RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: NCRI

- La meg si noe til mine kjære venner i Norge

91 norske stortingspolitikere støtter den terrorregistrerte gruppen, men PRIO-forsker ville ha holdt seg på avstand.
Sist oppdatert:

Det iranske motstandsrådet (NCRI), som står oppført på USAs terrorliste, er en selvoppnevnt eksilregjering som kjemper for å velte regimet i Iran. NCRI, som har base i Paris, har som formål å skape et nytt, demokratisk Iran basert på demokratiske verdier som likestilling og religionsfrihet. I tillegg ønsker de å avskaffe dødsstraff.

- Den nåværende situasjonen i Iran er veldig følsom. Det iranske folket har startet prosessen med å velte regimet. De deltar i demonstrasjoner og roper «ned med Khamenei», som er øverste leder, og «ned med diktaturet». De er ikke lenger villige til å akseptere et religiøst diktatur, sier leder for utenrikskomiteen i NCRI, Mohammad Mohaddessin, til Nettavisen.

Gruppen hevder selv at de har bred støtte i den iranske befolkningen, og tar en del av æren for å ha mobilisert de omfattende demonstrasjonene i Iran det siste halvåret.

- Har ikke støtte i Iran
Men seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson, mener noe annet.

- Det er nok ganske klart at de ikke har det. Denne organisasjonen har gjennomført en ansiktsløftning i senere tid, og i senere år har de ikke brukt terrormetoder, men de er kraftig belastet i Iran, sier Tønnesson til Nettavisen.

Årsaken til dette er at organisasjonen, som har endret navn ved flere anledninger, søkte tilflukt i og samarbeidet med Saddam Husseins Irak under krigen på 1980-tallet. Tønnesson mener dette førte til at organisasjonen fikk et slags forræderstempel i hjemlandet.

Siden slutten på den kalde krigen har organisasjonen vært ivrig med å fremstille seg selv som en demokratisk og fredelig bevegelse, noe som har ført til at den har fått økt støtte i flere vestlige land.

Bred støtte på Stortinget
I fjor høst besøkte presidenten for NCRI, Maryam Rajavi, Norge for å samle støtte blant stortingspolitikere. Dette resulterte i at 91 norske stortingspolitikere signerte en støtteerklæring til NCRI.

- Hun (Maryam Rajavi red.anm.) har fått tilgang til en del stortingspolitikere og med det budskapet hun kommer med, og med manglende kjennskap til hennes forhistorie, så kan jeg godt forstå det, sier Tønnesson.

Tønnesson sier han har forståelse for hvorfor bevegelsen klarer å oppnå støtte i land som Norge.

- Det er den eneste effektive, iranske eksilorganisasjonen, så de gjør en betydelig innsats med å dokumentere overgrep i Iran og får dette fram internasjonalt. Men hvis jeg var politiker, ville jeg holdt den organisasjonen på en armlengdes avstand, sier han.

Hilser til Norge og trygler om hjelp
Mohaddessin trygler nå vestlige land, deriblant Norge, om støtte i kampen mot regimet i Iran.

- La meg si noe til mine kjære venner i Norge - fordi jeg har mange venner i Norge. Norge støtter mange lignende bevegelser verden over og kan spille en viktig rolle i denne følsomme tiden.

- Men hva konkret kan Norge gjøre?

- Jeg mener at Norge med sin politiske tyngde, uavhengig av størrelse, kan gi støtte til det iranske folket og minke volden mot folket. Norge kan blant annet innføre sanksjoner som fører til at regimet blir økonomisk svekket, sier Mohaddessin.

- Det er viktig med internasjonale sanksjoner for da vil regime tenke seg om to ganger før de bruker vold mot folket. Posisjonen til vestlige land er svært viktig når det gjelder å redusere mengden av voldsbruk.

Mohaddessin mener også at regimet ikke vil overleve 2010.

- Vi mener at dagene til dette brutale regimet er talte, og at det vil falle i løpet av 2010. Regimet har ikke lenger makt til å fortsette som før fordi det er mange i landet som ikke ønsker et religiøst styresett. Jeg er selv fra en svært religiøs familie fra den hellige byen Qom, og er sønn av en stor ayatollah, men jeg vil heller ikke ha et prestestyre, understreker han.

Vil ha makten i Iran
Og når regimet først faller, har NCRI tenkt å steppe inn som en overgangsregjering.

- Det er naturligvis opp til det iranske folk å avgjøre dette. Men vi ønsker å få til et parlamentarisk valg senest innen seks måneder etter at regimet er falt, hvor folket også stemmer over en ny grunnlov. Valget skal bli overvåket av det internasjonale samfunnet, sier han.

- NCRI er den eneste organiserte og mest populære opposisjonsbevegelsen. Den vil hjelpe Iran med overgangen fra et regime til et demokrati, legger han til.

- Men vil NCRI forsøke å nå sine mål med en væpnet revolusjon?

- NCRI har ingen slike planer. Vårt mål er å mobilisere en nasjonal bevegelse for å øke antallet på demonstrasjoner og skape mer opprør i de store, iranske byene.

Tønnesson også har inntrykk av at dette er riktig.

- De har ikke valgt en strategi som går ut på å bygge en geriljahær i Iran. De har større tro på at folkelig opprør vil føre til en forandring, sier han, og med god grunn.

- Tror du regimet i Iran kan falle i løpet av 2010?

- Jeg oppfatter ikke det som usannsynlig. Det er flere grunner til dette. Det ene er at regimet har kommet i et alvorlig motsetningsforhold til hele den utdannede middelklassen. Regimet bygger på støtte fra egne folk som Revolusjonsgarden og mange fattigfolk, men så å si hele den utdannede yngre befolkningen er imot regimet. Den andre grunnen er at det er sterke motsetninger innenfor regimet selv.

- En tredje grunn er at økonomien ikke er god, så de som sitter ved makten må gjennomføre økonomiske, politiske tiltak som vil ramme folk flest. Hvis de klarer å skylde dette på utlandet fordi det kommer nye sanksjoner, så vil det kanskje hjelpe dem. Men hvis ikke, så vil president Mahmoud Ahmadinejad få skylden. Og da kan det oppstå en revolusjonær situasjon.

Strever med å bli kvitt terrorstempelet
Tønnesson sier bevegelsen har strevd med å bli kvitt terrorstempelet etter den kalde krigen, og har for så vidt inntrykk av at de også fortjener å bli kvitt det.

- Men de er preget av en lederskapskultur som ligner på mange ekstreme bevegelser med noen sentrale ledere som tar alle beslutningene og som alle skal beundre, sier han.

Rajavi og hennes mann har blant annet vært de ubestridte lederne av NCRI i 40 år.

- Jeg tror vi trygt kan gå ut fra at det som måtte utvikles av opposisjon i Iran med utsikter til å gjennomføre demokratiske endringer, vil utvikles hjemme i Iran, og ikke av eksiliranere, understreker Tønnesson.

- Det iranske regimet har beskyldt MKO (People's Mujahedin, som er en type underorganisasjon av NCRI red.anm.) for å stå bak demonstrasjonene og ødeleggelsene i Iran. Det er én måte de ser for å ramme opposisjonen ved å hevde at den styres utenfra. Hvis de lykkes med å brennemerke opposisjonen på den måten, så vil dette svekke opposisjonen i Iran betydelig, sier han.

- Jo større og tydeligere rolle de (NCRI red.anm.) spiller innenfor opposisjonen i Iran, jo mer vil dette svekke opposisjonen.

Står oppført som en terrororganisasjon
NCRI er en omstridt gruppe, spesielt i USA hvor de står oppført som en terrororganisasjon. Men gruppen skal ikke ha gjennomført noen terrorhandlinger mot amerikanerne på 25 år.

- Hva mener dere om USA, Mohaddessin?

- De har satt oss på terrorlisten. Jeg håper USA vil slutte med å føre denne politikken. Vi har bedt dem om å stanse forhandlingene med Iran, innføre ytterligere sanksjoner og fjerne oss fra terrorlisten for å oppmuntre og vise støtte til det iranske folket. Når en setter den mest organiserte bevegelsen på en terrorliste, så er det skuffende for det iranske folket fordi det viser at de (USA) er på parti med diktaturet, sier Mohaddessin.

Som leder for utenrikskomiteen er Mohaddessin mer eller mindre en selvsagt kandidat til å være minister i den midlertidige regjeringen, som skal etter planen styres av president for NCRI, Maryam Rajavi.

- For meg som har kjempet for finhet i 40 år, så er ikke en fremtidig jobb så viktig. Det som er viktig, er å velte regimet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere