RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Grete Nygård)

- Jeg skal senke tempoet på jobben og lukke ører og øyne for perfeksjonismens helvete

Sist oppdatert:
Forfatterblogger Agnes Matre har tenkt å drite i forventninger fra omverdenen og gjerne ta imot besøk i morgenkåpa

(SIDE2): Blogginnlegget «Ikke vær skygge for ditt eget solskinn» tar mye på kornet. Ikke så rart da at bl o gginnlegget Agnes skrev dagen før nyttårsaften har tatt helt av på sosiale medier.

Over 50.000 mennesker har vært innom innlegget og det har blitt delt over 10.000 ganger.

Selv er hun litt i sjokk.

- Jeg har jo skrevet lignende poster før, men aldri før fått en så overveldende respons, sier hun til Side2.

I sitt brennende innlegg ber hun folk passe bedre på seg selv, bremse ned, innse at vi er bra nok selv om ting er litt på halv tolv.

Dessuten tar hun et oppgjør med perfeksjonismen både hjemme og på jobben.

«En kollega av meg sa før jul: «Når ting blir så vanskelige på hjemmebane, så må en slippe det som er minst viktig en stund, nemlig jobben.» Det knyttet seg i meg da. Å sette privatlivet foran jobben er vel ikke greit?»

HVA SYNS DU? GÅR PRIVATLIVET FØR JOBBEN? DISKUTER UNDER ...

Men er det nettopp slik, at kravene øker samtidig som vi får dårligere tid? At de som er disponert for å strekke seg lenger enn helsa egentlig tillater, til slutt vil ende utenfor arbeidslivet?

Såkalte «flinke piker» som strekker seg litt lenger hele tiden, som like gjerne kan være menn og like fullt mellomledere og ledere, de som heller skrur opp arbeidstempo når alarmklokkene ringer. Som flykter inn i flinkheten når de egentlig er utslitt og kunne trenge å ta en prat med sjefen på jobb eller samboeren hjemme om at nå holder det, nok er nok.

- Si fra om at du trenger en «timeout» Kravet på arbeidsplassene øker, uten at vi merker det og for mange som har en indre stemme som i tillegg forteller deg at du må yte mer og være flinkere, kan jo dette være farlig. De fleste har full jobb, barn som krever sitt, i tillegg til alt det andre vi skal klare av praktiske gjøremål og sosialisering. Det kan lett bli for mye og derfor er det viktig å lytte til kroppen. Det er ingen andre som sier fra, sier Agnes til Side2.

- Jeg er jo ingen professor, bare en pedagog, legger hun til.

I blogginnlegget starter Agnes med disse ordene:

««Flink nok» het en artikkel som sto på trykk om meg i KK en stund etter at jeg hadde gitt ut boken min «Stryk meg over håret». I førjulstida var det flere lignende artikler som ble delt på Facebook. Flere mennesker har begynt å få opp øynene for hvor viktig det har blitt å være perfekt som menneske, med en perfekt karriere, perfekt kropp, perfekte unger og perfekt kosthold. Huset skal helst være skinnende rent og minimalistisk delikat, og en skal ikke på noen som helst måte vise at en er sliten, at en ikke klarer å følge med i svingene. En holder ut i det lengste. Ser på alle de andre vellykkede menneskene rundt seg og tenker: – Jeg klarer litt til. bare litt til»

Er det slik at vi ikke tør å vise at vi er slitne lenger? HVA SYNS DU? DISKUTER UNDER ...

Agnes følger opp med at det er flaut å være syk i dagens samfunn.

«Det er flaut å være syk. Måtte gi beskjed til arbeidsgiver at en må holde sengen. Kravet om å være perfekt passer ikke sammen med sykdom. Følelsen av at noen synes en er svak som ikke kan gå på jobben, selv om en har litt feber eller sliter med migrene ligger og murrer, og forsterker følelsen av å ikke strekke til. Ikke være god nok. Det verste er når det er psyken som blir syk. Det vises ikke utenpå. Det er lett å bli oppfattet som lat. Arbeidsgiverne krever mer og mer. Er vant med oss «supermennesker» som ser ut til å tåle det meste. Dessuten har også de krav til seg. Krav om å piske oss lenger. Få oss til å jobbe mer, effektivisere, omorganisere, perfeksjonere, måle effektmål, resultatmål og sette inn tiltak. De driver personalet som en bøffelflokk mot sporadiske vannhull i en tørr ørken. Hvordan lederne selv opplever denne rollen kan jeg bare tenke meg, og prise meg lykkelig over at jeg ikke har en slik rolle. Å piske mennesker inn i utbrenthet og sykemeldinger kan umulig være noen god følelse.»

- Trenger en trygg arbeidsgiver

Men Agnes har selv kjent på utfordringene i hverdagen. Selv er hun lærer i ungdomsskolen, utdannet pedagog og debuterte med romanen «Stryk meg over håret» i 2012. Hun har hatt problemer med spiseforstyrrelser i voksen alder, hun har kjent alarmklokkene ringe og hun kjenner at det er deilig å nærme seg 50 år.

- Jeg tør å si fra!

Det syns hun flere bør gjøre. Særlig på jobben.

Hun mener en god arbeidsgiver bør lytte. For noen ganger kan det være viktig å få forståelse for at det topper seg.

- Dersom det er for mye en periode så si fra til sjefen. Forklar at du trenger et pusterom. Nå er det litt tøft, for eksempel. Det skal være trygt å gå til en arbeidsgiver dersom man sliter, sier hun.

På privaten er det viktig å noen ganger bare gjøre akkurat det du har lyst til istedenfor å rydde eller bake.

- Sett deg i sofaen med en bok, gå en tur, ta en kaffe med en venninne og la lekene flyte, oppvasken stå på benken og skittentøykurven vokse noen centimeter til. Hvis du ikke føler for å trene så ikke gjør det. Kanskje du heller trenger å hvile litt? Jeg vet i hvert fall at når jeg kommer fra jobb så trenger jeg å hvile, da er jeg sliten.

Min oppfordring for det nye året er å tørre å si nei. Gjør ting når du har tid. Si at du skal gjøre det, men ikke nå.

Dessuten mener hun vi burde senke ambisjonene litt og heller gå på besøk til hverandre og slenge beina på bordet.

- Ring på døra og ta en kaffe sammen, slik vi gjorde før. Det er helt greit om folk åpner i morgenkåpa, serverer kun kaffe og har det rotete.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere