RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bendiksby, Terje (SCANPIX)

- Jeg er lei av å ligge lavt

Sist oppdatert:
Forfatter Amal Aden er lei av å ligge lavt av frykt for voldelige menn. Nå tar hun et oppgjør med Norge som lar dømte voldtektsmenn gå fri.

- Jeg opplever at jeg blir hørt, men det mangler handling. Innvandrere tar med seg ukulturen til Norge og kvinner fortsetter å bli undertrykt, sier Amal Aden til Nettavisen.

Amal Aden har selv blitt truet på livet og lever med voldsalarm, skjult identitet og politibeskyttelse etter å ha gitt ut flere bøker som retter et kritisk søkelys på hvordan minoritetskvinner har det i Norge, og problemer i det norsk-somaliske miljøet. I fjor avlyste hun foredrag på grunn av trusler.

- Ja, politiet ba meg ligge lavt, men nå er jeg lei av å ligge lavt. Hvor lenge skal man ha en lav profil og la de voldelige gå fri? spør hun.

I et leserinnlegg i Aftenposten forteller forfatter Amal Aden om en venninne som lever i frykt for sin overgriper.

«Hun er opprinnelig fra Somalia og har hatt voldsalarm en stund etter at hun anmeldte en voldtekt. Mannen som voldtok henne er nå dømt til flere års fengsel, men venter på soning».

«I påvente av soning går voldtektsmannen fri. Kvinnen gråter og er redd . Hun forstår ikke hvordan mannen som har voldtatt henne kan gå fri. Hun er redd og tør ikke levere barna i barnehagen, hun er redd hun skal møte voldtektsmannen. Hun er redd han eller hans venner skal skade henne eller barna» skriver Aden.

Lever ikke fritt i Norge
- Kvinnene trenger et samfunn som bryr seg. Denne kvinnen tør ikke å la barna gå i skole og barnehage av frykt for overgriperen, sier Aden.

Hun mener at norske politikere ikke tar på alvor at innvandrerkvinner ikke får nyte godt av de menneskerettighetene som Norge har.

- Minoritetskvinner kommer ofte fra en kultur der det er vanskelig å være kvinne. Når mennene kommer til Norge så tar de med seg ukulturen. Kvinner blir spyttet på, holdt nede og kontrollert. Politikerne må ta dette problemet på alvor, sier Aden.

Amal Adens bibliografi:

«Se oss - bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne» forteller hvordan sosiale skikker undertrykker innvandrerkvinner.

«Det skal merkes at de gråter» handler om livet til minoritetskvinner i Norge. Boka stiller spørsmål med hvordan minoritetsgutter og jenter skal få like muligheter i Norge.

«ABC i integrering» om hvordan man integreres i det norske samfunnet.

«Min drøm om frihet» er en selvbiografisk historie om jenta som startet livet i borgerkrigsherjede Somalia og endte opp i Norge.

«Morgen i Jenin» handler om to brødre hvor den ene vokser opp i en palestinsk familie mens den andre vokser opp i en jødisk familie.

Kilde: Aschehoug

«Voldelige menn beveger seg fritt»
I 2010 mottok hun Zola-prisen for sitt arbeid med norsk innvandrings- og integreringspolitikk. Prisen tildeles «personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge».

I leserinnlegget forteller at hun har ligget lavt den siste tiden for å ikke å provosere mulige overgripere. I Aftenposten skriver hun at hun ikke lenger kan være stum.

«Voldelige menn beveger seg fritt rundt mens de venter på soning. De smiler av det naive, norske samfunnet og sier at å sitte i norsk fengsel er som å være på ferie. De ler av landets lave straffer» skriver Aden. Hun mener at Norge nå bør begynne å sende dømte overgripere ut av landet, og heller tenke på ofrene av disse mennene som i dag lever i frykt.

- Det er en sladrekultur i dette miljøet som gjør at en slik reaksjon hadde fungert veldig godt. Hvis flere blir kastet ut av landet ville andre skjønt at volden ville fått konsekvenser, sier Aden.

Forfatteren ber nå om at Norge gir mer rettigheter til de voldsutsatte kvinnene og mindre rettigheter til mennene som utøver volden.

- Hvorfor skal uskyldige kvinner måtte bære voldsalarm og være livredde og voldsdømte gå fri?» spør hun.

- Uholdbart
- Det er flere kvinner som går rundt med en slik frykt. Vi har hørt denne problemstillingen før, sier daglig leder Herdis Magerøy ved Dixi ressurssenter for voldtatte til Nettavisen

- Det er uholdbart når man har fått en dom på voldtekt og ikke settes i fengsel umiddelbart. Det er trist men i det norske samfunnet skorter det på forståelse for ofrene, sier hun.

Magerøy sier at mange personer frykter for å møte overgriperen sin igjen, og at noen velger å flytte for å slippe å risikere et slikt møte.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere