RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
FORANDRET ALT: Slik så Inger Stine Bekkemoen (19) ut etter ulykken på badeplassen i Åsnes. I dag kan ingen se at noe feiler henne.
FORANDRET ALT: Slik så Inger Stine Bekkemoen (19) ut etter ulykken på badeplassen i Åsnes. I dag kan ingen se at noe feiler henne. Foto: Privat

- Jeg vil ikke på trygd

Sist oppdatert:
Inger Stine Bekkemoen (19) fikk livet forandret etter en ulykke. Nå frykter hun et liv som uføretrygdet.

(iOslo.no) Det er sommeren 2004. Inger Stine Bekkemoen, som er 15 år gammel, bader med noen kamerater på en kommunal badeplass i Åsnes kommune. De bestemmer seg for å ha en konkurranse om hvem som kunne svømme lengst under vann. Inger Stines liv vil etter dette aldri bli det samme.

Traff en stein
- Jeg stupte uti, traff en stein og besvimte under vann. Vennene mine ble bekymret fordi jeg aldri kom opp igjen, sier hun fire år senere.

Hun ble hentet opp og kjørt på legevakten av kameratene. Resultatet av ulykken var brukket nese, brystbein, ribbein og kraftig hjernerystelse. Nå, 19 år gammel, sliter hun med kroniske nakke- og hodesmerter, til tross for at hun har vært innom både fysioterapeuter, akupunktører, privatklinikker og flere sykehus i Oslo for å få bli frisk. Dette har vært slitsomt, og gitt store utgifter.

- Burde være uføretrygdet
- Slik som situasjonen min er, burde jeg egentlig være uføretrygdet. Men så lenge jeg har smertestillende tabletter, vil jeg klare å fungere omtrent som alle andre. Jeg kan fullføre en utdanning, men jeg trenger tilrettelegging, sier hun, og påpeker at hun nå jobber for sin onkel og gjør så mye hun klarer.

Er du ung og uføretrygdet? Kontakt oss på tips@ioslo.no.

I 2007 var 7,3 prosent av nordmenn mellom 16 og 24 år arbeidsløse. Seks år etter endt skolegang er det nesten dobbelt så mange uføretrygdede som antallet arbeidsledige og på attføring, ifølge en rapport fra OECD. Inger Stine frykter et liv på trygd.

- Slik situasjonen min er i dag, er jeg redd for det. Uten tabletter klarer jeg ikke fullføre en dag, og det er ikke noe liv. Formen varierer så forskjellig fra dag til dag, så en jobb på 100 prosent kommer jeg ikke til å klare med de smertene jeg har, sier hun.

Godt marked
Direktør for arbeid og aktivitet Erik Oftedal i NAV forteller til iOslo.no at det som regel er smart å fullføre skolegangen, men at det er gode muligheter for å komme i jobb også hvis man ikke har fullført videregående skole.

- En tredjedel av alle som begynner på videregående, fullfører det ikke.Det er opplagt en fordel å fullføre, men det å slutte er i seg selv ikke en fare for uførepensjon. I dagens arbeidsmarked får også ungdom med avbrutt videregående raskt jobb, sier han.

Gode muligheter
Han understreker at dersom unge utenfor skolen har problemer, er NAV et godt sted å begynne for å komme seg ut i arbeidslivet. For personer som Inger Stine, som ikke klarer å jobbe hundre prosent, finnes det også gode muligheter.

- Det kan være aktuelt med kortvarig yrkesrettet opplæring. Eventuelt kan vi hjelpe til med tilrettelagt arbeidssituasjon, lønnstilskudd eller oppfølging på arbeidsplassen, sier Oftedal, og påpeker at man må se på hver sak for seg.

- Kunne blitt frisk
Til tross for de alvorlige skadene kunne Inger Stine blitt helt frisk. Det skjebnesvangre skjedde nemlig kort tid etter ulykken - på legevakten.

Har du en historie om trygd? Tips oss på tips@ioslo.no.

- Flere spesialister har sagt til meg at hvis legen på legevakta hadde lagt meg ned, og ikke latt meg holde hodet oppe mens jeg ventet på å bli undersøkt, hadde jeg ikke hatt noen problemer i dag. Nå er det ingenting spesialistene kan gjøre noe med. Jeg føler at jeg ikke har noen framtid lenger, sier Inger Stine.

Hun ble nemlig sittende 20 minutter på legevakten, til tross for at hun ikke hadde følelse i hele venstresiden, men store smerter ellers.

Usynlig lidelse
Lidelsene skaper nå store problemer i hverdagen. Aller mest fordi de er usynlige.

- Jeg har ofte ønsket at jeg satt i rullestol istedenfor. Det ville vært mye lettere i forhold til jobb, skole og venner som ikke forstår at jeg ikke orker noen ting. Jeg har ingenting å satse på. Men det tøffeste er at ingen forstår meg. Ingen ser på meg hvor dårlig jeg er, sier hun.

Hun var tidligere en lovende håndballspiller, men det var sjanseløst å fortsette den karrieren etter ulykken.

- Jeg blir dårlig av fysisk aktivitet, og vet aldri hvordan hverdagen blir, sier hun.

- Kalte meg evneveik
Nakke- og hodesmertene har også skapt store problemer på skolen. Hun forteller at hun har fått slengbemerkninger om at hun var handikappet og evneveik av gymlæreren, mens en annen igjen sa at hun heller burde uføretrygde seg selv enn å sitte på skolebenken.

Dette skal ha blitt sagt foran flere elever, som ifølge Inger Stine kan bekrefte hendelsen. Bemerkningene skal ha blitt tatt opp på flere møter i etterkant.

Skolen har ifølge 19-åringen heller ikke hatt noen som helst forståelse for at smertene gjør at hun orker lite, kaster opp og derfor ikke alltid klarer å være på skolen.

- Selv om jeg har gjort alt jeg har kunnet, og bestått alle prøver med karakterer på tre og fire, fikk jeg ikke bestått året på grunn av for mye fravær. De har ringt, og vi har hatt flere møter, men det har ikke vært noen tilrettelegging. Derfor valgte jeg å slutte på skolen, sier Inger Stine.

- Bare tull
Rektor ved Solør videregående Eyvind Haarr kjenner seg ikke igjen i Inger Stines fremstilling av historien.

- At hun har blitt kalt evneveik er bare tull. Jeg har spurt vedkommende, og det har han aldri sagt. Men du kan jo spørre henne hvor mange ganger hun var i gymmen. Vi har lagt ting til rette slik hun ønsket det, men hun har ikke fullført opplegget. Vi har gjort dette så godt vi kan, sier Haarr til iOslo.no.

Han forklarer at Inger Stines fravær var altfor høyt til at det var mulig for alle faglærerne å gi henne en karakter.

- Selv om du har en kronisk sykdom, må du møte opp i timene og være med på prøvene, slik at læreren får et grunnlag til å sette karakter, sier han.

Han understreker at alt kan gjøres bedre, men at hans vurdering er at skolen har gjort all den tilrettelegging de har kunnet i forhold til henne.

Drømmer om skole
Inger Stine forteller at hun drømmer om å komme tilbake på skolen, men ikke til Solør videregående.

- Jeg vil ta en utdannelse, men den behandlingen jeg har fått fortjener ingen. Jeg hadde gjerne sittet lenge på bussen for å komme til en skole hvor jeg visste at jeg ville få forståelse og empati, sier hun.

Les flere nyheter fra iOslo.no.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere