RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Russlands president talte til nasjonalforsamlingen tirsdag.
Russlands president talte til nasjonalforsamlingen tirsdag. Foto: Alexander Zemlianichenko (Ap)

- Nå er Krim en del av Russland

Sist oppdatert:
Putin har undertegnet traktat.

(Nettavisen/NTB): Med pomp og prakt gikk Russlands president ut og erklærte innlemmelsen av Krim og Sevastopol i Den russiske føderasjonen i en tale til nasjonalforsamlingen tirsdag ettermiddag.

- Jeg hørte på russisk TV at traktaten er signert av Russlands president og de tre lederne på Krim-halvøya – statsministeren av Krim, lederen for det lokale parlamentet og borgermesteren av Sevastopol, sier seniorforsker og Russland-ekspert ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

Trådt i kraft
- Denne avtalen gjelder fra den tiden den er signert, så man må da anta at russerne mener at Krim og Sevastopol er en del av Den russiske føderasjonen, sier Godzimirski.

Krim og Sevastopol vil ifølge traktaten bli to nye regioner i Den russiske føderasjon.

Traktaten må først ratifiseres i nasjonalforsamlingen før den vil gjelde som en del av det russiske lovverket. Russiske folkevalgte har sier de vil godta Krim-vedtaket.

- Vi begynner ratifiseringen snart. Dette vil skje i løpet av de nærmeste dagene, sier visepresident Aleksandr Sjukov i Statsdumaen.

Jakub M. Godzimirski.

Europas nye grenser
Verdenssamfunnet for øvrig anser fortsatt Krim-halvøya for å være en del av Ukraina.

- Dette kapittelet er avsluttet, og nå må vi se framover på hvordan dette vil påvirke relasjonene Russland har til omverden. Her brukte de makt for å forandre grenser i Europa, sier Russland-eksperten.

- De vil vise at Russland er tilbake som en stormakt og at Russland er villig til å ta i bruk militær makt for å oppnå sine politiske interesser.

I forkant av Putins tale hadde allerede USA og EU vedtatt nye sanksjoner mot russerne som en reaksjon på Russlands opptreden. EU og USA har innført reiserestriksjoner og fryst kontoene til en rekke tjenestemenn og politikere på Krim og i Russland. For EU dreier det seg om 21 personer, mens USAs sanksjoner gjelder elleve russiske og ukrainske ledere.

Vestens rolle
Forsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror ikke Vesten kunne avverget utviklingen på Krimhalvøya.

- Noen vil kanskje i ettertid si at man burde ha reagert kraftigere med en gang. Men jeg tror det ville ha kunnet bidra til en eskalering av konflikten. Det at man fra Vestens side har satset på diplomatiske løsninger hele veien, mener jeg har vært riktig strategi. Man hadde verken evnen eller viljen til å sette inn militærressurser, uttalte Blakkisrud til Nettavisen like før Putin holdt talen til nasjonalforsamlingen.

Helge Blakkisrud

- Den russiske versjonen vil være at dette man var tvunget til å gripe inn, fordi overgangsordningen fra Janukovtisj-regimet som ble forhandlet i Kiev ble brutt. Sett fra Moskvas ståsted er ikke overgangsregjering i Kiev en legitim regjering, sa Blakkisrud.

- Fra Russlands side vil man nok rettferdiggjøre sine handlinger ved å skylde på Vestens agering, at Vesten presset frem endringene i Kiev og at Moskva derfor måtte handle, sa Blakkisrud.

Avviser å la Krim bli russisk
Ukraina var raskt ute med å avvise innlemmelsen av Krim i Russland.

- Vi anerkjenner ikke og vil aldri komme til å anerkjenne den såkalte uavhengigheten og den såkalte avtalen om å integrere Krim i Russland, sier Jevgen Perebyinis, talsmann for det ukrainske utenriksdepartementet.

- Dette dekretet er verken demokratisk, juridisk holdbart eller fornuftig, sier Perebyinis.

Stanser militært samarbeid
Storbritannias utenriksminister William Hague opplyser at britene stanser alt militært samarbeid med Russland etter annekteringen av Krim-halvøya.

- Det er beklagelig at president Vladimir Putin har valgt isolasjonens vei og nekter innbyggerne i sitt eget land, og på Krim, et samarbeid med verdenssamfunnet og fullt medlemskap i en rekke internasjonale organisasjoner, sa Hague i en uttalelse til den britiske nasjonalforsamlingen tirsdag.

Hague mener også at det er stor fare for at en provokasjon et annet sted i Ukraina kan bli brukt som påskudd for en militær eskalering av situasjonen.

Samtidig vil trolig G8-landene nå møtes uten at Russland blir invitert, ifølge  Hague.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Russlands president Vladimir Putin ankommer det russiske parlamentet for å holde tale om Krims framtid, tirsdag ettermiddag.


Holdt tale
Putin holdt tirsdag en tale i den russiske nasjonalforsamlingen der han første gang offentlig kommenterte Krims søknad om å få bli en del av Russland.

Krim er allerede en del av Russland, fastslo han.

- I folks hjerter og sinn har Krim alltid vært og vil for alltid forbli en udelelig del av Russland. Denne forpliktelsen, som bygger på sannhet og rett, har vært urokkelig, nedarvet fra generasjon til generasjon, sa han.

I talen sa Putin videre at folkeavstemningen på Krim var helt i tråd med demokratiske prinsipper og med folkeretten.


Lange historiske linjer
I talen trakk Putin lange historiske linjer. Halvøya, som strekker seg ut i Svartehavet og i lange tider har vært hjem for Russlands Svartehavsflåte, er ifølge ham et «hellig sted» for russerne.

- Spørsmålet om Krim er avgjørende viktig, historisk viktig for oss alle, sa Putin. Overgivelsen av Krim til Ukraina i 1954 var en krenkelse, fastslo han.

- Mange russere gikk i seng den ene kvelden som russere og våknet neste morgen opp som fremmede i et nytt land, sa han.

Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, inntraff nok en «katastrofe» for russerne på Krim.

- Krim ble glemt. Millioner av russere våknet opp i nye land. De ble en minoritet, sa den russiske presidenten.

Ukraina utsatt for «kupp»
I talen advarte Putin kraftig mot det politiske maktskiftet i Ukraina. Den nye regjeringen har ifølge ham tatt makten i et brutalt kupp og har banet vei for «nasjonalister, nynazister, russofober og antisemitter».

- Det er hovedsakelig de som nå bestemmer hvordan ukrainerne skal leve. De såkalte ukrainske myndighetene har introdusert en skandaløs ny lov om revisjon av språkpolitikken som direkte krenker de nasjonale minoritetenes rettigheter, sa han i talen.

Ifølge Putin vil det i framtida være tre likeverdige språk på Krim, nemlig russisk, ukrainsk og krimtatarsk.

Vesten, mener Putin, har «krysset en grense» og opptrådt uprofesjonelt og uansvarlig i konflikten om Ukraina og Krim. Russland ønsker ikke konfrontasjon med Vesten, men må forsvare russiske interesser, forklarte han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere