RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Må ha overrasket tyven

Sist oppdatert:
I første del av TV 2 Nettavisens påskekrim «Dødelig kollekt» ble klokkeren Roald Bjerke funnet død foran alteret i kirken. Politiførstebetjent William Wisting ble tilkalt. Her er andre del av påskekrimmen.

Du kan også lese påskekrimmen på tekst-tv (fra side 630), og på mobil: wap.tv2.no

Tidligere deler av «Dødelig kollekt»:
Del 1: Hvem drepte klokkeren?

«Men hvorfor har noen tatt livet av mannen?» fortsatte Nils Hammer.

«Han må ha overrasket tyven,» mente sognepresten og pekte mot kollektbøssa som lå knust mot første benkerad.

William Wisting tok noen skritt bort fra de andre for å studere de blodige treflisene nøyere. Under konfirmasjonsgudstjenesten til tvillingene hadde han puttet alt han hadde i lommene i den bøssa. Han antok at det dreide seg om seks--syv kroner, men hadde kamuflert det så godt at han håpet gamlepresten som stod smilende og nikkende ved siden av trodde det dreide seg om tyve-kroninger.

«Det er en tragedie,» sukket presten. «Han var så godt likt av alle. Hjelpsom, ivrig og engasjert i menigheten. Spesielt i ungdomsarbeidet,» la han til og nikket mot en kvinne i slutten av tyveårene som satt sammen med organisten litt nede i benkeradene. Selv på avstand kunne Wisting se hvor tårevåte øynene hennes var og hvordan knokene hennes hvitnet mens hun tvilholdt på en liten håndveske, som for å ha noe å klamre seg til.

Kvinnen var kledd i en gul drakt som sikkert passet godt til anledningen og høytiden, men som selv Wisting oppfattet som håpløst umoderne. Likevel var det et eller annet tiltrekkende ved henne som gav Wisting inntrykk av at dette var en kvinne som hadde et ønske om å pynte seg og vise seg frem, men som ikke hadde anledning så ofte.

Wisting trakk blikket til seg og gikk bort til alteret hvor øynene falt på det rektangulære feltet på duken hvor kollektbøssa hadde stått og tatt av for blodspruten. Et forsiktig smil kruset munnviken hans da et bilde av hva som hadde foregått i kirken denne påskemorgenen begynte å tegne seg.

«Stakkars Judith,» fortsatte sognepresten. «Det var hun som fant ham. Hun tar det svært hardt.»

«Hadde Roald Bjerke noen uvenner?» spurte Wisting og lette rundt i den slitte anorakken etter penn og papir.

«Nei, ingen uvenner. I alle fall ikke her i menigheten, men engasjementet hans kunne nok oppleves som vel intenst av og til.»

Wisting kikket skrått bort på sognepresten uten å si noe og ventet på at tausheten skulle gjøre ham forpliktet til å utdype utsagnet.

«Vi hadde en kjedelig episode for en måneds tid siden,» fortsatte presten. «Gudrun Thommesen, en av de eldste i menigheten, døde første søndagen i faste. Før hun gikk bort, fortalte hun Bjerke og flere med ham at hun hadde lagt til side penger som hun ville skulle komme ungdomsarbeidet vårt til gode, men da hun døde, fantes det ikke noe slikt.»

«Ble det undersøkt ordentlig?» spurte Hammer.

«Bjerke ville at menighetsrådet skulle politianmelde saken, men jeg så ingen grunn til det. Jeg er redd de forsvunne pengene er et mysterium som må tilskrives fru Thommesens høye alder og de forstyrrelser det av og til kan gi på sinnet. Hun bodde i en liten, kommunal leilighet, og jeg ser ikke hvordan hun kan ha klart å legge til side penger i det hele tatt. Faktisk måtte det offentlige bekoste gravferden hennes.»

«Men Roald Bjerke var ikke enig?» spurte Wisting videre. Han hadde endelig funnet en gråblyant og et gammelt sjokoladepapir i brystlomma.

«Nei, det ble en slags besettelse for ham.»

Del 3 av påskekrimmen finner du her.

Har du avslørt morderen? Send sms med KRIM etterfulgt av ditt tips til 1984 (3,-/mld), og bli med i trekningen av en SonyEricsson S700.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere