RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Kyllingen er konstant sulten

Sist oppdatert:
For å mette kyllingsultne nordmenn avles kyllingen fram på kort tid og på høykonsentrert kost.

(SIDE2): Intensiv avl og fôring har ført til at kyllingen vokser ekstremt raskt.

- Fôret får trolig heller ikke kyllingene til å føle seg mette, fordi det er for høykonsentrert og ikke inneholder fiber, skriver Dyrevernalliansen på sine sider.

De mener kyllingene blir avlet fram med et overdimensjonert brystparti, for å utnytte markedets etterspørsel etter brystfileter. Vekstpresset overbelaster kyllingens lunge- og hjertekapasitet som fører til høyt blodtrykk og hjerteproblemer.

- Skal bedre dyrevelferden
Dyrevernorganisasjoner har lenge kjempet for at kyllingene skal få bedre levevilkår og nå ser det ut til at Mattilsynet også vil gå næringen grundigere etter i sømmene.

I løpet av 2011 skal Mattilsynet gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt rettet mot kyllingproduksjon og prosjektets hovedmål er å bedre dyrevelferden for slaktekylling.

- Det er på høy tid at noe blir gjort for å bedre forholdene, sier leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Anne Westen til Side2.

Ifølge dyreorganisasjonen har Mattilsynet vært klar over den manglende dyrevelferden i denne bransjen i mange år uten å løfte en finger.

- Dessverre er det slik i kyllingproduksjonen at den er basert på en «rettet» avl som går på bekostning av dyrevelferden. Dyrene er avlet fram med en konstant sultfølelse og spiser døgnet rundt, hvilket gjør at veksten er så rask at beinsubstansen ikke utvikles normalt, sier Westen.

- Store betente sår
- En stor andel av dyrene har leddproblemer som gjør at de ikke klarer å gå og kun må ligge.

Forholdene beskriver Westen som mildt sagt horrible.

- Dyrene går tett i store haller hvor dagslys er fraværende. Etseskader på beina er ikke uvanlig, i enkelte tilfeller har de også også store betente sår, grunnet strøets mengde avføring, og mangel på utskiftning. Dødeligheten under transport til slakteriene er høy og titusener av dyr dør - noe som er helt uakseptabelt.

- Naturlig atferd?
Dyrevelferdsloven stiller krav om at dyr skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gis mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. For slaktekylling er dette spesifisert ved at dyretettheten ikke skal overstige 34 kg levende vekt per m².

En kylling veier omtrent 1,4 kilo rett før den slaktes noe som betyr at 23 til 24 fugler kan «bo sammen» på en kvadratmeter. Sverige har til sammenligning et generelt krav på 20 kg/m2 , men tettheten kan økes til 35 kg/m2 dersom besetningen følger et kontrollprogram og ligger innenfor gitte grenseverdier når det gjelder ulike mål på helsetilstand og miljøforhold, skriver regjeringen.no.

En svensk undersøkelse fra 2001 fant at kun 1/3 av kyllingene beveget seg normalt ved 30–32 dagers alder. Dette er rett før kyllingene slaktes.

Tilsvarende funn er gjort i flere land. Om fuglene fôres opp til høyere slaktevekt, øker andelen kyllinger med uttalt halthet og fugler som ikke kan gå. Problemene skyldes antakelig den raske veksten, der skjelett og seneapparat ikke utvikles raskt nok til å tåle kroppsvekten. Denne typen undersøkelse er ikke gjennomført i Norge, men vårt dyremateriale er det samme som i resten av Europa, skriver regjeringen.no om kyllingenes fysiske helse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Til dels høy dødelighet
- Hensynet til dyrevelferden og dyrenes naturlige instinkter og behov er helt fraværende i denne bransjen, og Dyrebeskyttelsen Norge kan ikke akseptere at dette får fortsette. Dyrevernloven forbyr avl som hindrer dyret i å utøve normal atferd, men er totalt fraværende i den intensiverte avlen vedrørende kyllingoppdrett, sier Westen.

Prosjektleder for tilsynsprosjektet, Line Lundstein i Mattilsynet mener derimot at Mattilsynet tar dyrevelferden til kyllingene på alvor.

- Mattilsynet tar dyrevelferd på alvor, og vi er bekymret for dyrevelferden innen slaktekyllingproduksjonen, sier prosjektlederen.

De innrømmer dyrevelferdsmessige utfordringer i fjærfeproduksjonen og forteller at det er til dels høy dødelighet.

- Vi har ikke eksakt tall på antall mottatte bekymringsmeldinger på fjærfehold. Men den delen av Mattilsynet som inspiserer dyrehold i fjærfehuset, mottar også bekymringsmeldinger fra kjøttkontrollene ved spesielle funn i flokken ved slakting, som igjen kan indikere at dyrevelferden i huset ikke er god, sier Lundstein til Side2.

Ifølge prosjektlederen er det ulike grunner til at kyllinger dør og særlig gode hygieniske forhold er viktig for å redusere smittepress på dyra og dermed hindre sykdom.

- Gode rutiner kan forebygge produksjonslidelser som for eksempel sirkulasjonssvikt. Kyllinger dør også i forbindelse med transport, sier Lundstein.

Tall fra Mattilsynets årsrapporter viser transportdødelighet for kylling ligger på 0,15-0,20 prosent.

- Slutten av levetida i fjærfehuset er kritisk i forhold til dyretetthet og levemiljø i dyrerommet da dyra vokser raskt og har rask stoffomsetning, sier Lundstein.

Prosjektet skal bidra til å kartlegge hvordan situasjonen og regelverksetterlevelsen er. Økende veksthastighet og det krevende genetisk dyremateriale som stadig utvikles, medfører også at kompetanse hos dyreeier, rutiner for drift og stell av dyra og de tekniske installasjonene i kyllinghuset må følge med i denne utviklinga.

(Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge er denne videoen fra en norsk kyllingfarm)

Vi spiser mer kylling
Nordmenn elsker kylling og siden 2005 har produksjonen av fjærfekjøtt økt med 39.000 tonn eller rundt sytti prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og det lønner seg å være kyllingbonde når markedet ikke blir mett på hvitt kjøtt.

Fra 2004 til 2008 økte antall bruk med produksjon av slaktekylling fra 511 til 637, ifølge Landbruks- og matdepartementet. Samtidig økte antall leverte slaktekyllinger fra 42,2 millioner til 61 millioner.

Årlig forbruk at hvitt kjøtt i Norge er ca. 10 kg. pr. person, kan norske PRIOR opplyse på sine sider. Størsteparten av forbruket er kylling og slaktevekta på norsk kylling øker stadig.

Men et marked i sterk vekst betyr også utfordringer og det er dyra som blir skadelidende.

- Slaktekyllingproduksjon er en næring i sterk vekst. Det er derfor viktig for Mattilsynet å undersøke at næringen ivaretar dyrevelferden og har kjennskap til – og følger – regelverket, sier Lundstein.

Hva kan DU gjøre?
- Det finnes økologisk kyllingoppdrett. Det betyr at kyllingene får lengre tid på å vokse, skal ha tilgang på dagslys i oppholdsrommet, skal ha tilgang til uteareal og fôret skal være økologisk dyrket. Dyrebeskyttelsen Norge forutsetter at oppdrettere av økologisk kylling benytter en rase som er sentvoksende,slik at skjelettet vokser i takt med kjøttfylde, sier Anne Westen.

- Oppdrett av økologisk kylling er fortsatt ikke stort i Norge, men vår erfaring er at her kan forbrukeren påvirke dette ved etterspørsel av nettopp disse. Som forbruker vil man ved bevisste valg kunne påvirke dyrevelferden, påpeker Westen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere