RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg vil være uperfekt

Sist oppdatert:
Anne Lindmo insisterer på å være en uperfekt mamma i en tid med enormt fokus på prestasjon.

(SIDE2): - Jeg hadde ikke så mange antagelser før jeg fikk barn egentlig, men jeg merker nå at den største utfordringen er å gi slipp på sine egne og andres ideer om at det går an å være en perfekt mor. Jeg insisterer rett og slett på å være uperfekt og jeg tror det holder i massevis.

Syke barn
Da Side2 skal intervjue Anne Lindmo torsdag morgen klokka ti må hun ironisk nok ringe å avlyse fordi hun må være hjemme med syke barn.

- Hei, du jeg har syke barn jeg og det er litt kaos her. Nå skal jeg opp på jobben en kjapp tur, men så må jeg hjem igjen, sier en heseblesende Anne Lindmo over telefon. Vi tar intervjuet på telefon istedenfor.

Anne Lindmo er kvinnen som har skrevet bok om det å være gravid. «Heia Mamma» er tittelen på boka til Anne Lindmo og kollega Helle Vaagland. Den har allerede skapt debatt. Noe Lindmo synes er morsomt.

- Kjempeglad for å provosere
- Den debatten ble satt igang av noen som ikke hadde lest boka vår - derfor var det litt absurd å se hvor skråsikkert de uttalte seg om hvem vi er og hva vi mener. Når det er sagt er jeg kjempeglad for at vi klarte å provosere noen og få igang en meningsutveksling om dagens mammarolle.

Anne Lindmo beskriver opplevelsen av å finne ut om graviditeten som «verdens lengste minutt» i boka si.

- På det minuttet rekker man å tenke mange tanker og se for seg ufattelig mye rart og fint og skummelt, det er en blanding av enorm glede og en sterk følelse av at det store alvoret setter inn i livet. Og så husker jeg at jeg tenkte «pokker, nå må jeg faktisk gjøre den ultimate voksengreia - jeg må kjøpe små plastbokser til å ha matrester i.»

Kjedelig NRK-møte
Da hun først var gravid opplevde hun også en lykkefølelse.

- Det er jo så ufattelig rart og stort å være to personer på en gang. Man er jo faktisk det. Tenk å sitte på et nrk-møte som er ganske kjedelig og more seg med å sende baby-morse til han som ligger inni magen; han sparker meg i bukveggen, jeg dunker tilbake i foten hans. Og glede seg til å se hvordan han ser ut, glede seg til å se om han har arvet farfars tær eller nesa til morfar. Og neste dag kan man være helt utslitt og krenka og føle seg innvadert av en alien og bare ha lyst til å avlyse hele greia.

- Hvorfor ville du ha barn?

- Jeg rakk aldri å bli så verpesjuk, men det føltes veldig bra da vi plutselig var på vei til å bli foreldre. Jeg har en så fantastisk mann at jeg tenkte at han der har jeg lyst til å være sammen med hele livet og jeg har lyst til å lage et par små mennesker som kan være med i gjengen vår. Jeg elsker å henge sammen i en klump med barn og voksne og gamle, å se slekters gang og føle tilhørighet til et fellesskap, alt det der er jo også mulig å gjøre med venner, men det er nesten enda lettere å få det til med familiemedlemmer. Heldigvis er jeg veldig veldig glad i mine egne foreldre og i broren min og familien hans, vi er en bra klan.

- Hvorfor valgte du å skrive bok om det?

Jeg har jo skrevet endel for aviser og tidsskrifter i noen år, så jeg er jo liksom stadig i gang med å prøve å feste erfaringene eller meningene mine til papiret. Det var naturlig at det kom en bokide da jeg og Helle var i mammapermisjon samtidig, vi er vant til å jobbe sammen i Store Studio - så det drodles jo stadig ideer når vi er sammen. Og så fant vi ut at vi hadde noe på hjertet - en mammabok som ikke gir mer dårlig samvittighet, en bok man kan le av og kjenne seg igjen i og kanskje også bli litt opprørsk av å lese.

- Hva var for deg den største feilantagelsen ved det å få barn?

- Jeg hadde ikke så mange antagelser før jeg fikk barn egentlig, men jeg merker nå at den største utfordringen er å gi slipp på sine egne og andres ideer om at det går an å være en perfekt mor. Vi lever i en tid med enormt fokus på prestasjon. Vi har tilgang på så mye matrielle goder og så mye informasjon at vi går inn i en kollektiv vrangforestilling om at det går an å leve feilfritt - jeg insisterer på å være uperfekt. Og jeg tror det holder i massevis.

Dagdrømte om mat

Har mange av dine venninner barn?

Noen av dem, ikke alle - det er bra å ha noen single, de er mye lettere å få med ut på byen eller på tur. Venner som er blitt familie er jo litt mer omfattende å ha sosial omgang med.

- Var det noe spesielt du fikk lyst på av mat da du gikk gravid?

- Jeg ble veldig opptatt av lune danske smørbrød med leverpostei og rødbeter og stekt bacon, tre ringer rødløk, et par kapers og en bra dose svart pepper på toppen. Kunne faktisk dagdrømme om å komme meg hjem og få rigga opp et sånt måltid.

- Hadde vært kjip mor

- Tror du man er bedre utrustet til å takle foreldreoppgaven når man får barn senere i livet?

- Jeg tror i alle fall at jeg hadde vært en kjipere mor hvis jeg fikk ungene mine da jeg var tjuetre. Jeg stoler mer på meg selv, jeg har mere ro og perspektiv - det nyter barna mine godt av, tror jeg i alle fall!!

- Er det mulig å kombinere barn og karriere?

- Klart det er det. Hvis man er realistisk på målsetningene sine. Og hvis man har en partner som er skikkelig klar for å gå inn og ta halvparten av oppgavene og gledene med ungene.

LES MER OM HELSE, TRENING OG VELVÆRE HER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere