RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX)

- Leger gir antibiotika «for sikkerhets skyld»

Det bør de slutte med. 25.000 dør hvert år i Europa, som følge av antibiotikaresistens.

(SIDE2): - Jeg er rett og slett bekymret for våre barnebarn. Antibiotika er den viktigste medisinske nyvinningen gjennom alle tider, sier Morten Lindbæk, leder for antibiotikasenteret for primærmedisin og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo til Side2.

De antibiotikaresistente bakteriene ESBL (Extended spektrum betalaktase) er resistente mot de fleste antibiotikatypene vi bruker mot alvorlige infeksjoner)

ESBL er en spesiell type antibiotikaresistens hos tarmbakterier (Escherichia coli, ulike arter Salmonella, Shigella og Klebsiella).

Bakterien inneholder gener for produksjon av et enzym som kan bryte ned den kjemiske strukturen i penicillin og beslektede antibiotika som er viktig for den ødeleggende effekten på bakterienes cellevegg.

Bakteriene kan overføre arvestoff for resistens til sykdomsfremkallende bakterier

Enorm økning
Folkehelseinstituttet er så bekymret over utviklingen av antibiotikaresistente bakterier de siste årene at de har innkalt til en pressekonferanse.

Og det ikke uten grunn. De siste sju årene har man sett at bruken av antibiotika har økt med hele 12 prosent. Et urovekkende tall når man vet at økt foreskriving av antibiotika fører til økt resistens.

- Antibiotikaresistens er et komplisert tema som det er på høy tid at blir tatt på alvor. Globalt er det et mye større problem enn i Norge, men også i Norge er den utstrakte antibiotikaresistensen høyst bekymringsfull. De som rammes verst er eldre, kreftpasienter, nyopererte og de med svekket immunforsvar.

Det er når antibiotika brukes ukritisk på dyr og mennesker, problemet med resistente bakterier oppstår.

Linbæk kan fortelle at det er antibiotika man behandler de fleste infeksjoner og får vi høy resistens hjelper det ikke lenger med en operasjon når vi ikke kan hjelpe pasienten dersom vedkommende får en infeksjon i etterkant.

All moderne medisin bygger på at vi har virksom antibiotika og selv om vi i Norge har en lavere antibiotika resistens enn mange av landene i Europa. (Belgia er en av verstinglandene, mens nabolandet Nederland er i motsatt ende av skalaen) så spres de resistente bakteriene raskt via reising.

- Politikere har ofte en tro på at mye vil løse seg noen år fram i tid. At vi da har teknologien som vil løse problemet. Det er ikke tilfelle her. Politikerne er nødt til å ta dette på alvor nå og sette av ressurser til forskning.

Helsedirektør Sally Davies i Storbritannia har gått så langt som å legge ansvaret over på politikerne.

- Dette ansvaret kan ikke lenger være opp til legemiddelindustrien, har hun uttalt. For det er et globalt problem som det må jobbes med både nasjonalt og internasjonalt.

OM ANTIBIOTIKA


Utvikling av nye antibiotika stoppet opp mot slutten av 1980-tallet

Selv om noen nye midler er registrert til bruk etter år 2000 ble flere av disse utviklet tidligere

Din bruk påvirker egen bakterieflora og denne floraen deler du med omgivelser (både andre mennesker og øvrige miljø)

Tradisjonell utvikling av antibiotika er lite (eller ikke) lønnsomt for industri

Antibiotikaresistens øker både globalt og nasjonalt

Økende forståelse for at mulige kilder til smitte (reservoar) finnes i mat og miljø og at kilde ikke bare er syke mennesker eller dyr

Antibiotikaresistens påvirker mulighet for behandling av mange sykdommer

Moderne behandling svekker ofte infeksjonsforsvar og infeksjoner oppstår ofte i forløp av behandling av andre sykdommer som kreft, gikt-lidelser, kirurgi, intensiv-medisin (både nyfødte og voksne)

Linbæk er en av de som er med på å utarbeide en rapport der det kartlegges hvor ressursene bør brukes innenfor forskning på området. Rapporten skal leveres i løpet av en uke og vil være en viktig pekepinn for politikerne når forskningskroner skal deles ut.

- Vi ser at i land der det skrives ut mye antibiotika er det også en mye høyere antibiotikaresistens. For eksempel i Frankrike, der det skrives ut fire ganger så mye penicillin som i Norge, er de også fire ganger så resistente.

Unødvendig med antibiotika?


Ifølge Linbæk er det i mange tilfeller unødvendig med antibiotika.
- Det er liten dokumentert effekt av antibiotika for en rekke bakterieinfeksjoner.

Han sikter til luftveisinfeksjoner og bihulebetennelse, særlig.

- Her ser vi at ved akutt bronkitt så er det 60 prosent som får antibiotika og for akutt bihulebetennelse er det 75 prosent som får antibiotika selv om det ikke fins dokumenterte effekter.

- For ørebetennelser er det 40 prosent som får antibiotika og halsbetennelser 75 prosent. Disse tallene kan bli lavere, men vi ser at her har antibiotikaen har en noe bedre effekt. Særlig for ørebarn som kan slite med væskedannelse i ørene og nedsatt hørsel, sier Lindbæk.

Grovt regnet fins det 10 antibiotikaklasser der penicillin er en av dem.

PASIENFAKTORER SOM FØRER TIL ØKT FORSKNING


- Redsel for komplikasjoner
- Småbarnsforeldre som ikke har tid til å være syke eller hjemme med sykt barn
- Lav kunnskap om normalforløpet, for eksempel hoste. En virushoste blir først bedre etter tre uker, ikke en uke.
- Ikke medisinske forhold, som at pasienten skal på reise eller bryllup eller lignende og vil ha rask bedring.
- Liten kunnskap om at bakterielle infeksjoner går like fort over uten antibiotika
- mennesker som kommer fra en annen kultur, hvor det kan være vanligere med antibiotika.


LEGEFAKTORER SOM FØRER TIL ØKT FORESKRIVING


- Travle leger skriver ut opp mot dobbelt så mye antibiotika
- Overdreven testing av pasienten (tester for CRP, mykoplasma og streptokokker)
- Redsel for å miste pasienter fra listen
- Usikkerhet i praksis og gir antibiotika «for sikkerhets skyld»
- Legen har utdannelse i land med annen praksis.

Hvorfor er det en økende antibiotikaresistens i Norge?

- Leger foreskriver mer antibiotika
- Leger er redde for erstatningskrav og skriver heller ut antibiotika enn å la være, for å være på «den sikre siden»
- Gjentatte korte antibiotikakurer gir mer resistens
- Legemiddelindustrien utvikler ikke nye antibiotikamidler fordi det ikke er økonomisk gevinst
- Mat, drikke, miljø og dyr. Overførsel fra dyr til mennesker, særlig kylling er utsatt. Det er høye forekomster av antibiotikaresistente bakterier (ESBL) i norsk kyllingkjøtt (32 prosent av 205 testede kyllingfileter) Disse kommer trolig til Norge via avlsdyr fra Skottland.
- Reising til land der det er høy forekomst av resistente bakterier.
- Under grillsesongen smittes flere med campylobacter. Det går kanskje fortere på kjøkkenet og mathygienen viker kanskje for rask tilberedning. Det er viktig å vaske seg på hendene, bruke ulike skjærefjøler til kjøtt og grønnsaker og ikke bruke samme kniv.

Det viser seg at 43 prosent er bærere av de resistente bakteriene også etter 1 år
Av dem som hadde reist i Sørøst Asia de siste 6 månedene, var 33,3 prosent bærere.

Innenfor det veterinære fagmiljøet er de også bekymret . Det er nemlig funnet ESBL i norsk kyllingkjøtt og kilden er trolig avlskylling fra Skottland.

- Risikoen for overføring til mennesker er høy nå når alt «skal gå fort» på kjøkkenet, sier Anne Margrete Urdahl i veterinærinstituttet. Hun kan fortelle at kylling er det dyreslaget med høyest forekomst av resistente bakterier.

Hvert år slaktes det 65 millioner kyllinger i Norge og tallet er økende. Nordmenn spiser mer og mer kylling og en næring i vekst trenger også økt overvåking og kunnskap.

- Vi trenger å kartlegge hva vi kan gjøre for å kontrollere dette. Det er så mye vi ikke vet, sier Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet til Side2.

Etter en test av kyllingfileter ble de antibiotikaresistente bakteriene, ESBL, påvist i hele 32 prosent. Disse drepes ved god varmebehandling, men dersom man ikke er nøye nok med hygienen på kjøkkenet kan det være fort gjort å få i seg bakterien.

- Avlsdyrene som brukes i Europa kommer fra Skottland, og det er fra disse vi har fått de resistente bakteriene, nå har de redusert bruken av antibiotika på avlsdyrene , sier Sunde.

Det er allikevel mange ubesvarte spørsmål som må besvares og derfor trengs det mer forskning. Både Sunde og Urdahl er bekymret for utviklingen.

- Når vi finner E.coli-bakterier som er resistente mot antibiotika vi mennesker trenger, er det bekymringsfullt.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere