RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Alloverpress)

- Illusjonen er uoppnåelig

Bilder av perfekte modeller kan rett og slett være farlig.
Sist oppdatert:

(SIDE2): - Retusjerte modeller fremstiller en kunstig verden, illusjonen er uoppnåelig. Samtidig blir det fremstilt som et mål vi må eller bør strekke oss mot for å bli lykkelige, beundret og elsket. Vi lever i en «hvis bare»-hverdag, sier Generalsekretær i organisasjonen «Rådgiving om Spiseforstyrrelser» (ROS), Ingjerd Strøm Skreien, til Side2.

ROS er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som har, eller har hatt en spiseforstyrrelse og deres pårørende. Foreningen ble stiftet i mars 1983, og organisasjonen har både nettside og rådgivningstelefon.

Få siste nytt fra Side2. no: Klikk her!

Utbredt praksis
Personlig vil Skreien gå så langt som å si at bruk av retusjerte modeller er uetisk, men denne praksisen er svært utbredt både her i Norge og ellers i verden.

Side2 skrev tirsdag om den australske modellen Jennifer Hawkins som har latt seg avbilde naken og uretusjert på forsiden av magasinet Marie Claire. Bildet er tatt for å rette søkelyset mot «Butterfly Stiftelsen», en organisasjon som gir støtte til australiere som sliter med spiseforstyrrelser og negative holdninger til egen kropp.

Problemet er imidlertidig at den australske modellen har en kropp de fleste bare kan drømme om, og både modellen og stiftelsen har fått kritikk for måten de har valgt å skape oppmerksomhet rundt emnet på.

Les hele saken her: – Denne kroppen har åpenbare feil

- Jeg ser poenget, og synes det er flott at Jennifer Hawkins stiller opp på denne måten. Men spiseforstyrrelser handler om mye mer enn en perfekt kropp. Spiseforstyrrelser har med selvfølelse og egenverd å gjøre, ikke bare når det gjelder utseende. Jennifer Hawkins har ganske sikkert høy selvfølelse fordi hun lar seg avbilde slik hun er, men jeg tror det må mer helhetlige virkemidler til for å bekjempe spiseforstyrrelser, sier Skreien.

Kan være dråpen
De fleste har på et eller annet tidspunkt følt seg både stygg og mislykket sammenlignet med de retusjerte glansbildene, og slike bilder kan dermed bli dråpen som får det hele til å renne over.

- Har du lav selvfølelse i utgangspunktet, eller er i en sårbar fase av livet, kan dette være en av flere faktorer som får ønsket om være lykkelig og vellykket til å tippe over i en spiseforstyrrelse, advarer Skreien.

50.000 nordmenn har spiseforstyrrelse
Og dette er ikke til å spøke med. Man regner med at nærmere 50 000 kvinner lider av en behandlingstrengende spiseforstyrrelse i Norge. Forekomsten blant menn vet man svært lite om, men sykdommer som anoreksi og bulimi antas å være ti ganger mer vanlig blant kvinner enn de er hos menn.

- For overspisingslidelse (BED Binge Eating Disorder) er det langt mindre kjønnsforskjell, og det er denne formen for spiseforstyrrelse som øker mest, avslører Skreie.

Opplever dere en økning i spiseforstyrrelser i januar – når det er stor fokus på slanking og kropp?

- Spiseforstyrrelser er ikke utelukkende knyttet til slanking og kropp. Vi har jevn pågang på telefon og e-post hele året, kanskje noe mer på høst og vinter. Men vi har merket en økende pågang som gjelder menn de siste månedene. Mange opplever også høytidene som vanskelige, så januar er en måned der vi har mange henvendelser, opplyser Skreien.

Hun forklarer at økt kroppsfokus bare er en av faktorene som kan utløse spiseforstyrrelser, og at mange med spiseforstyrrelse stiller ekstremt strenge krav til seg selv.

- Å la være å spise eller å overspise er ofte en måte å kontrollere eller døyve vanskelige følelser. Ubevisst kan maten fungere som en erstatning for for eksempel sinne, engstelse eller uro, ensomhet eller krenkelse. Endringer i familien eller nærmiljø kan ofte spille inn, for eksempel overgang fra barn til voksen, flytting i forbindelse med studier eller jobb, brudd i et forhold osv., forklarer Skreien.

Hvordan oppdager man at man har spiseforstyrrelser?

- Når tanker, følelser og handlinger til mat, kropp og vekt går ut over livskvaliteten din og hvordan du fungerer i hverdagen, da har du sannsynligvis en spiseforstyrrelse. Sagt på en annen måte; Hvis du hele tiden tenker på hva du har spist, hva du skal og kan spise, når du skal spise, og gjerne også trene, og dette styrer dagene dine slik at du trekker deg tilbake sosialt, ikke kan være sammen med venner og familie, og føler deg mislykket dersom du ikke når de strenge målene du selv har satt deg, da må du ta kontakt for å få hjelp.

Det er også faresignal man kan se et etter om man er bekymret for om noen i ens egen omgangskrets har spiseforstyrrelser.

- Stort vekttap eller vektøkning over kort tid er et faresignal, et tidligere tegn kan være endring i spisevaner – unngår måltider, inntar store mengder mat – og overopptatthet av vekt og kropp. Isolasjon, depresjon, irritabilitet og angst forekommer ofte sammen med spiseforstyrrelser.

Og det gjelder å være oppmerksom, for det er svært lite sannsynlig at den som lider av spiseforstyrrelsen selv vil snakke om problemet.

- Det er svært vanlig at den som har en spiseforstyrrelse nekter for at hun eller han har et problem. Det er viktig å søke hjelp, oppfordrer Skreien.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere