RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Nord-Korea avholdt en stor militærparade i forrige uke til ære for landets grunnlegger, Kim il-Sung. På bildet vises det fram en ubåtmissil.
Nord-Korea avholdt en stor militærparade i forrige uke til ære for landets grunnlegger, Kim il-Sung. På bildet vises det fram en ubåtmissil. Foto: Wong Maye-e (AP)

- Nord-Korea kan ha 20 atomvåpen

En atomkrig på Den koreanske halvøy vil kunne få negative konsekvenser for matproduksjonen over store deler av verden.

Verden følger spent med på situasjonen på Den koreanske halvøy etter at krigsretorikken til både USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un er blitt betraktelig forverret den siste tiden.

I den forbindelse har Nettavisen intervjuet atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, om hvordan en krigssituasjon med bruk av kjernevåpen vil kunne utarte seg mellom USA og Nord-Korea.

Trump-administrasjonen mener det er uaktuelt at Nord-Korea får fortsette med sitt omstridte atomvåpenprogram, og har advart om at USA er klare til å handle alene mot Nord-Korea, og at militærmakt er ett av alternativene som ligger på bordet.

- Dersom USA skulle beslutte å angripe Nord-Korea med konvensjonelle våpen - vil da Nord-Korea være i stand til å svare med et atomangrep mot Seoul eller andre mål i Sør-Korea?

FFI-forsker Halvor Kippe

- Vi vet ikke noe helt sikkert om de har operative våpen som kan leveres til Sør-Korea, men den historikken de har gjennom underjordiske tester av kjernevåpen og testing av missiler gjør at de fleste av oss ser på det som sannsynlig at de kan ha utplassert kjernefysiske stridshoder på missiler som har rekkevidde til å nå både Sør-Korea og Japan, men neppe på mer langtrekkende missiler ennå. Missiltester i fjor høst og i vinter tydet dessuten på at de ikke bare testet om missilene fungerte, men at de øvde på kjernevåpenangrep mot havnebyen Busan i Sør-Korea og mot en amerikansk luftforsvarsbase i Japan.

- Hvis Nord-Korea i en tenkt situasjon har kapasitet til å besvare et konvensjonelt angrep med atomangrep mot Sør-Korea, hvordan vil da USA kunne besvare hvis Trump-administrasjonen ville valgt å gjengjelde med atomangrep, og hvilke mål ville USA ha peilet seg ut i Nord-Korea?

- Både USA og Sør-Korea har snakket nokså åpent om at de vil forsøke å slå ut det nordkoreanske lederskapet før en beslutning om kjernevåpenbruk er tatt. De har derimot ikke diskutert åpent hvilke øvrige mål som er aktuelle.

- Hvor mange kjernevåpen har egentlig USA kapasitet til å bruke mot Nord-Korea?

- USAs strategiske kjernevåpenarsenal er ganske godt kjent gjennom New START.  I tillegg har de taktiske kjernevåpen (flybomber). De har evne til å angripe med blant annet konvensjonelt utrustede kampfly og kryssermissiler, samt kjernefysisk med både landbaserte ballistiske missiler og ballistiske missiler avfyrt fra ubåt.

- Med det store arsenalet USA har, er det ingen tvil om at de både har evne til å gjøre en gjengjeldelse mot bare militære mål, men også til å gjøre en total gjengjeldelse også mot myke mål (byer). USA har siden 1991 ikke hatt utplasserte kjernevåpen i Sør-Korea, sier han og henviser til følgende kilde.

- Vet vi noe mer sikkert om Nord-Koreas atomarsenal i antall, om de overhode har noen som er stridsklare?

- Vi vet en del om hvor mye plutonium Nord-Korea kan ha produsert, men vesentlig mindre om uranmengdene. Men vi vet ikke hvor mange våpen de har lagd av dette. Trolig er antallet fortsatt relativt lavt, kanskje mellom ti og tjue våpen, men det kan være både færre og flere.

- Dersom det verst tenkelig skulle skje, og det bryter ut en atomkrig på Koreahalvøya, hvordan vil det i så fall påvirke resten av verden i form av radioaktiv spredning?

- Mengden radioaktivt nedfall etter en kjernevåpenkonflikt bestemmes først og fremst av antall våpen som detoneres, våpnenes samlede sprengkraft og hvilken høyde de detoneres i. I de fleste tilfeller er kjernevåpen programmert til å gå av i en høyde som gir mest mulig mekanisk skade på bakken og ikke mest mulig nedfall. Allikevel er det grunn til å frykte at en kjernefysisk utveksling på Den koreanske halvøy med noen titalls detonasjoner vil kunne få negative konsekvenser for matproduksjonen over store deler av verden, sier Kippe og henviser til følgende kilde.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere