RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Thinkstock)

- Lærere må oppdra

Sist oppdatert:
Bør både skolen og hjemmet stramme oppdragertøylene?

(SIDE2): Side2 skrev tidligere om Amy Chuas innlegg i The Wall Street Journal der hun forteller om hvorfor kinesiske barn gjør det så mye bedre akademisk enn vestlige barn.

LES SAKENE:
Kalte datteren søppel
- Jeg fikk lov til alt

Amy Chua har måttet tåle krass kritikk, men nordmannen Olav Chen tror noe av grunnen kan være kulturforskjellen som gjør at vestlige reagerer så kraftig på Chuas spissformuleringer. Han har selv kinesiske foreldre og har fått en dose frihet sammen med en dose formaninger, i sin oppvekst.

- Jeg fikk høre at jeg hele tiden måtte jobbe hardt. Jeg prøvde meg også på piano, men min motivasjon strakk dessverre ikke til og jeg prioriterte lek i stedet for, sa Chen til Side2.

Særlig reagerer han på den norske skolen, hvor man først og fremst skal skryte ned innsatsen, men allikevel gjøre det bra.

- Ikke sjelden hører man: «Jeg har ikke lest til prøven.» Og dysser ned innsatsen, selv om man har lest og det er en bra ting at man jobber hardt, ifølge Chen.

Norske elever generelt kommer ut relativt svakt i internasjonale sammenligninger og kanskje bør vi tilnærme oss den kinesiske modellen i noe større grad, både hjemme og på skolen?

En av dem som mener den norske skolen bør ha tydeligere rammer er lærer og forfatter Bjørn Høvik. I sitt innlegg i Aftenposten 17. januar reiser han debatt omkring læremetodene, slik de fremstår i dag.

- Skolen skal være gøy, spennende, med opplevelseslæring og tverrfaglighet, alt sammen med få eller svært relativiserte rammer. Selv om et flertall av elevene trolig ville hatt større nytte av godt innlærte arbeidsvaner og gode sosiale holdninger for videre utdannelse og arbeidsliv enn mer tilfeldig læring via motstandsløse aha-opplevelser, skriver han i sitt innlegg.

Mer oppdragelse i skolen?
Oppdragelse er først og fremst foreldrenes ansvar, forankret i menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon. Skolen (og barnehagen) skal derfor, ifølge de overordnede formål for institusjonene, utføre sitt arbeid i samarbeid og forståelse med hjemmet heter det.

Førstelektor Ingeborg Tveter Thoresen ved Høgskolen i Vestfold, mener det er synd at oppdragelse forsvant fra formålsparagrafene i opplæringsloven så vel som barnehageloven i 2008. Begrepet ble erstattet av danning.

- Læreres arbeid i skolen sammen med barna, undervisning og oppdragelse, har imidlertid alltid hatt betydning for både barns utdannelse og dannelse, nå kalt danning, sier hun til Side2.

- Jeg mener at oppdragelse fremdeles er et vesentlig tema i skolesammenheng, og en vesentlig oppgave for de institusjoner som barn og unge befinner seg i i store deler av sitt våkne liv. Det ønsker jeg økt bevissthet omkring.

Hun mener skolens oppdragelsespraksis må tematiseres, ikke minst i møte med foreldrene fordi skolen (og barnehagen) er forskjellig fra hjemmet og har ulike utfordringer som krever ulike løsninger.

- Praksis er ulik fordi skole og barnehage har andre oppgaver enn hjemmet, derfor må skole og hjem kunne drøfte verdier og idealer, slik skolen omsetter dem i sin hverdag, i en respektfull dialog. Skolen kan ikke komme unna oppdragelsesoppgavene. De er sammenvevd med undervisningsoppgavene, med tilrettelegging og veiledning av barnas læring. Det må foreldre vite og respektere.

Oppdrar bevisst og ubevisst
- Selv om politikerne i ti år nå har vektlagt læring som primæroppgave, så oppdrar lærerne både bevisst og ubevisst gjennom sin væremåte, og gjennom de rammene som gjøres gjeldende i skolens hverdag. Læringsoppgavene vil Imidlertid ikke lykkes om oppdragelsesoppgavene forsømmes. Det vet enhver som har hatt oppgaver i skolen, også jeg som startet min lærerarbeid på en liten, hyggelig skole i Asker for 47 år siden, sier Tveter.

Jeg vil verken anklage barnas og de unges dyder eller mangel på sådanne, foreldrenes ønsker og ambisjoner, vellykkethet eller tilkortkommenhet i oppdragelsesøyemed. Enhver samfunnsborger, forelder, lærer eller ikke er ansvarlig for det læringsmiljø i stort som selve samfunnet representerer og som er svært innflytelsesrik når det gjelder barns og unges liv, legger hun til.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere