RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kreftsyke Tommy Andresen har en mye bedre hverdag så lenge han slipper å få cellegift.
Kreftsyke Tommy Andresen har en mye bedre hverdag så lenge han slipper å få cellegift. Foto: Trude Brænne Larssen (Gjengangeren)

- Kan ikke løpe fra kreften

Ny medisin gjør livet til kreftsyke som Tommy Andresen (56) enklere å leve.

Tommy Andresen (56) har prostatakreft med spredning. En sykdom han aldri blir frisk av. Diagnosen fikk han for fire år siden. En ny type medisin gjør hverdagen mye bedre, selv om han aldri blir frisk.

Ifølge Kreftregisteret vil rundt en av åtte menn få påvist prostatakreft i løpet av livet. Rundt 5000 menn får diagnosen prostatakreft hvert år, mens i overkant av 1000 dør som følge av sykdommen årlig. De aller fleste som rammes er i aldersgruppen 60 til 85 år.

Bare måneder etter en lang cellegiftbehandling gikk Tommy Andresen opp Galdhøpiggen med kollegaene i Norautron.

- Undersøkelser i obduksjonsstudier viser at omtrent 80 prosent av alle menn får prostatakreft i løpet av livet hvis de blir gamle nok. Men det er langt fra så mange som får en diagnose eller som dør av sykdommen. Mange får aldri vite om kreften, siden sykdommen aldri blir så alvorlig at den blir et praktisk problem, sier overlege og onkolog Daniel Heinrich ved kreftavdelingen på Ahus til Nettavisen.

Kan slippe cellegift

Hvis prostatakreften oppdages før det har skjedd en spredning, behandles sykdommen i første omgang med operasjon og/eller strålebehandling.

For at sykdommen skal holdes i sjakk er det vanlig å bruke såkalt kastrasjonsbehandling, som enten er kirurgisk eller kjemisk. Da senkes nivået på de mannlige kjønnshormonene i kroppen, som hvis en fjerner testiklene helt. Dette er noe som virker over tid. Men hvis denne behandlingen ikke virker godt nok lenger er det vanlig å bruke cellegift for å senke farten på spredningen av kreften.

Har kreften spredd seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet kan sykdommen ikke kureres. Men det er mye som kan gjøres for at den som lever med prostatakreft skal få et best mulig liv, lengst mulig.

- Mye, mye verre

Tommy Andresen er en av dem som aldri blir kvitt kreftsykdommen. Han fikk diagnosen allerede som 52-åring, for fire år siden. Da hadde sykdommen spredd seg, blant annet til skjelettet og han kunne dermed ikke opereres.

- For meg handler det om å holde sykdommen mest mulig i sjakk. Det er stor forskjell på bruk av de nye medisiner og cellegift. Cellegiften er mye, mye verre. Jeg hadde en runde på 18 uker hvor jeg fikk en ny dose hver tredje uke, da ble jeg helt slått ut. Jeg fungerte svært dårlig, forteller Andresen til Nettavisen.

To typer medisiner mot prostatakreft, Xtandi og Zytiga, kunne tidligere brukes hvis en pasient reagerte dårlig på cellegift eller hadde liten effekt av behandlingen. Nå har EU nå godkjent bruken av disse medisinene før cellegiftbehandling. Det gjør at menn med prostatakreft med spredning kan slippe de mange bivirkningene cellegiften medfører.

Tommy Andresen og kona Else-Lill Andresen gjør alt for å leve et godt liv med Tommys sykdom.

Når kjemisk kastrasjon ikke lenger virker godt nok mot prostatakreften, går sykdommen over til å bli dødelig. Tidligere var det sånn at uten behandling var halvparten av pasientene døde etter ett år. Med cellegift var halvparten av mennene døde etter halvannet år. Med de nye medisinene i tillegg viser undersøkelser at halvparten av pasientene lever etter tre til fire år.

- Veldig viktig å være på jobb

56-åringen har brukt både Zytiga og Xtandi.

- Jeg begynte på Zytiga for rundt ett år siden. Det funket veldig bra i fem-seks måneder, før effekten avtok. I høst begynte jeg med Xtandi, som jeg fortsatt går på. Nå får jeg også stråling på grunn av spredningen. Jeg har ikke hatt noen bivirkninger av medisinene, sier han.

Bortsett fra da han fikk cellegift har Tommy vært i jobb. Nå går han på arbeidsavklaringspenger, men skal snart tilbake på jobb.

Fakta: Prostatakreft

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Prostatakreft er kreft som oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn. Sykdommen rammer primært eldre menn i alderen 60 til 85 år.

4919 norske menn fikk prostatakreft i 2012. Denne kreftformen er den som rammer flest menn og flest totalt i Norge. Prostatakreft stod for omlag 1 av 6 nye krefttilfeller i 2012. Omlag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid.

Den stadige økningen i levealder hos menn har ført til en kraftig økning i antallet menn som har eller har hatt prostatakreft. Antallet er doblet på ti år fra 17.300 ved utgangen av 2002 til 36.973 per 31.12.2012.

Vanlige symptomer på prostatakreft er

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett

Kilder: Kreftregisteret og helsenorge.no

- For meg har det vært veldig viktig å være på jobb. Jeg får helt klart økt livskvalitet av det. Jeg prøver å leve så mye som mulig og ta ting positivt. Jeg kan ikke løpe fra dette, men må stå i det og ta det med et allright humør, sier Andersen. 

Gikk opp Galdhøpiggen

Sammen med arbeidskollegaer i Norautron gikk 56-åringen opp Galdhøpiggen i september 2013. Juli samme år var han helt utslått på grunn av cellegiften.

- Jeg holdt på å gi opp mange ganger underveis. Jeg kan nesten ikke beskrive følelsen da vi endelig kunne skimte hytta på toppen. Da vi omsider sto på toppen kom følelsene. Det var et magisk øyeblikk. Tårene sto i øynene på meg, og jeg var både sliten og stolt, sa han til lokalavisen Gjengangeren den gangen.

Konkurranse er bra

Cellegift har som kjent en rekke bivirkninger, hvor hårtap og kvalme kanskje er mest kjent. Men behandling for kvalme er nå såpass god at det ikke er et like stort problem som før. Den alvorligste bivirkningen er nedsatt immunforsvar som kan føre til infeksjoner, lungebetennelse, urinveisinfeksjon eller lignende som igjen medfører sykehusinnleggelser.

Onkolog Heinrich er positiv til økt bruk av kreftmedikamentene Xtandi og Zytiga.

Daniel Heinrich onkolog og overlege ved Ahus mener de nye kreftmedisinene også gir en god samfunnsgevinst, da flere kreftsyke kan fortsette i jobb.

- En konkurransesituasjon med flere medikamenter er bra for pasientene, siden det gir flere behandlingsmuligheter. Det er også bra for Norges helseøkonomi, siden dette fører til lavere priser, sier Henirich.

Medisinene, som enten senker testosteronnivået eller blokkerer testosteronets virkning kan bremse spredningen av kreften. Siden medisinen medfører få bivirkninger i forhold til cellegift vedlikeholdes pasientenes livskvalitet.

Kan være i jobb

- Pasienter som bruker Xtandi eller Zytiga kan i større grad være i jobb enn de som får cellegift hvis det er aktuelt. Det gir en god samfunnsgevinst. Dessuten er livskvalitet viktig. Undersøkelsen som første til den nye godkjenningen, viste at en kunne utsette oppstarten med cellegift med nesten halvannet år.

Han understreker at det for de fleste pasientene ikke er ett spørsmål om å bruke den ene eller andre medisinen, men når man velger cellegift, når Xtandi og Zytiga. Det er viktig med individuelle vurderinger av fagfolk som kjenner til og har erfaring med samtlige behandlingsalternativer.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere