RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kinesiske spesialstyrker brukte flammekaster for å tvinge terrormistenkte ut av en fjellhule tidligere denne måneden. Bidet viser kinesiske styrker som benytter flammekaster til å sprenge landminer på grensen til Vietnam.
Kinesiske spesialstyrker brukte flammekaster for å tvinge terrormistenkte ut av en fjellhule tidligere denne måneden. Bidet viser kinesiske styrker som benytter flammekaster til å sprenge landminer på grensen til Vietnam. Foto: China Stringer Network (Reuters)

- Kinesiske spesialstyrker brukte flammekaster på jihadister

Eksperter mener terror tvinger Kina til å trappe opp militærengasjementet i utlandet.

Kinesiske spesialstyrker brukte flammekaster for å «spyle» ut mistenkte terrorister, såkalte hellige krigere (jihadister), fra en fjellhule nordvest i Kina tidligere denne måneden, skriver det kinesiske forsvarets egen avis, PLA Daily.

Mer enn ti terrormistenkte ble skutt og drept da de stormet ut av hulen, veivende med kniver.

Hendelsen knyttes opp mot et angivelig terrorangrep mot en kullgruve i den urolige Xinjiang-provinsen i september, hvor 16 mennesker ble drept.

Angrepet på kullgruven resulterte i en 56 dager lang klappjakt på de terrormistenkte. Spesialstyrkene tok seg over store fjellområder under ekstreme værforhold, skriver The Times.

- Selv politihundene var så utslitte at de blødde fra potene sine, og hundene krabbet på bakken og maktet ikke å komme seg opp, skriver PLA Daily.

Selv om Kina viser tydelige muskler overfor terrormistenkte i eget land, har de tradisjonelt vært mer eller mindre fraværende når det gjelder å slå ned på terrorister i for eksempel Midtøsten.

SISA-leder, Helge Lurås

Sikkerhetsanalytikere tror nå at kinesiske spesialstyrker vil i større grad enn tidligere anvendes i utenlands-operasjoner mot islamistiske ekstremister.

- Kina har en ikke-alliansetilnærming når det gjelder utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og strategiske forhold generelt. Men bakteppet er at Kinas avhengighet av utlandet øker, og det vil også bringe kinesiske interesser mer i spill, og gjøre det mer påkrevd for dem å sikre disse interessene, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Økt bruk av militære midler i utlandet er én av de tingene de må vurdere, sier Lurås.

Sterke reaksjoner på gissel-drap
En rekke kinesere på jobboppdrag for oljeselskap og gruveselskap har det siste tiåret blitt drept av ekstremister i Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia.

Og i forrige uke bekreftet Den islamske stat (IS) at de hadde drept det kinesiske gisselet Fan Jinghui sammen med det norske gisselet Ole Johan Grimsgaard Ofstad.

Samtidig ble tre kinesere drept under terrorangrepet på et hotell i Mali forrige fredag.

Likvideringen av IS-gisselet skapte sterke reaksjoner i Kina. Mens Frankrike har erklært krig mot IS etter Paris-terroren, mener kritiske røster at Kina kun tilbyr tøff retorikk.

The Wall Street Journal skriver at likvideringen av gisselet og drapene på kineserne i Mali, vil trolig føre til en økende trend hvor Kina intervenerer i lovløse områder i verden for å beskytte egne borgere og økonomiske interesser.

- Sett i lys av den siste tidens begivenheter, vil vi komme med et nytt forslag om å styrke sikkerheten til kinesiske borgere og institusjoner i utlandet, uttalte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet mandag.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Den islamske stat bekreftet i forrige uke at de hadde drept det norske gisselet Ole Johan Grimsgaard Ofstad (t.v.) og det kinesiske gisselet Fan Jinghui (t.h.).

- Vil bruke spesialstyrker i utlandet
Sikkerhetsanalytikere mener, ifølge The Wall Street Journal, at det bare er et tidsspørsmål før Kina sender sine spesialstyrker til utlandet for å frigjøre eventuelle kinesiske gisler eller redde kinesere som har havnet i en krisesituasjon.

Avisen henviser til boken «China’s Strong Arm: Protecting Citizens and Assets Abroad», som er skrevet av den danske diplomaten Jonas Parello-Plesner og den svenske SIPRI-forskeren Mathieu Duchâtel. Forfatterne mener Kina vil stå overfor større press til å intervenere med beslutsomhet neste gang kinesere eller kinesiske interesser trues i et skjørt land.

- Hvor, når og under hvilke omstendigheter dette vil skje, er et åpent spørsmål, skriver de.

Kinas president Xi Jinping (bildet) skal ha lovet å styrke samarbeidet med verdenssamfunnet for å bekjempe terrorisme som tar uskyldige liv, ifølge en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

- Mangler noe av erfaringen
Lurås, som også har erfaring fra Forsvaret, sier kinesiske spesialstyrker nok mangler noe av erfaringen til sine russiske og vestlige motparter og at deres faktiske evner i strid derfor er uviss.

- Det som har vært utfordringen for kinesiske militære styrker generelt, er at de ikke har øvd seg i skarpe operasjoner. Det er et spørsmålstegn ved hvor effektive de vil være i en stridssituasjon.

- Men det har vært en militær oppgradering og økning i ressursbruken og militærtreningen i Kina. Så det er ikke noen grunn til å tro at de ikke har stor operasjonell kapasitet. Men det å operere langt fra eget territorium, er noe annet enn å gjøre det i eget land eller i nærområdene, sier Lurås.

Kina vil nok ikke slutte seg til bombekampanjen mot IS i Syria og Irak, ettersom landet ikke har noen reelle utenlandske militærbaser, i tillegg til at de skyr militære allianser.

Lurås sier at Kina skyr konfliktene i Midtøsten, og han tviler på at kineserne vil i nær framtid delta i noen store militæroperasjoner i regionen.

- Som en grunnregel vil Kina ønske å ha mest mulig distanse til uroen i Midtøsten, og la andre land ta byrden med å være involvert. Jeg tror ikke de ser på militærintervensjon som et område de ønsker å konkurrere med amerikanerne på. I hvert fall ikke på en god stund, sier han.

- En alvorlig trussel
Kina hevder selv at de står overfor en alvorlig trussel fra militante islamister og separatister i Xinjiang-provinsen. Kinesiske offisielle tjenestemenn beskriver sikkerhetsutfordringene i Xinjiang-provinsen som en viktig front i den globale kampen mot terror, skriver Reuters.

Vestlige makter er imidlertid lite villig til å samarbeide med kineserne om å bekjempe terror i denne regionen, i frykt for å bli beskyldt for menneskerettighetsbrudd.

Mens kinesiske myndigheter hevder de jakter på terrorister med utenlandske koblinger, mener andre at de jakter på forsvarsløse uigurer.

De muslimske uigurene, som utgjør mer enn halve befolkningen i Xinjiang-provinsen, føler seg undertrykt av den kinesiske Han-majoriteten. Uigurene mener at regjeringens politikk undertrykker uigurenes religiøse og kulturelle tradisjoner.

- Paris-angrepet ga Kina det politiske påskuddet til å bruke flammekaster på uvæpnede uigurer som ikke har noe rettsbeskyttelse og som prøver å unngå arrestasjon, sier en talsmann for eksilgruppen for uigurer, Dilxat Raxit, ifølge Reuters.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere