RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

- Ja, jeg har høy lønn

Sist oppdatert:
Fagforeningsleder Trine Lise Sundnes (42) forteller om millionlønnen, menn som tar «jævla stor plass» og hvor hun helst vil sende Tybring-Gjedde.

Den 1. juli tar Trine Lise Sundnes over ledervervet i LOs tredje største forbund, Handel og Kontor (HK), som har 65.000 medlemmer. Nettavisen møter henne en iskald januarmorgen på kontoret hun har mens hun ennå er førstesekretær i LO, øverst i den massive LO-bygningen på Youngstorget i Oslo.

I tillegg til LO-vervet er hun nordisk representant i FNs arbeidslivsorganisasjon ILO og besitter en rekke andre styreverv.

Hun kom til LO fra jobben som regionssekretær i nettopp Handel og Kontor i 2001. Nå ser hun frem til å vende tilbake.

I en knallrød genser møter Sundnes opp, tilsynelatende morgenfrisk etter å ha gått til jobb fra leiligheten ved Alexander Kiellands plass, der hun bor sammen med samboer Øystein Moen og datteren Maud (13).

Ledervervet i HK vant hun med overveldende flertall på årsmøtet i fjor.

- Hva blir de største utfordringene for deg å ta tak i som HK-leder?

- Det er mange utfordringer Handel og Kontor håndterer, men jeg tror ikke jeg skal brase inn der og snu opp ned på alt. De gjør mye bra tariffpolitisk, og mye bra på rettigheter for arbeidstakere. Jeg ønsker å bidra med en tydeligere profil på næringsutvikling og håper å kunne få til det, sier hun til Nettavisen i Det Store Intervjuet.

Organisasjonen hun skal lede i minst tre år fremover kaller hun «et mini-LO i privat sektor».

- HK er dominerende på handelssiden, samtidig som vi har klubber rundt om kring i norsk næringsliv og industri, i organisasjoner, og i politikken. Jeg er opptatt av å få frem bredden i organisasjonens arbeid, samtidig som det politiske budskapet må spisses.

Ikke fremmed for å en gang bli LO-leder
- Du har lang fartstid i LO, hva tenker du om muligheten for å bli LO-leder?

- Jeg har sagt to ting som svar på det spørsmålet tidligere. Nå skal jeg være leder i HK. Samtidig er jeg 42 år og har et langt liv igjen i arbeidslivet, og kommer nok ikke til å være HK-leder til jeg går av med pensjon. Men hva det blir, og når det blir, har jeg et relativt avslappet forhold til.

- Hva ville du svart hvis du ble forespurt?

- Nå ville jeg definitivt svart nei. Fremover blir det så hypotetisk at det på en måte ikke er noen vits i å spekulere på det. På kongressen i vår skal det velges ny leder, nye nestledere og nye sekretærer, det kan godt hende at det kommer inn folk der som virkelig er noe å bygge fremtiden på. Hvis jeg får fortsette, vil jeg gjerne lede HK i mer enn én periode.

- Nå er veien lagt for deg i flere år fremover. Har du noen gang ønsket deg et yrkesaktivt liv utenfor fagbevegelsen?

- Noen ganger tenker jeg på hvordan livet ville vært om jeg ikke ble så engasjert i ting. Hvis jeg hadde tatt bort femti prosent av engasjementet mitt, så kunne jeg kanskje gjort noe annet. Men er du et engasjert menneske som er opptatt av samfunnsutvikling, i mitt tilfelle arbeidstakerrettigheter, er det vanskelig å være bare femti prosent på. Jeg tror jeg snakker for mange tillitsvalgte, også ute i bedriftene, at de fleste nok tenker at det ikke var dette de hadde tenkt å jobbe med, men så ble de ivrige, som meg. Det er dette jeg liker å holde på med.

- Er ingen broiler
Hun er født og oppvokst i Oslo, og har levd hele sitt liv i hovedstaden med unntak av ett år på barneskolen i Lotto-bygda Verdal, og et opphold i USA.

- Hva ville du gjort om du fikk jobbe med noe helt annet?

- Det måtte vært noe kreativt. Samfunnsutvikling er jo også kreativt, selv om det kan virke kjedelig med protokoller, tariffavtaler, og mye tekst og dokumenter. Det handler om å finne løsninger som bringer oss fremover.

Under intervjuet ringer telefonen hennes, på skjermen blinker det «Mamma». Hun slår av vibreringen og svarer ikke.

- Hvordan tror du din mor vil beskrive deg?

- Hun synes nok jeg er altfor engasjert og har for dårlig tid. Aller helst ville hun nok at jeg skulle ha hjulpet henne mer med å flytte på esker og kasser. Men hun vet hva jeg holder på med, så det går nok bra.

- Vil du beskrive deg selv som en broiler?

- Nei, jeg er ikke det. Jeg har hatt lang fartstid i arbeidslivet og begynte å jobbe ved siden av videregående som 16-åring. Etter jeg var ferdig på videregående, begynte jeg å jobbe fulltid. Da jeg var litt over tyve år og jobbet på sentralbordet, ble jeg tillitsvalgt og etter hvert administrasjonssekretær. Jeg har hatt en vanlig jobb, vet hvordan det fungerer og hvilke koder som gjelder. Politisk aktiv ble jeg ikke før jeg ble voksen.

- Det har gått bra med meg uten utdanning
På videregående gikk Sundnes på idrettslinjen. Deretter søkte hun lærerhøgskolen, men kom ikke inn. Hun har ikke søkt høyere utdanning igjen.

- Du har ingen høyere utdanning. Har du noen gang følt at det har hemmet deg?

- Mange ganger har jeg tenkt at hvis jeg visste det jeg vet i dag da jeg gikk ut av videregående, så ville jeg nok tatt mer utdanning og gått videre den veien. Da jeg var ferdig på videregående, var jeg utrolig skolelei, og det er noe med det at når man begynner å jobbe og tjene penger, så er det vanskelig å gå tilbake til skolebenken. Jeg har ennå ikke slått fra meg tanken på å bli student en dag. De formelle papirene skulle jeg gjerne hatt, men det har gått bra med meg likevel.

- Handel og Kontor håndterer mange konflikter mellom ansatte og arbeidsgivere om ikke er enige om den ansatte skal jobbe heltid eller deltid. Hvordan vil du møte den problematikken?

- Særlig innenfor varehandel ser vi at det er store kjønnsforskjeller. Vi ser at menn som jobber i detaljhandel med bygg og jernvare får fulle stillinger, mens kvinner i dagligvarebransjen får deltidsjobber. Mange store virksomheter spekulerer i lave deltidsbrøker og gjør det vanskelig for folk å få fulle stillinger. Jeg mener vi må lovfeste at ansatte skal ha bedre muligheter for hele stillinger, og gi nemda som avgjør saker som kommer helt dit bedre verktøy for å håndtere uenighetene.

Mener alle bør være organisert
- Vil det ikke bli vanskeligere for noen å få en jobb i det hele tatt om heltid blir en lovbestemt rettighet?

- Nei, for retten til å jobbe deltid er allerede lovfestet. De som har behov for en lavere stillingsbrøk er sikret av loven slik den er i dag. Det vi mangler er en sikring av mulighetene til dem som gjerne vil jobbe mer. Her må vi ta i bruk alle de mekanismene som gjør at virksomheter som ansetter folk kun på 16-timers kontrakter ikke får fortsette med det. Dette handler ikke om å gjøre det vanskelig for noen som har behov for en deltidsstilling, det handler om å rette opp og få balanse og bukt med en bedriftskultur som i dag gjør det vanskelig å få en jobb du kan leve av.

- Hva vil du gjøre for å sikre fagorganiserte kvinner som allerede er i en utsatt posisjon på arbeidsplassen reell medbestemmelse for sin arbeidssituasjon?

- Vi må jobbe for bedre regulering i lovverket, både når det gjelder medbestemmelse i ulike eierkonstruksjoner og bedre muligheter til å påvirke egen arbeidstid, og ikke minst jobbe for bedre organisering innenfor sektoren. Problemene for de ansatte er langt større i bedrifter med lav organisasjonsgrad, enn i bedrifter som er gjennomorganisert.

- Norge er jo et land med stadig flere arbeidsinnvandrere. Hvilke utfordringer gir det oss?

- I et Europa hvor ledigheten er så stor som den er nå, er det ekstremt positivt at Norge trenger arbeidskraft. Faren for Norge er at «frisk» arbeidskraft utenfra fortrenger og vanskeliggjør inkludering av svakere grupper i arbeidslivet her. Andre utfordringer handler om behovet for en boligpolitikk som gir folk tak over hodet og at det bygges en infrastruktur som gjør befolkningsveksten mulig, som flere skoler og mer kollektivtrafikk. I arbeidslivet er nok den største utfordringen arbeidsmiljøet, og språkbarrieren er et stort problem, spesielt med tanke på sikkerheten på mange arbeidsplasser. Vi ser det tydelig på ulykkesstatistikken, at en stor andel av de som er utsatt for ulykker i bygg- og anleggsbransjen er arbeidere som ikke har fått muligheten til å få opplæring på et språk de forstår. De faller også utenfor i den daglige kommunikasjonen som er viktig i arbeidslivet.

Positiv til EØS
På Handel og Kontors landsmøte i september i fjor fikk EØS-avtalen et knepent flertall. Både LO-leder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg advarte forbundet mot å stemme nei til avtalen.

- Hvordan var prosessen i forkant av EØS-seieren på landsmøtet?

- Jeg synes debatten det siste året har vært ekstremt fruktbar. Det er ikke nytt at vi innenfor LO debatterer EU og EØS, det har vi gjort på alle kongresser de siste årene. Det jeg synes er bra med debatten den siste tiden er at den ikke lenger handler om ja eller nei til norsk EU-medlemskap, men at man endelig får diskutert mekanismene og virkeområdene innenfor EØS-avtalen.

- Er du glad for EØS-seieren?

- Ja, jeg mener det er en riktig tilnærming. Men jeg mener også at norske myndigheter, uavhengig av regjering, må bruke handlingsrommet avtalen gir i langt større grad enn de gjør i dag. Jeg opplever at offentlig forvaltning til tider har hovedfokus på begrensningene, heller enn hvilke muligheter for handlingsrom som ligger i nye direktiver.

- Hva synes du om det høye støynivået ved innføringen av EUs vikarbyrådirektiv?

- Jeg skjønner veldig godt at det ble et så høyt støynivå. Jeg tror politikerne glemmer at de problemene som vikarbyrådirektivet skisserer, står tillitsvalgte allerede til knes i daglig. De opplever at de har et regelverk i dag som ikke fungerer. Det er ikke fordi regelverket i seg selv ikke er godt nok, der står det jo veldig spesifikt når arbeidsgiver kan benytte seg av innleid hjelp, men det fungerer ikke i praksis.

- Hvorfor ikke?

- Det handler om arbeidsgivere som vet at sjansen for å bli tatt er liten på grunn av svake kontrollmuligheter. Arbeidstilsynet er den tilsynsenheten i Norge med minst økonomiske midler per tilsynsenhet. I dag er du langt tryggere som gjest på en restaurant enn som arbeidstaker. For eksempel skyldes det at Adecco fikk være i fred så lenge at det ikke er gode nok kontrollrutiner.

- Hvilken som helst lagervirksomhet i Groruddalen driver ulovlig
- I forkant av dette intervjuet har jeg blant annet gått gjennom tidligere intervjuer, innledninger, blogger og debatter hvor du har deltatt. Du trekker ofte frem Adecco-saken som et eksempel til skrekk og advarsel. Har ikke den saken fått ufortjent mye oppmerksomhet, selv om det var en grov sak?

- Jo, du kan jo godt si at det optimale ville vært at Arbeidstilsynet hadde mulighet til å drive inspeksjon av norske virksomheter i langt større grad enn de gjør i dag. Grunnen til at jeg trekker frem Adecco-saken er at den har alle elementer i seg, fra ulovlig bruk av innleid arbeidskraft, til den sosial dimensjonen med underbetaling, at arbeiderne ble huset i kjelleren. Det er en helt vanvittig sak. Men jeg kunne trukket frem andre virksomheter med stor bruk av innleie, også.

- Hvilke?

- For eksempel kunne du sikkert dratt ut til nesten hvilken som helst lagervirksomhet i Groruddalen og antakeligvis finne et innslag av innleie og midlertidige ansettelser som ikke er etter boka.

- Du stigmatiserer ikke veldig nå?

- Nei. Hvis vi ser på de som søker jobb gjennom innleiebyråer ser vi jo at de helst vil ha fast jobb. Når virksomheter bryter regelverket som i realiteten ville gitt dem fast jobb og rettssikkerheten deres er såpass dårlig stilles de i en vanskelig situasjon. Det er derfor vi i fagbevegelsen har sagt at vi må få på plass kollektiv søksmålsrett. Nå har regjeringen et slikt forslag til høring, og jeg tror det blir bra å få prøvd det. Jeg håper også at det vil virke forebyggende slik at arbeidsgivere vil gi flere fast stilling.

PR-mann
Da Arbeiderpartiets landsmøte stemte nei til implementering av EUs postdirektiv, fikk Sundnes samboer Øystein Moen mye av æren for vedtaket. Han var innleid som lobbyist i forkant av og under landsmøtet av fagforeningen Postkom, og fikk blant annet ros av fagforeningsleder Odd Christian Øverland for nei-flertallet i Arbeiderpartiet.

- Opplever du at din mann har større innflytelse enn deg som innleid PR-rådgiver enn du har fra fagbevegelsen?

- Nei, svarer hun kort og ler.

- Samarbeidet dere om den saken?

- Nei. Vi er veldig påpasselige med denne typen saker, nettopp fordi Øystein jobber i PR-bransjen. Det tror jeg han taper mer på enn meg. Han kan ikke ha enkelte kunder fordi jeg har den jobben jeg har. At jeg løper hjem og diskuterer med ham er nok litt hauset opp også, fordi vi har de rollene vi har. Vi har travle jobber begge to og har behov for det private frirommet uten å snakke om jobb.

Var selv au pair, men er kritisk til ordningen
- Du er kritisk til dagens au pair-ordning. Hvorfor det?

- Dagens ordning med au pairer er jo ikke noen kulturutvekslingsordning slik det en gang var. Hver gang jeg sier at jeg er imot ordningen får jeg eposter fra familier som sier de bruker ordningen til kulturutveksling. Noen av dem gjør det. Men undersøkelser viser at au pairer selv ser på det som arbeid, og når vi leser om folk som sier de har au pairer gis det et inntrykk av at det handler om hushjelp, ikke å være en integrert del av familien som står på like fot og lærer norsk språk og kultur.

- Du var selv au pair i Chicago?

- Jeg bodde hos familien min, så det var ganske annerledes. Samtidig ble jeg kjent med andre au pairer og fikk innblikk i det miljøet da jeg bodde der.

- Hvis au pairene selv ønsker å være hushjelp for norske familier, er det da et problem?

- Nei, ikke i det hele tatt. I Europa kan du jo jobbe på tvers av landegrensene. Det vi ikke aksepterer er sosial dumping. At norske familier har behov for hushjelp, vaskehjelp og barnepass kan godt hende, og det er helt greit. Men da må de betale det det koster.

- Og hva er den mannlige motsatsen til au pairene, spør hun. Det må være butleren det, da. Jeg vet ikke om andre enn Stein Erik Hagen som har butler, jeg regner med at han ikke har betalt bare fem tusen kroner i måneden.

- Jeg tjener nok ikke mer enn de fleste
I fjor hadde LO-sekretæren en inntekt på 1,1 million kroner før skatt. Hun mener jobben er godt betalt.

- Hva synes du om dagens skattenivå?

- Jeg betaler min skatt med glede og har ikke noe imot å betale mer til fellesskapet. Skatt er et av de beste fordelingsverktøyene vi har, og de som har mest bør betale mest.

- Er din høye inntekt fortjent?

- Ja, jeg har høy lønn. Men deler du inntekten på antallet arbeidstimer tjener nok ikke jeg mer enn de fleste. At jeg tjener mye gir meg og familien min muligheter vi ikke ville hatt uten god økonomi. Samtidig er jeg klar over at jobben min er et verv som kan forsvinne når som helst.

- Hva fikk deg engasjert?

- Jeg husker mitt første demonstrasjonstog mot at ungdomsklubben vår på Bjerke skulle legges ned. Men jeg tenker ikke at det var der engasjementet mitt startet. Enten er du engasjert eller så er du det ikke. Besteforeldrene mine var aktive tillitsvalgte, og jeg kommer fra en arbeiderfamilie med mye engasjement.

- Disse gutta tar så jævla stor plass
- Hvordan er det å være kvinne i en mannsdominert fagbevegelse?

- At fagbevegelsen er mannsdominert er en myte.

- Dere er mange damer her?

- Ja, vi er det, men disse gutta tar så jævla stor plass, humrer hun og viser til LO-lederens nesten to meter.

- Hvis vi ser på LO-ledelsen i dag er det halvparten kvinner og menn. Under Yngve Hågensen og Gerd Liv Valla var det fem kvinner og tre menn. Det inntrykket folk får handler om hvilke bransjer i Norge som er drivere med tanke på sysselsettingsproblematikk og innenfor konkurrerende industri. Den eksportrettede industrien som betyr ekstremt mye for norsk økonomi er mannsdominert og synes mer enn andre næringer. Derfor har bildet som var riktig på femti-, seksti-, sytti- og åtti-tallet festet seg. I dag er det flere organiserte damer enn menn.

- Du er en aktiv forkjemper for kjønnskvotering?

- Vi har jobbet aktivt innad i LO for å sørge for likestilling på flere nivå. Du kan gjerne kalle det for kvotering, men det vi har vedtektsfestet kaller jeg kjønnsbalanse. Kvinner er halvparten av befolkningen, selvsagt skal vi ha halvparten av innflytelsen. I våre råd, utvalg og delegasjoner skal minst førti prosent være av et annet kjønn.

- Hvorfor det?

- Fordi det gir bedre beslutninger og gir grundigere diskusjoner. Dette blir selvfølgelig en generalisering, men jeg mener kvinner og menn har ulik tilnærming til problemer. For å komme frem til en beslutning som står seg er det utrolig viktig med de motsetningene.

Blir skuffet om datteren engasjerer seg i Frp
- Tror du på Gud?

- Nei, jeg tror på folk.

- Har du noen gang savnet å ha en tro?

- Nei. Jeg hadde en mormor som var veldig religiøs. Da jeg hadde bestemt meg for ikke å konfirmere meg presset hun meg til å gjøre det likevel ved å si at naboene kom til å snakke om at hun hadde et barnebarn som ikke var konfirmert. I ettertid har det fått meg til å tenke mye over det presset særlig innvandrerjenter utsettes for. Da jeg var tretten, fjorten år, syntes jeg det var forferdelig å skulle utsette mormoren min for det hun kalte skam. Det er også noe av bakgrunnen for at min datter ikke er døpt, og om hun vil konfirmere seg er helt opp til henne.

- Får hun også velge sitt politiske engasjement selv?

- Jeg skal være så ærlig å si at jeg ville nok blitt skuffet om hun engasjerte seg i Fremskrittspartiet. Maud skal selvsagt få velge helt selv, men jeg håper jeg har gitt henne den nødvendige ballasten i ryggsekken til at hun ikke velger det.

- Det finnes flere drittsekker enn vi liker å tenke på
- Hvem er ditt forbilde?

- Jeg tror ikke jeg har noe veldig spesifikt forbilde.

- Du ser ikke opp til noen?

- De som hver dag tar kampen for fellesskapet på arbeidsplassen sin har jeg enormt mye respekt for. Om det handler om at de har en sjef som er drittsekk, eller at de ønsker å få på plass en ordning som alle kan nyte godt av.

- Mange sjefer er drittsekker?

- Det finnes flere enn vi liker å tenke på, dessverre. Når det er sagt finnes det fantastisk mange bra sjefer som gjør en strålende jobb. Dem vil jeg gjerne ha flere av.

- Hva har du gjort som har gitt deg dårligst samvittighet i livet?

- I min livsfilosofi er det ikke rom for å ha dårlig samvittighet. Jeg velger ikke å bruke krefter på det.

- Når gråt du sist?

- Jeg er så utrolig lettrørt, det ble enda verre etter at jeg fikk barn. Til min datters store fortvilelse gråt jeg nok sist da vi så på et Idol-program.

- Hvem ønsker du dit peppern gror?

- Jeg har vært der peppern gror, og der er det godt og varmt, det er mange jeg unner en ferie dit. Men jeg skjønner hva du mener, og skulle gjerne sendt Tybring-Gjedde en tur ut av landet. Han hadde nok hatt godt av litt varme og å se at det finner mye flott kultur også andre steder enn i Norge.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere