RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Bjørn Ivar Bergerud (Indre.no)

- Jeg skal gå igjen!

Sist oppdatert:
Hans Michal Sletner (24) er forfulgt av tragedier. Hans største ønske er å kunne stå på egne bein – i dobbel forstand.

Få har hatt det tøffere enn Hans Michal Sletner (24) de seks siste årene. Det ene mørke øyeblikket har nærmest avløst det andre, kun brutt av lysglimtet Jeanett Paulsen (18), hans kjæreste gjennom halvannet år.

- Uten Jeanett vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Det er fantastisk alt hun gjør og har gjort for meg. Jeg elsker henne av hele mitt hjerte, sier Sletner om Aurskog-jenta.

Indre.no møter paret hjemme hos Hans Michal i hans leilighet i bokollektivet for unge funksjonshemmede på Aursmoen. Her har han holdt hus i snart to år – lenket til rullestolen med følsomhet, men ikke bevegelighet i beina.

Skjebnedagen
30. september 2007. Hans Michal ligger i fanget på ei jente. Hennes kjole farges rød av blod. Aurskogingen skjønner at noe er alvorlig galt. Han har akkurat falt fire meter ned i noen store steiner.

- Jeg var på fest og skulle ut på trappa for å ta meg en røyk. Jeg har blitt fortalt at døra ble åpnet og at jeg ble slått ned fra gelenderet jeg satt på, sier Sletner til Indre.no.

eeFra fest og moro det ene sekundet, til kamp for livet det neste. Så raskt kan livet snu.

«Der jeg lå kunne jeg ikke føle, røre eller noen ting med kroppen. Jeg visste det var noe galt. Det var ei jente som stadig dro i meg, for å få meg på ryggen, siden jeg lå på magen. Jeg sa til henne at hun ikke skulle røre meg, men hun hørte ikke. Jeg forstår den dag i dag at det var i den beste mening, men for et par år siden var jeg på Ullevål, hvor de fortalte meg at hvis jeg ikke hadde blitt rørt på, så hadde jeg kunnet gått i dag, med muligens små lammelser i bena», skriver Hans Michal på den åpenhjertige og brutalt ærlige bloggen walk.blogg.no.

Alvorlig nakkeskade
I dag er han diagnostisert med nakkeskaden C5-6 ukomplett som medfører at han har quadriplegi.

- Det betyr at jeg har lammelser i både armer og bein. Jeg har ingen fingermotorikk, ingen muskler som fungerer fra brystet og ned. Jeg har ingen tricepsfunksjon, hvilket vil si at jeg ikke kan løfte armene mine over hodet. Musklene jeg en gang hadde har blitt veldig svekket. Dette er ting som hemmer meg i min hverdag. Det irriterer meg veldig, for jeg kunne vært så mye bedre enn det jeg er nå, mener ulykkesofferet.

- Fysioterapitilbudet har vært under enhver kritikk. Hans Michal har ikke fått skikkelig oppfølging. Jeg kunne snakket mye og lenge om dette, men vi ønsker hjelp fra andre personer enn de som har hatt ansvar for Hans­Michal i det siste, sier Jeanett.

- Vurderte selvmord
Tiden etter ulykken var blytung. Det var dager preget av smerte, fortvilelse, null framtidshåp og depresjoner.

- Jeg vurderte å begå selvmord. Jeg tenkte på det ganske ofte, sier Hans Michal til Indre Akershus Blad.

Fra å være en aktiv tenåring med stor interesse for motorsport, mekking, friluftsliv og sosialt liv, var han bundet til rullestolen. Han kunne ikke gå. Han var avhengig av hjelp nesten døgnet rundt. Ett års opphold på Sunnaas sykehus var også svært krevende.

Etter hvert kom han hjem. Der ventet en ny tragedie. Familiens hus brant ned. For en familie som hadde store utfordringer fra før, ble dette i overkant mye å bære.

- Verdens beste mennesker
Hans Michal søkte til sine besteforeldre på Finstadbru, hvor han bodde i over to år.

- Verdens beste mennesker, men ikke et sted å bo for en kar på 20 år. Jeg er utrolig takknemlig for det de har gjort for meg, sier han.

Tiden var inne for å etablere seg i egen leilighet.På Aursmoen fikk han tak i en leilighet. Det ble enklere for hjemmetjenesten og Hans Michal fikk et mer sosialt liv, på godt og vondt – mest det siste.

Les flere saker fra Indre.no

Tilkjent 3 millioner kroner
For i 2009 fikk Hans Michal, etter en kamp med forsikringsselskapet, tilkjent 3 millioner kroner i ulykkesforsikring. En etterlengtet opptur etter all motgang for ham og familien.

– Det var uvirkelig å sjekke kontoen og se over 3 millioner kroner på utskriften. Da var jeg lykkelig.

I dag er pengene, hver eneste krone, borte.

I hovedsak brukt opp på dyre biler, mange fester og et halvferdig hus uten tak på Teigen gård på Finstadbru. Mange i Aurskog har snakket høyt og lenge om Hans Michal Sletner.

Bygdedyret
Karakteristikkene har ikke vært de beste, noe undertegnede selv har vært vitne til.

«Hvorfor klager han på penger. Han har jo sløst bort en haug med millioner på biler og dop».

Slike utsagn er ikke Hans Michal ukjent med heller. Han synes det gjør fryktelig vondt.

- Jeg var 20 år, satt i rullestol og hadde plutselig 3 millioner kroner mellom hendene. Da gikk det over styr. Jeg hadde ingen rundt meg som kunne ta kontroll. I dag angrer jeg som en hund på at pengene er borte, men hva får jeg gjort med det?

Gode og dårlige venner
Jeanett og Hans Michal snakker om de dårlige vennene. De som var til stede da ulykkesofferet brukte 10.000 kroner i uka på festing, aldri ryddet etter seg, lånte penger av Hans Michal og utnyttet hans situasjon på det groveste, men som aldri har gitt lyd fra seg etter at kontoen var tom.

- Hans Michal har hatt utrolig mange dårlige venner. Jeg blir kvalm av å tenke på det. Jeg skjønner ikke at de kan leve med samvittigheten. De ekte vennene er igjen og de er det ikke mange av, sier Jeanett.

- De dårlige vennene går omveier for ikke å snakke med meg når vi er på de samme stedene. Jeg synes det er trist, sier Hans Michal.

- Hva med narkotika? Ryktene sier at du var ganske tungt involvert?

- Det stemmer ikke. Jeg havnet i et dårlig miljø og prøvde dop noen få ganger. Fest og rus ble min virkelighetsflukt. Det var nok av dop å få tak i, men hasj var ikke min greie. Det er lenge siden jeg kuttet det ut, sier Hans­Michal Sletner.

Jeanett ga framtidshåp
Etter hvert kom Jeanett inn i hans liv. Jenta han tidligere hadde likt og snakket med noen ganger, hadde tilfeldigvis praksisplass i boligen for yngre funksjonshemmede. Kjærlighetens kraft slo inn med en eneste gang.

– Noen har sagt at jeg jobbet her for å bli sammen med Hans Michal og pengene hans. Det er så usant og stygt som det får blitt. Vi kjente hverandre fra før og det var tilfeldig at praksisen min ble her.Jeg elsker Hans Michal av hele mitt hjerte, sier Jeanett som går helsefag på Bjørkelangen videregående skole og drømmer om å bli jordmor.

Men selv om kjærligheten blomstret, hadde Hans Michal fortsatt sine svake sider. Natt til 15. januar i fjor ble han løftet (!) bak rattet i sin spesialbygde bil selv om han hadde drukket noen øl.

- Jeg har krasjet
Kompisene ville at han skulle kjøre fra Teigen gård til Tyst bar. Bare en liten tur. Det går nok greit. Alle kjenner den frasen.

Det ble ringt etter taxi, men sjåføren syntes ikke det var greit å ta ut en stol for å få plass til Hans Michal og hans rullestol.

Turen gikk ikke greit. Jeanett sto igjen på gården, gråtende og livredd. Hun hadde forsøkt å stå imot, men det nyttet ikke.

Noen minutter senere ringer det. Det var Hans Michal.

- Jeg har krasjet, sa han.

Bilen sto plantet i veggen hos den tidligere Brødrene Borstad-butikken på Finstadbru. Farten var ikke høy og Hans Michal mener det elektroniske systemet i bilen må ha kollapset. Passasjeren fikk lettere skader. Med sjåføren gikk det ikke like bra.

- Jeg brakk brystbenet, lårhalsen, hoftekula, leggbeinet og måtte amputere to tær. Alt dette på høyrefoten. Den venstre foten ble også knust. Ettersom jeg har følelse i beina kjente jeg de voldsomme smertene, men leger og ambulansepersonell trodde jo at jeg var uten følelser ettersom jeg ikke kan bevege beina. Jeg lå på intensivavdelingen på Ullevål i mer enn en uke. Jeg var nær ved å dø for andre gang, forteller 24-åringen.

Hans Michal ble dømt til 21 dagers ubetinget fengsel for promillekjøring. Han måtte bære fotlenke under hjemmesoningen i Aurskog.

- Akkurat det var ikke noe problem. Lenken merket jeg lite til, sier han lettere ironisk.

Blogger om livet
I dag er Hans Michal 24 år. Han er i rullestol, har smerter og spasmer i beina, muskelmassen svinner hen og pengene er brukt opp. Jeanett er lysglimtet. Hun holder ham oppe og gir håp for framtida. På bloggen forteller de Hans Michals tunge og mørke historie. Samtidig har de håp og drømmer om framtida. Den største drømmen er å få Hans Michal på beina – aller helst for å kunne gå igjen.

- Det er det jeg drømmer om hver eneste dag. Med riktig hjelp og opptrening er det mulig, men vi trenger hjelp med finansieringen. Jeg har et halvferdig hus uten tak på Teigen gård, men den prosessen har blitt stoppet av en rekke rettssaker, bråk og støy. Det er ikke enkelt å finne kjøpere. Jeg håper virkelig folk vil hjelpe og at de fleste forstår hvorfor ting har blitt som de har, sier Hans Michal Sletner.

Må samle inn 150.000 kroner
For at Hans Michal Sletner skal få oppfylt drømmen om et behandlingsopphold i USA, trenger han minst 150.000 kroner.Neuroworx er et rehabiliteringssenter i USA. Senteret har spesialisert seg på å hjelpe ryggmargsskadde, som Hans Michal, med å komme opp på beina, klare seg i hverdagen, eller bare det å få somatisk hjelp til å bli bedre-

- Dale B. Hull er en av to som har startet opp Neuroworx. Vi har vært i kontakt med ham både over Skype og Facebook. Han har forklart oss at hovedårsaken til oppstarten av senteret var at han vil gi andre den samme muligheten som han var så heldig å få, forteller samboer Jeanett Paulsen.

I 1996 løp Dale, selv ryggmargsskadet av alvorligere grad enn Hans Michal i sin tid, med OL-fakkelen. Dette har inspirert Hans Michal og hundrevis av andre ryggmargsskadde.

- Via Skype viste han oss rundt på senteret. Det var helt fantastisk. Det var opptil flere gå-maskiner. Hvis vi er så heldige at vi kan reise til USA er det mulig å leie et hus som tilhører Neuroworx. Dette er en tilpasset leilighet som ikke er så dyr, forteller Sletner.

«For ett år i Utah, og da snakker jeg bare om treningskostnadene, kommer det på cirka 70.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til leie av tilpasset hus, leie av bil, mat, flybilletter og annet utstyr. Jeg, med min økonomi, kommer aldri i verden til å klare dette. Og det er her jeg håper du som leser kan hjelpe meg. Jeg vil så veldig gjerne komme meg opp og ut. Jeg har sittet i rullestol i snart seks år. Jeg begynner å bli lei og rastløs, jeg vil leve! Helse-Norge dekker ikke slike turer. Norge mener at det er ikke noen vits, for ingen kommer opp på beina, not true! Jeg har sett, og Jeanett har sett, opptil flere mennesker som har slitt seg tilbake! Så hvorfor ikke meg? Hvorfor skal jeg ikke kunne få sjansen? Hva så om jeg ikke kommer opp og tilbake, da har jeg i hvert fall fått treningen, og muligens hjelp til å bli bedre i hverdagen», skriver Hans Michal på sin blogg.

- Totalt regner vi med at oppholdet vil koste om lag 150.000 kroner. Kontonummer er opprettet på walk.blogg.no og vi håper virkelig at folk vil hjelpe oss, sier Hans Michal og Jeanett.

Les flere saker fra Indre.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere