RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

- Jeg håper Obama kommer

Sist oppdatert:
Det er bare et døgn igjen av klimakonferansen og bare regjeringssjefer kan nå gjøre en forskjell.

KØBENHAVN (Nettavisen): Utenriksminister Hillary Clinton ville ikke bekrefte om USAs president Barack Obama faktisk kommer som planlagt til klimakonferansen fredag. Det vil i så fall være et tydelig signal på at amerikanerne ikke har noen tro på en avtale i København dersom Obama avlyser.

Les: - En fiasko hvis Obama ikke kommer

- Jeg håper jo at Obama kommer fordi det vil være et uttrykk for at amerikanerne mener at det er mulig å få til en avtale, og det vil bekrefte hvor viktig amerikanerne synes dette er. Og det vil også bidra til at vi får mer tyngde i samtalene mellom USA og Kina. At USA og Kina blir enige er avgjørende fordi de står for rundt 40 prosent av verdens utslipp. Og derfor må de bli enige, sier statsminister Jens Stoltenberg til Nettavisen.

Har fått beskjed om å møte tidlig
Ifølge den danske avisa BT skal sikkerhetsfolkene som skal passe på Obama ha fått beskjed om å komme grytidlig på jobb fredag morgen.

Dermed ser det ut til at Stoltenberg får viljen sin.

Dette bygges opp av Clinton torsdag kveld:

- Presidenten planlegger å komme i morgen, og vi håper det er noe å komme til, sier hun.

Toner ned forventningene
Det danske formannskapet har mildt sagt tonet ned forventningene til å få en klimaavtale under konferansen i København, og mye tyder på at arbeidet må gjenopptas under et nytt møte i Mexico i 2010.

- Forhandlerne har ikke beveget seg mye de siste dagene, og det er bare klar politisk marsjordre fra presidenter og statsministere fra de forskjellige hovedstedene som kan løse opp i det. Forhandlerne kan ikke løse opp i det i seg selv, sier miljøvernminister Erik Solheim til norsk presse på Bella Center.

Hovedproblemene er at ingen av de store nøkkellandene vil forplikte seg til klimatiltak som har store nok utslippsmål, eller konkret finansiering av klimatilpasning i utviklingsland.

- De to avgjørende tingene er tonn og penger – hvor store reduksjoner verden er villig til å påta seg, og spesielt Kina og USA som er to store og avgjørende nøkkelland. Men selvfølgelig også penger, sier Stoltenberg.

Kjøpe seg fri
Kritiske røster har sagt at finansiering av klimatilpasning i utviklingsland er en måte for industriland å kjøpe seg fri fra klimaforpliktelser på hjemmebane.

- Jeg mener at alle som snakker om at tiltak i utviklingsland er å kjøpe seg fri, tar helt feil. Tiltak i utviklingsland er noe av det viktigste vi gjør fordi det både bidrar til store reduksjoner sånn som vi nå gjør på skog. 30 millioner tonn reduksjon i år – ikke i 2020, men nå. Men også fordi det bidrar til å bygge tillit med u-landene. Det å investere fra Norge, og andre rike land, sin side i klimatiltak i utviklingsland, er ikke noe mindreverdig og det er ikke å kjøpe seg fri. Men det er det viktigste vi gjør for å få til store kutt og en avtale, sier Stoltenberg.

Kina må legge tall på bordet
Kina har ingen forventninger til penger til klimatilpasning, men kvier seg over å forplikte seg til store nok utslippsmål, som må til for å nå FNs togradersmål.

- Hva slags tall må Kina legge på bordet dersom det skal bli et vendepunkt i klimaforhandlingene, Stoltenberg?

- Nei, jeg tror ikke jeg vil gå inn på det. Det pågår mange samtaler og det pågår mange prosesser. Norge snakker med mange land, og så får vi kommentere det når vi kommer i land eller ikke kommer i land, svarer han.

En annen problemstilling er at USA trolig ikke vil forplikte seg til store nok kutt ettersom en ny klimalov behandles i Kongressen. Senatet skal behandle et lovforslag på rundt 3-4 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. Dermed er det lite sannsynlig at USA vil fremme et mer ambisiøst utslippsmål under klimakonferansen.

Clean Air Act
Obama har derimot sikret seg gjennom en høyesterettsdom ved å kunne pålegge kutt på klimagasser på hjemmebane. Men det betyr ikke at den såkalte Clean Air Act kan bidra med en global klimaavtale her i København eller lenger fram i tid.

- Det er mange måter å gjøre det på i USA, men det avgjørende er at USA må innrette seg slik at de er i stand til å få enighet, enten om det blir gjennom rettsbeslutningen eller gjennom vedtaket i Senatet og Representantenes hus. Det verden skal forholde seg til er hvilke forpliktelser USA er villig til å påta seg, så det er det vi forholder oss til. Jeg tror ikke at jeg skal spekulere på hvordan de gjør det, sier Stoltenberg.

Holdt Norges innlegg
Stoltenberg holdt Norges innlegg på Bella Center ved 18-tiden torsdag kveld. Statsministeren understrekte hvor viktig det var å forhandle frem en avtale nå som tiden er i ferd med å renne ut. Stoltenberg lovte at Norge ville øke utslippsmålene til 40 prosent kutt innen 2020 dersom dette kunne bidra til en god avtale.

Han snakket også om arbeidet Norge har gjort i forbindelse med å bevare regnskogen. Dette har blant annet gitt resultater her i København hvor Norge og fem andre land har forpliktet seg til å bevilge 3,5 milliarder dollar for å bekjempe avskoging i perioden 2010 til 2012.

- Vi har mindre enn 24 timer til å finne en løsning. Vi må bruke dette historiske øyeblikket til å bekjempe klimaendringer og stigningen av havnivået før det er for sent, avsluttet Stoltenberg.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere