RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Høyre legger seg så tett opp til Ap at det er vanskelig å få øye på forskjellene

Sist oppdatert:
- Hvis du holder munn i to sekunder, så skal jeg klare å komme tilbake til sporet mitt, sier Siv Jensen i «Det Store Intervjuet».

- Det er jo sånn at, hmmmmmm (stillhet i fem sekunder), du sporer meg av, fordi du stiller så mange spørsmål at jeg ikke klarer å holde følge.

- Nei, altså dette med ...

- Hvis du holder munn i to sekunder, så skal jeg klare å komme tilbake til sporet mitt.

- Ha, ha, jeg skulle bare hjelpe deg.

Det er en åpen og ærlig Siv Jensen som møter Nettavisen NA24s Ole Eikeland til «Det Store Intervjuet».

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Norges mulige neste statsminister, eller finansminister, eller en eller annen minister i en blågulgrønnregjering, Siv Jensen, langer ut mot det hun mener er en Ap-vridning fra Høyre, om Norges fattigdomsproblem, seg selv som statsminister, romfolket, Stoltenbergs nesetippolitikk og trygdesystemet som en ugjennomtrengelig demokratisk mastodont.

- Er det overhodet aktuelt å støtte en borgerlig regjering hvor Fremskrittspartiet ikke får delta?

- Den debatten ser jeg på som ferdig. Vi har gjort det klart i årevis at vi ønsker å samarbeide med alle de andre tre. Vi var det første partiet som sa det, Høyre kom etter, og nå har også Krf og Venstre sagt det samme.

- Den tiden hvor man kunne regne med Fremskrittspartiets stemme uten at vi fikk innflytelse, er også over.

- Jeg var skuffet

- Hva med klimaforliket. Er ikke det et fint eksempel på den respekt dere får av de tre andre partiene?

- Du syns det, ja.

- Ja, det var ikke akkurat kameratslig gjort?

- Jeg var skuffet over det. Vi forhandlet videre med de tre partiene etter at regjeringen hadde forlatt forhandlingsbordet, og vi kom langt og fikk til mange konstruktive og positive ting, som de ofret fordi de mente av en eller annen grunn at det var viktigere med det brede forliket.

- Jeg er ikke sikker på at jeg er enig i det. Det de gjør, er å gjøre seg selv til gisler for en politikk som ikke gir resultater. Forrige gang, som nå, virker det som at det var viktigere at vi ikke var med, enn at vi fikk til en god løsning.

- Det får jeg bare respektere, men jeg syns at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bør tenke seg litt om, fordi også klimapolitikk vil bli gjenstand for forhandling, i en ny regjering.

- Må gi oss muskler

- I 2005 gikk de rødgrønne partiene til valget samlet, og vant, mens i 2009 gikk de blågulgrønne til valg hver for seg, og tapte. Hadde det ikke vært fornuftig av dere å samles om en liten, felles plattform, slik at velgerne vet mer hva de får?

- Det som skapte usikkerhet i 2009, var om det var grunnlag for et regjeringsskifte eller ikke. Det var det jo særlig Venstre som bidro til. Den usikkerheten er nå borte.

- Alle de fire ikkesosialistiske partiene har gjort det klart at det blir regjeringsskifte hvis det blir et flertall for oss. Vi har samarbeidet godt i Stortinget i lang tid og har laget felles politikk på mange områder, og det tror jeg velgerne ser.

- Så er det slik at når man har et valg, så skal velgerne ha noe å velge i og det betyr noe hvis det er Fremskrittspartiets samferdselspolitikk som får gjennomslag, eller om det er noen andres. Det betyr noe hvis det er Fremskrittspartiets innvandringspolitikk som får gjennomslag, eller om det er noen andres.

- Det går noen veldig klare skiller her, og da er det viktig at velgeren stemmer på det partiet den er mest enig med. Ønsker man fremskrittspartipolitikk, må man gi oss muskler, slik at vi kan få mer gjennomslag for det.

- Derfor er det ikke lurt å ferdigforhandle en felles plattform før valget. Da setter man velgerne til side, og det mener jeg er feil.

- Det skjønner jeg, men ta handlingsregelen: Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har ymtet frempå at den bør endres, mens Høyre er krystallklar på at det er uaktuelt å gjøre noe med den. Den betyr jo mye for en regjerings handlingsrom. Er du villig til å svelge den kamelen?

- En ny regjering som Fremskrittspartiet er med i, kommer til å føre en ansvarlig politikk. Det kommer aldri til å bli dannet en regjering i Norge, som ikke fører en ansvarlig finanspolitikk.

- Men er det slik at definisjonen på ansvarlighet går gjennom handlingsregelen, så er svaret «nei». Ikke tale om.

- Det mener ikke de andre blågulgrønne partiene?

- De er på gli.

- Da bytter man bare fra et rødt til et blått byråkrati

- Så det er de som må svelge noen kameler?

- Du får vente og se. Igjen handler dette om styrke og balanse. Jo større Fremskrittspartiet blir, jo sikrer kan man være på at vi får investert mer av vår formue i vårt eget land.

- Det er dette budskapet som blir viktig i valgkampen.

- Vi må huske at vi har hatt Høyre i regjeringen for syv år siden. Det var en ganske passiv regjering, en regjering som gjorde veldig mye som Stoltenberg-regjeringen gjør nå.

- Da bytter man bare fra et rødt til et blått byråkrati.

- Vi utgjør en forskjell i mange av disse spørsmålene, og da må man sørge for at vi får store nok muskler.

LES ANDRE «DET STORE INTERVJUET» HER:

- Jagland sa 36,9 prosent, har du en grense, 16,9 prosent? Hvor små kan dere være?

- Velgerne bestemmer. Det er derfor vi har valg og det er ett år til. Jeg har vært med så lenge, at jeg vet at mye kan endre seg innen den tid.

- Du sier selv at Høyre var veldig passiv sist, da de satt i regjering. Siden den tid har statsbudsjettet økt kraftig, til 1.000 milliarder kroner, men Høyre vil ikke bruke mer penger enn sist, heller ikke nominelt. Hvordan kan dere leve med noe slikt? For velgerne blir det jo det samme om det er en Ap-statsminister eller en Høyre-statsminister? Hva er forskjellen på de?

- Godt spørsmål. Det er disse tingene som neste års valg kommer til å handle om. Man må fylle titler med innhold.

- Det hjelper ikke å bytte innpakningspapir, hvis gaven er den samme. Det er politikken som kommer til å avgjøre dette her.

- Hva er forskjellen på Erna og Jens?

- Nei, det er litt det vi sitter og ser nå. Høyre har lagt frem utkast til nytt partiprogram. De legger seg så tett opp til Arbeiderpartiet at det er vanskelig å få øye på forskjellene.

- Nå vil de gi fratrekk for LO-kontigenten også?

- Nettopp. Hvorfor det? Det er det ingen grunn til. Her har Høyre og Fremskrittspartiet vært enige i mange år. Så har de avlyst mange avgiftslettelser, hvorfor det?

- De uttaler at mye av velferden skal være akkurat som den er.

- Hva blir forskjellen da?

- Nettopp. Norge er et godt land å bo i, ja, veldig mye er bra i Norge, noe som er en erkjennelse som alle partier har, at man skal ikke endre på alt, endre på det som er bra. Men det vi må endre på, er det som ikke fungerer.

- Da må vi endre på helsepolitikken, samferdselspolitkken, eldrepolitikken, boligpolitikken og justispolitikken, for å nevne noen viktige områder.

Statsminister

- Sannynligvis er det Erna som blir statsminister, ikke du.

- Det er det for tidlig å si. Husk at det er ikke så lenge siden det bildet så annerledes ut.

- Og blir dere størst, blir du statsminister?

- Selvfølgelig.

- Det var ingen selvfølge i Bondevik-regjeringen?

- Nei, men det tror jeg vi er enige om. Det største partiet skal ha statsministeren. Sånn er det bare.

- Men hvis Erna blir statsminister; hvordan vil du forholde deg til Erna som sjef? Du er en sterk kvinne, det er hun også.

- Vet du hva? Å begynne å spekulere i i hvem som skal sitte i hvilke posisjoner, gidder jeg ikke bruke tid på. Jeg vil fokusere på én ting og det er politikk, handlinger og løsninger, det er dette det skal handle om, så skal velgerne være trygge på at det kommer et regjeringsskifte, hvis det blir et flertall for det.

- Så kan jeg si at de fire partilederne på ikkesosialistisk side kjenner hverandre godt og samarbeider bra. Vi har stor tillit og respekt for hverandre. Jeg tror samarbeidet kommer til å gå bra, uavhengig av hvem som blir sjef.

- Ser du på den rødgrønne regjeringen, er det Arbeidpartiet som kjører løpet sitt, så får de to andre partiene litt her og litt der.

- Det handler om forhandinger.

- Men de to små er blitt helt radert ut. Lysbakken og SV er helt borte og Senterpartiet gjør det jo heller ikke knallbra.

- Hvorfor det har gått slik for SV og Senterpartiet, får de svare på selv. Fremskrittspartiets plan for å ta ansvar, handler om én ting, å få gjennomslag.

- Jeg har sagt hele tiden, at regjeringsmakt ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å få gjennomført noe.

- Vi kommer ikke til å gi ved dørene

- Fremskrittspartiet har aldri sittet i en regjering og er mest kjent for å være populistiske. Du er ikke redd for at det å få ansvar vil ødelegge partiet?

- Vi erkjenner at det blir mer krevende, vi erkjenner at ting tar tid, vi erkjenner at vi ikke alltid kan snu oss like fort rundt, men det er likevel en erkjennelse som hele Fremskrittspartiet har tatt, at vi er villige til å ta ansvar, forutsatt at vi får forhandlet frem en plattform som vi kan stå inne for.

- Kan dere leve med at dere verken får statsminister, finansminister og utenriksminister?

- Jeg kommer ikke til å forhandle, verken departementer eller politikk, i Nettavisen. Alle forstår fra andre intervjuer, også dette intervjuet, at vi ikke kommer til å gi ved dørene.

Siv Jensen mener kommuner ikke har råd til å drifte de planlagte sykehjemsplassene.

- Siden det ikke er så stor forskjell på Jens og Erna, hvis de tre andre blågulgrønne partiene kjører dere hardt i forhandlingene, kan det være aktuelt for Fremskrittspartiet å støtte en rødgrønn regjering?

- Du ber meg spekulere i så mye rart. Fremskrittspartiet har en plan, og det er å bidra til et regjeringsskifte som vi er en del av og hvor vi får en innflytelse.

- Å se Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen i en regjering, det vil aldri skje.

- Jeg tenkte ikke dere sammen, men at dere støttet en stoltenbergregjering?

- Nei, vi vil ha et skifte.

LES ANDRE «DET STORE INTERVJUET» HER:

- Sterkt ønske om Nobelkomiteen

For nesten ett år siden brøt helvete løs i Fremskrittspartiet. Mr. Frp, Carl I. Hagen, selve symbolet på partiet, ble sur, kjempesur. Han skulle inn i Nobelkomiteen, i hvert fall trodde han det. Media fråtset i konflikten som oppstod mellom Hagen og Jensen. Blant annet skrev førstnevnte et åpent brev til Fremskrittspartiets leder.

«Siv Jensen hadde åpenbart ikke formidlet at den tidligere partileder gjennom 28 år, og parlamentariske leder gjennom 25 år, hadde et sterkt ønske om en plass i Nobelkomiteen til valgkomiteen. Ei heller underrettet meg om at hun ikke formidlet mitt ønske. Også her ble jeg fratatt muligheten til å anmode et annet gruppemedlem om å fremme mitt kandidatur når Siv Jensen ikke ønsket å gjøre det», skrev Hagen i brevet.

- Carl I. Hagen var din mentor og ditt forbilde lenge, støttet ditt lederkandidatur og var din store fan i starten. Så skar det seg på et eller annet tidspunkt. Jeg tror nobelkomiteproblemene bare var en utløsende faktor, at det lå mye mer bak. Hvor skar det seg mellom deg og ham?

- Carl I. Hagen er en mann som jeg har kjempestor respekt for, og som jeg har lært mye av. Han er en av de største politikerne Norge har hatt. Jeg er veldig glad for at jeg kunne jobbe tett med ham, også etter at han trakk seg som leder av partiet.

Dette bildet er fra 2006. Avgått partileder Carl I. Hagen og kona Eli hygger seg med Siv Jensen på landsmøtefesten til Fremskrittspartiet etter FRPs landsmøte på Gardermoen. Alle drikker champagne.

- Så har det vært noen hendelser som har vært litt vonde og vanskelige. Nå er jeg veldig glad for at han har sagt ja til å lede arrangementet for vårt 40-årsjubileum neste år. Det hadde vært utenkelig å gjennomføre det arrangementet, uten hans delaktighet. Mesteparten av Fremskrittspartiets historie, fylles av Carl, 28 år som leder.

- Det har vært noen vonde hendelser

- Angrer du på hvordan du håndterte saken, eller ville det ha oppstått en konflikt mellom dere to uansett?

- Det har vært noen hendelser som jeg synes har vært vonde og vanskelige, som også andre syntes var vond og vanskelige, men jeg håper at vi er ferdig med de sakene nå.

- Carl er en mann jeg har dyp respekt for.

- Så dere har en god dialog i dag?

- Som sagt, han skal lede 40-årsjubileet vårt.

- Men du og han, har dere en dialog?

- Jeg håper i hvert fall at vi får det nå fremover.

- Audun Lysbakken skar hånda av Erik Solheim, du har flere lignende eksempler fra næringslivet. Er man redd for de gamle?

- Jeg har i hvert fall aldri vært det. Carls engasjement er der og har alltid vært der, om han sitter i lederroller eller ikke. Det er derfor jeg alltid har hatt plass til ham, den kompetansen er viktig.

- Jeg setter fortsatt stor pris på ham og jeg mener fortsatt at han har politisk nese.

For en uke siden gikk Ketil Solvik-Olsen ut i Nettavisen NA24 og mente at stoltenbergregjeringen opptrådde arrogant overfor Stortinget.

- Stortinget som debattarena er mer eller mindre ikke-eksisterende, sa Solvik-Olsen til Nettavisen NA24.

- Ser jeg tilbake på hva vi har fått til i Energi- og miljøkomiteen, så har vi flyttet grensen for en laksefjord med 50 meter, fortsatte han.

- Din partikollega, Ketil Solvik-Olsen, mener at Stortinget har utspilt sin rolle under Stoltenberg-regjeringen. Man flytter på 40 millioner kroner av et budsjett på 1.000 milliarder, det er jo ingenting. Er du enig med ham?

- Det han sier, er at regjeringen har passifisert Stortinget, og det er jeg enig i.

- Hvis du holder munn i to sekunder

- Det vil endre seg med en blågulgrønn regjering?

- Jeg håper det. Jeg mener Stortinget skal ha en rolle og at de skal være med på å ta beslutninger.

- Det er jo sånn at, hmm (stillhet i fem sekunder.), du sporer meg av fordi du stiller så mange spørsmål at jeg ikke klarer å holde følge.

-Nei, altså dette med ...

- Hvis du holder munn i to sekunder, så skal jeg klare å komme tilbake til sporet mitt.

- Ha, ha, jeg skulle bare hjelpe deg.

- Poenget her er at regjeringen er veldig flink til å plassere ansvaret hos Stortinget. I saker de syns er litt ubehagelige, så sier de at «Stortinget har vedtatt», mens i saker de mener er flotte, så sier de, «regjeringen har vedtatt».

- Sannheten er at alt som Stortinget vedtar, er det regjeringen som har bestemt, fordi regjeringen har flertallet bak seg i Stortinget. Saker som kommer fra Stortinget, bryr ikke regjeringen seg noe om.

- Det er en arroganse hos regjeringen, som er så trygg på flertallet sitt, at de ikke bryr seg om mindretallet. Det har de sin fulle rett å gjøre, og slik sett blir Stortinget som et sandpåstrøingsorgan å regne. Derfor blir det, for mange, litt kjedelig.

- Ketil Solvik-Olsen fremstår jo som den mest «seriøse» av dine gutter og jenter på Stortinget. Det er et stort tap for deg å miste ham?

- Ketil er en av mange flinke stortingsrepresentanter for Fremskrittspartiet. Vi har mange flinke.

- Vi mister ikke Ketil, men jeg har respekt for den beslutningen han har tatt, som følge av familiesituasjonen. Han stortrives som politiker, men han kan ikke binde seg for fire år, slik hans familiesituasjon ser ut nå. Han er ikke tapt for politikken, og han har stilt seg til disposisjon for partiet.

- Til minister?

- Det er veldig fint, men han har først og fremst stilt seg til disposisjon som tillitsvalgt, og det er jeg veldig glad for.

LES ANDRE «DET STORE INTERVJUET» HER:

- Folk blir latere

For to uker siden gikk en av industrinorges mektigste menn, Norsk Industris sjef Stein Lier-Hansen, ut i «Det Store Intervjuet» og fortalte om sin bekymring over hvordan Norge skal takle den økte velferden vi ser i landet.

- Folk blir latere og prioriterer alt annet enn jobb. Når onsdagen kommer, planlegges langhelgen på hytta eller et sted i Europa, sa Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

- Sannsynligvis er det fullt mulig for en frisk norsk gutt, å havne innenfor trygdeordningene hvis han ønsker det, fortsatte han.

- Hva er galt med den norske velferden i dag?

- Jeg tror ikke folk har innsikt i hva den egentlig er. Den er blitt en ugjennomtrengelig, demokratisk mastodont, som sikkert har mange velmenende enkelttiltak i seg.

- Jeg tror veldig mange opplever, når behovet oppstår for å ta i bruk en eller annen velferdsordning, så oppleves de som vanskelig tilgjengelige.

- Samtidig ser vi et annet sykdomstegn i samfunnet. Veldig mange mennesker er på utsiden av samfunnet. Andelen som lever på ytelser, er veldig stor og økende.

- NAV er krevende og komplisert

- Og ikke minst unge?

- Riktig, og da kan man stille spørsmålet hvorfor vi innretter oss sånn, at vi sykeliggjør en så stor del av befolkningen vår, som åpenbart har arbeidsevne.

- Jeg har møtt mange som føler det urettferdig, som vil jobbe, men opplever systemet som stivbent og firkantet.

- NAV er krevende og komplisert. Uansett hvilken kant av NAV jeg møter, så er det kritikk.

- Stein Lier-Hansen sa i «Det Store Intervjuet» for noen uker siden at det er altfor lett for en 30-åring å havne på trygd. Enig?

- De som trenger hjelp, skal få hjelp. De skal slippe å sloss med et byråkrati for å beholde den verdigheten de fortjener. Samtidig må vi ha slutte på et system som kaster ordninger etter friske mennesker, hvor det egentlig ikke er sykdom som er problemet, men små justeringer i livet.

- Det har noe med å veilede riktig.

- Har vi for gode trygdeordninger?

- Det skal jeg være forsiktig med å si. Vi har mange. Det er jo slik at de som virkelig er syke, er de som forteller om hvor trangt det er, hvor vanskelig det er å mestre hverdagen økonomisk. Da kan man jo lure på om det foregår noe misbruk på veien.

- Vi har et fattigdomsproblem i Norge

- De som virkelig er syke, har problemer med å møte hverdagen. Vi har et fattigdomsproblem i Norge.

- Kan du utdype dette litt?

- Vi ser det kanskje ikke så godt. De fleste ser velstand, har det godt, god økonomi og lever livet. Så lukker vi øynene for de som har det vanskelig.

- Jeg tør å si at det er verre å være fattig i et rikt land, enn fattig i et fattig land hvor flere er der.

- Det blir så innmari stigmatiserende og synlig for dem det gjelder. Det er krevende å ikke ha penger, når alle andre har det. Det er krevende å si til barna dine at de ikke kan være med på aktiviteter, fordi man ikke har penger, du kan ikke ha de klærne, fordi man ikke har penger til det. Det er vanskelig.

- Det ligger noen utfordringer her, som vi må løse. Når det er sagt, må vi også stille krav.

- Jeg synes ikke selv at jeg begynner å bli gammel, men jeg må erkjenne at jeg begynner å bli middelaldrende. Jeg husker ikke hvor mange ekstra jobber jeg hadde ved siden av skolen da jeg vokste opp, men det var mange.

- Jeg stod på hele tiden, jeg ble oppdratt til at penger ikke vokser på trær og lærte verdien av penger.

- Jeg har jobbet som værelsespike og sittet i resepsjonen på hotell, jobbet på kafé, på gatekjøkken, i kiosk og i videobutikk.

- Jobber som de unge svenskene har i dag?

- Ja. Jeg gjorde det med stor glede og det gjorde at jeg kunne kjøpe meg det lille ekstra i hverdagen. Det burde flere norske ungdom gjøre også.

- Og kanskje legge opp litt egenkapital til en leilighet?

- Vel, men jeg har også opplevd det å ha det trangt økonomisk, vært belånt til pipa og sovet urolig om natta, fordi jeg var litt usikker på om jeg kunne betale regningene mine.

- Men det er sunn lærdom, du lærer deg å sette så utrolig pris på det, når du får det romslig. Det er «my doing». Dette handler om hvilket samfunn vi vil ha. Ja, vi har det godt, men jeg tror det er noen verdier som vi må få overført.

- I Japan jobbet de fleste døgnet rundt tidligere, det skjer ikke lenger. Flerer og flere utlendinger, især svenskene, har jobber som muligens mange unge nordmenn burde hatt. Er vi blitt bortskjemte i Norge?

- Det blir feil å skylde på befolkningen. Det er vi politikere som bestemmer hva slags samfunn vi vil ha. Ja, Norge er et rikt land. Ja, Norge har hatt råd til mye og ja, det har nok gjort oss litt passive, gjort oss til annerledeslandet, som vil gi oss utfordringer i fremtiden.

- Resten av verden går igjennom en slankekur, som vi må gjennom før eller senere. For å bruke et Stoltenberg-uttrykk; «Da får vi det dobbelt ille senere».

- Stoltenberg er nesetipporientert

- Mener du at Stoltenberg ikke er tøff nok? Ville en blågulgrønn regjering vært tøffere?

- Jeg håper det. Alt vi gjør nå, er å skumme fløten. Vi er veldig kortsiktige i de tiltakene vi driver med. Stoltenberg, i alt han sier, er veldig nesetipporientert, veldig kortsikitg.

- Det er litt sånn; «se hvor flinke vi er, se hvor bra vi har det». Det ser tilsynelatende flott ut, men de underliggende problemene, de snakker han ikke noe om.

- Da tenker du på det Fremskrittspartiet er veldig opptatt av, infrastruktur og skole?

- Ja, men også byråkratiet.

- Effektivisering av byråkratiet?

- Ja. Resten av verden gjør det nå. De slanker seg, de trimmer økonomien, de trimmer offentligsektor for å få mer ut av hver skattekrone. Vi gjør det ikke.

- Det kommer til å bli en økende byrde, særlig for konkurranseutsatt næring fremover, og det bekymrer meg. En eventuell ny regjering kommer til å arve disse problemene, og vil måtte jobbe hurtig for å løse dem.

Gjennom sommeren prydet romfolket forsidene på landets nettsteder. Forsøpling og ulik form for kriminalitet var ord som var gjengangere i alt som ble skrevet.

- Det lukter sterkt i hele området, det er rotter, smittefare og andre ting som avføring fører med seg. Bydelsoverlegen anmoder oss om å gjøre noe med det, sa stasjonssjef ved Grønland politistasjon, Kåre Stølen.

Stølen siktet til forholdene i Vaterlandsparken, rett ved Oslo Plaza. På bildet under kan dere se hvordan det til tider så ut i parken etter at Romfolket hadde okkupert parken en stund.

- Er det et slikt samfunn vi vil ha?

- Jeg vil ikke ha det sånn. Det der er et utfall av to ting. Det er en god del narkotikaomsetning og rusmisbrukere i området, som bidrar til forsøplingen, men romfolket og de herjingene vi har sett fra dem, bidrar også stort.

- Fremskrittspartiet har vært veldig tydelig på at vi kan iverksette tiltak overfor disse menneskene.

- Hva slags tiltak?

- Vi kan sende dem ut av landet, hvis de fortyrrer ordensfreden. Det gjør vi ikke, fordi «det er så fælt».

- Jeg har utfordret den rumenske ambassadøren, på at hans regjering må ta grep i Romania, sørge for at romfolket, som er en minoritet i Romania, får levekår slik at man ikke eksporter problemet til hele Europa.

- Vi må slutte å kaste penger ut

- Hva sier han da?

- Jeg vil ikke referere fra våre samtaler.

- Men tror du han vil gjøre noe?

- Det jeg gjorde klinkende klart, er at Norge i dag yter stor økonomisk bistand til Romania, blant annet øremerkede tiltak til Romfolket. Da forventer jeg resultater, hvis ikke de resultatene kommer, må vi fryse disse pengene, for da er de bortkastet.

- Vi må slutte å kaste penger ut, uten å få noe igjen for det. Vi må stille krav.

- Jeg fortalte ham også at når romfolket befinner seg på norsk jord, så må de finne seg i at vi sier ifra hvor grensene går i vårt samfunn. Forsøpling og det å sette opp teltleirer hvor enn det passer dem, det godtar vi ikke.

- Her synes jeg norske myndigheter er for passive i dag.

- Så med en blågulgrønn regjering, ville det vært tøffere?

- Nei, men med et sterkt Fremskrittspartiet i regjering, ville det vært tøffere.

- Det er jo ikke slik at alt blir annerledes hvis man bytter ansikter i regjeringen eller om statsministeren går i bukser eller skjørt. Det som betyr noe, er hvilken politikk som den nye regjeringen vil føre.

- Derfor spiller det en rolle om Fremskrittspartiet har en innflytelse i en ny regjering, eller ikke.

Mandag 9. september neste år får vi svaret på om Siv Jensen lykkes.

LES TIDLIGERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere