RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Anja Niedringhaus (AP)

- Kina er det store problemet

De store landene nekter å gi etter for internasjonalt press.

KØBENHAVN (Nettavisen): Natt til torsdag meldte Reuters at en ikke navngitt kinesisk tjenestemann opplyste at Kina hadde gitt opp en klimaavtale og ville heller slå seg til ro med en kort politisk erklæring. Men dette er ikke kunngjort offisielt fra kineserne.

Likevel er det ingen tvil om at nettopp kineserne er en bremsekloss i forhandlingene.

Les: Kina utelukker klimaavtale i København

- Det står selvfølgelig masse på alle land. Hovedproblemet er at ingen vil flytte på seg, og ingen vil strekke ut en hånd og ta et internasjonalt ansvar. Det aller viktigste er at Kina er villig til å ta et større ansvar, er villig til å gå med på internasjonale finansieringsordninger, og er villig til å diskutere en måte å dokumentere for internasjonal forsikring om at de leverer på de klimaløftene de gir. Der er ikke Kina villig til foreløpig, og Kina viser seg fra sin dårlige, udemokratiske og selvsentrerte side. Så det er det aller største problemet, sier generalsekretær i WWF Norge, Rasmus Hansson, til Nettavisen.

Egeninteresser
Over 100 statsledere vil være til stede på Bella Center i København de siste forhandlingsdagene. Samtlige vet at de har et enormt internasjonalt press på seg til å levere noe som kan ligne en internasjonal, politisk avtale.

- Men det de forholder seg til er et enda større nasjonalt press, men man skal aldri undervurdere dynamikken som kan oppstå under et internasjonalt press i en sånn samling som dette her, sier Hansson.

Derfor er det mye som står på både USAs og Kinas presidenter når forhandlingene avsluttes fredag. USAs utenriksminister Hillary Clinton kunngjorde på en pressekonferanse torsdag at amerikanerne vil bidra med 100 milliarder dollar i året fram til 2020 for å bekjempe klimaendringer i utviklingsland.

For lite fra USA
Men USAs forslag på utslippsmål er fortsatt altfor lite ambisiøst.

Amerikanerne har forpliktet seg til 17 prosent kutt innen 2020 i forhold til 2005-nivå. Dette utgjør 3-4 prosent dersom en bruker 1990 som basisår. EU har allerede forpliktet seg til 20 prosent kutt med 1990 som basisår, men ønsker å øke dette til 30 prosent dersom andre også forplikter seg til lignende klimakutt.

I tillegg har det danske formannskapet varslet at de gir opp muligheten om å få på plass en avtale, noe som definitivt preger forhandlingene to dager før de avsluttes. Foranledningen er at danskene har fremmet et avtaleutkast som er blitt forkastet av u-landene, de såkalte G77-landene med Kina i spissen.

Les: Danskene gir opp klimaavtalen

- Det er ingen tvil om at utsiktene er dårlige. Man er i den utrolige situasjonen at man har forhandlet seg vekk fra enighet og vekk fra de tekstene man startet med. Og forsøk på å få de viktigste landene til å sette seg sammen og skjære igjennom, viser seg å være fryktelig vanskelig. Så vi kan komme i en situasjon hvor vi ikke får noe resultat eller et kjempedårlig resultat, sier Hansson.

Neste år
Men Hansson mener det ikke finnes noe vei utenom å få på plass en internasjonal klimaavtale.

- Får vi ikke den nå, så får vi den etterpå, og etterpå må bli veldig snart, sier han.

Det er allerede varslet et nytt klimamøte i Mexico neste år.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere