RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
HVOR ER ENGASJEMENTET: En syrisk mann venter på hjelp etter å ha blitt skadet i et luftangrep utført av det syriske regimet i byen Aleppo mandag. Jan Egeland spør seg selv hvor det blir av engasjementet blant folket.
HVOR ER ENGASJEMENTET: En syrisk mann venter på hjelp etter å ha blitt skadet i et luftangrep utført av det syriske regimet i byen Aleppo mandag. Jan Egeland spør seg selv hvor det blir av engasjementet blant folket. Foto: Khaled Khatib (Afp)

- Kan vi ikke heller se på OL?

Sist oppdatert:
Jan Egeland spør hvor er det blitt av alle fakkeltogene og engasjementet rundt menneskelige katastrofer.

(Nettavisen): Jan Egeland har skrevet en kommentar i den britiske avisen The Guardian som har skapt enormt engasjement utenfor Norges grenser. Saken er delt nesten 9000 ganger og har generert over 500 kommentarer i skrivende stund. Paradoksalt nok er hovedbudskapet i kommentaren nettopp manglede engasjement.

JAN EGELAND BLOGGER FOR NETTAVISEN. LES HANS BLOGG HER

- Hovedbudskapet her er at Syria er likså stor, likeså ille og likeså omfattende som Balkan-katastrofen og de sentralafrikanske katastrofene med Rwanda og Kongo i sin tid. Like mange mennesker står på kanten av stupet, over ti millioner alt i alt, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, til Nettavisen.

- Det er bare én forskjell på denne megakatastrofen. Denne gangen er verken folk flest eller regjeringer eller medier like opprørte, sier Egeland som nylig har kommet hjem fra et besøk i Syrias hovedstad Damaskus.

Mørkeste øyeblikk
I The Guardian-kommentaren skriver den tidligere FN-toppen hvordan Syria har «ført oss tilbake til de mørkeste øyeblikkene fra 1990-tallet. Det er skrekken fra Balkan og Sentral-Afrika om igjen, bare at denne gangen er det uten regjeringer, medier og folkeopinionen som føler skam for å ha latt dette skje,» skriver generalsekretæren.

Egeland var både hjelpearbeider og utenrikspolitiker på 1990-tallet. Han husker fakkeltogene, engasjementet, debattene og de daglige nyhetsoverskriftene fra Sarajevo.

- Vi var alle utrolig opprørte og følte at vi ikke kunne la dette skje. Dette måtte ta slutt. Og så kom slagordene «aldri mer Srebrenica» og «aldri mer Rwanda».

BLOGG: - Dramaet rundt beleiringen av Homs

- Men så kom Syria
Deretter kom en roligere periode i verden med mer fredsarbeid, mer fremgang og mer innsats, og færre kriger og færre døde i krig og konflikt.

- Men så kommer Syria 20 år senere etter Balkan og Rwanda.

Mest sannsynlig har over hundre tusen mennesker blitt drept i Syria-konflikten. Egeland stiller spørsmål om hvordan det er mulig i 2014 å la folk sulte i hjelp i beleirede byer - hvordan vi kan la millioner av sivile leve i en konflikt uten nødvendig nødhjelp og beskyttelse.

FN-TOPPER:Tidligere FNs generalsekretær Kofi Annan og tidligere nødhjelpskoordinator i FN, Jan Egeland, avbildet sammen i Oslo i 2007.

- Opinionen behandler dette som en slags naturkatastrofe som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Ikke blir det samlet inn nok penger og ikke går folk i demonstrasjonstog, og det er bare utenriksministeren som forstår hvor alvorlig dette er. Regjeringen og Stortinget har delegert dette til Børge Brende (H) og tidligere Espen Barth Eide (Ap) om å være alene om dette, sier Egeland. 

BLOGG: - Skjebnetime for Syria

Massaker og folkemord
Bosniskserbiske militærstyrker massakrerte 8000 bosniske, muslimske menn og gutter i Srebrenica. Massakren er blitt kjent som Srebrenica-massakren. I Rwanda ble nærmere én million mennesker drept da hutuer gikk til angrep med macheter på tutsier og moderate hutuer under det som er blitt kjent som folkemordet i Rwanda. Det er disse hendelsene Egeland henviser til når han refererer til 1990-tallets mørkeste øyeblikk.

- Det er foruroligende. Det er kun når mange nok mennesker sier nei at man kan få slutt på katastrofer som Balkan og Rwanda. Men den opinionen har ikke klart å mobilisere når det gjelder Syria, sier han.

- Kan vi heller se på OL?
Egeland er tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN. Han er trolig den nordmannen som har mest erfaring fra katastrofeområder. Egeland retter også kritikk mot seg selv og andre hjelpeorganisasjoner.

- Jeg tror at jeg og de andre hjelpearbeiderne har gjort feil ved å legge for stor vekt på at det er helsvart og blitt verre. Og dermed snur folk seg bort. «Kan vi ikke heller se på OL?» blir et slags motspørsmål. Men det er ikke håpløst. Flyktninghjelpen gir håp til titusener hver dag, påpeker Egeland.

- På 1990-tallet ville vi kanskje gjort noe

- Brent seg på fingrene
To internasjonale Syria-konferanser har heller ikke ført Syria noe nærmere en fredelig løsning.

- Jeg tror nok de lite vellykkede vestlige intervensjonene i Irak, Afghanistan og Libya har gjort at både folk flest og politikere i disse landene har brent seg på fingrene, og har dårlige erfaringer med militærintervensjoner. Men jeg kunne jo heller ikke drømme om at NATO skulle intervenere i Syria. Det ville trolig gjort vondt verre, sier Egeland som også blogger for Nettavisen.

- Men det er titusen ting du kan gjøre utover å ha militær intervensjon, som mer diplomatisk, økonomisk, politisk og humanitært arbeid.

Mer press
Egeland sier at utenlandske makter kan involvere seg langt mer i Syria-konflikten ved å presse den syriske regjeringen og opposisjonsgruppene. Mens Russland og Iran har stor innflytelse på regimet til president Basher al-Assad, har Tyrkia, gulfstatene og vestlige land ulik innflytelse over ulike opposisjonsgrupper.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere