på NTNU. Hun kunne ha fortsatt å leve fredelig i Norge med falske papirer, hun kunne fortsatt tilværelsen som tusenvis av andre papirløse, uten sikkerhet, uten helsestell, uten mulighet til å betale skatt, uten arbeidstillatelse, eller identifikasjonspapirer. Hun valgte allikevel å være modig, stå fram på vegne av seg selv og de mange tusen andre i samme situasjon, og sende inn en ny søknad om oppholdstillatelse i Norge, på vegne av seg selv, og ikke som datteren til sine foreldre. Den har nå blitt avvist, uten at hun har fått noen sjanse til å forklare sin situasjon for asylvesenet.

Som medlem av en gruppe som er ansiktsløs, rettighetsløs og hjelpeløse, har Maria valgt å vise ansiktet, og skape seg et liv i Norge. Hun har opplevd stor støtte, fått pris som Årets nordmann av Ny tid, og fortalt historien sin i bokform til tusenvis av nordmenn. På lille julaften fikk jeg se kjæresten min sitte på "Kvelden før kvelden" og forbrede jula med Hilde Hummelvoll. Arne og Carlos gav henne en spesialstrikket julekule, den henger på soverommet vårt. Maria var i en ekstremt sårbar posisjon, men har klart å være dobbelt så sterk, og å skape et flott liv i Norge av svært dårlige forutsetniger. Slikt straffer seg tydeligvis.

«Maria tror på det gode i mennesker. Det er hennes erfaring etter å ha fått enorme mengder hjelp fra nordmenn gjennom de siste åtte årene»

Maria tror på det gode i mennesker. Det er hennes erfaring etter å ha fått enorme mengder hjelp fra nordmenn gjennom de siste åtte årene. Så dyp var denne troen at hun til og med gikk inn på justisdepartementet og fikk boken plassert i hylla til justisminsiter Knut Storberget. Og se - han sendte selv et takkekort, og beskjed om at det var en fin historie. I kveld fikk han beskjed om at Maria skulle arresteres. Han synes visst det var fint det også.

Hvordan er det å alltid være redd for politiet, å ikke få noen innsikt i saksbehandlinga si, å forsøke å leve et liv til tross for en konstant frykt for å bli arrestert og deportert? Man er vant til å tenke at noe slikt hører hjemme i totalitære regimer, men møtet med et ansiktsløst, nådeløst og uforstående regime har vært Marias liv siden hun var 12. Det siste halvåret har vi fått se virkemåten: en søknad sendes inn, med bønn om beskyttelse. Ikke noe svar kommer, tross gjentatte purringer. Et halvt år senere kommer åtte menn i mørket og fører henne med makt inn i en politibil. Hun forsøkte å insistere på å få gå selv. Hun har tross alt fulgt loven til punkt og prikke. Men hva hjelper det, med slike lover?

Mot alle rigide regelverk, alt snakk om "presedens", all harme mot "lykkejegere", og skrekkvisjoner om asylsøkere som en kriminell bande, sprenger Maria fram noen brennende spørsmål for oss alle. Hun er ingen forbryter, hvorfor sitter hun på en celle i natt? Hvorfor arresteres hun som en morder? Hvorfor skal vi egentlig kaste henne ut?

Selv lurer jeg og mange andre på når vi kan få se kjæresten, vennen, kollegaen og nordmannen Maria Amelie igjen.

Eivind Trædal

Her kan du se video av pågripelsen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere