RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Et bioteknologisk terroranslag kan forårsake enorm skade. Bildet er tatt under en anti-kjemisk-biologisk øvelse i Hellas.
Et bioteknologisk terroranslag kan forårsake enorm skade. Bildet er tatt under en anti-kjemisk-biologisk øvelse i Hellas. Foto: Fayez Nureldine (AFP)

- Norge må være forberedt på bioterror

Et bioteknologisk terroranslag kan i ytterste konsekvens ramme globalt, advarer FFI-forsker.

I 22. juli-kommisjonens rapport og Stortingsmelding 29 (2011-2012) ble det påpekt svakteter ved den norske terrorberedksapen. Men ingen av rapportene hadde særlig stort fokus på terror utført med ikke-konvensjonelle våpen, som for eksempel sykdomsfremkallende våpen, eller såkalt bioterror.

Terrorister kan i utgangspunktet spre farlige bakterier eller virus i drikkevann, mat eller luft og dermed ramme store deler av befolkingen med farlige sykdommer.

I 2012 slo Bioteknologirådet (tidligere Bioteknologinemda) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) alarm om at det var for dårlig nasjonal kunnskap om bioteknologisk terror samt mangelfull beredskap. Beredskapen for bioterror skal ha blitt noe bedre de siste fem årene.

- Det positive er at Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet bestemte seg for å lage en nasjonal strategi for CBRNE-beredskap. Man har etterhvert fått på plass en ansvarsfordeling, og jobber nå for å få på plass en organisering og kapasitet som er nødvendig for at dette skal bli effektivt. Dette er positive signaler, sier forskningssjef ved Forsvarets f orskningsinstitutt (FFI), Jan Ivar Botnan, til Nettavisen.

- Potensielt alvorlig problem
- Men det er klart at et så potensielt alvorlig problem ikke forsvinner ved at man koordinerer seg bedre og har evne til å samarbeide bedre. Det betyr ikke at faren er over, sier Botnan.

- I tillegg til at sykdom kan ramme oss på naturlig måte, slik det at alltid har gjort, har dette vært og fortsatt er et mulig virkemiddel i terrorisme og krig, sier han.

Fakta: CBRNE

Klikk for å åpne faktaboksen

- Hva er egentlig bioterror, Botnan ?

- Bioterror er å bruke sykdomsframkallende mikroorganismer for å gjøre folk eller dyr syke eller ta livet av dem. Det kan ramme enkeltpersoner eller en liten eller stor gruppe. Hvis man får til en vellykket pandemi, kan den ramme globalt fordi vi reiser så mye og kan dra med oss smitte, sier FFI-forskeren.

Forskningssjef Jan Ivar Botnan ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Kan kjøpe syntetisk arvestoff
I brevet fra Bioteknologirådet fra 2012, som var adressert Justis- og beredskapsdepartementet, går det fram at vanlige mennesker med den nødvendige kunnskapen kan bestille hele arvestoffet (i biter) til farlige menneskelige virus fra kommersielle selskap, og deretter sette sammen bitene til et fungerende virus. Videre skriver Bioteknologirådet at arvestoffene til en rekke farlige menneskelige patogener (bakterier og virus) ligger fritt tilgjengelig i vitenskapelige databaser.

«Det er ikke utenkelig at en person med tilstrekkelig vilje, tid og ressurser alene kan sette sammen et farlige patogen basert på offentlig tilgjengelig informasjon,» lyder advarselen i brevet.

- Ualminnelig vellykket terroraksjon
Det er en kjent sak at terroristenes formål og hensikt ofte er å spre frykt og skape kaos. I et terroranslag hvor det brukes konvensjonelle våpen som for eksempel bomber eller kjøretøy som kjører inn i menneskemengder, er hendelsen og skaden begrenset i tid.

- Men hvis man derimot kan spre noe som kan skape sykdom og man er redd for å være smittet eller redd for at noen næringsmidler kan være smittet, vil det være en ualminnelig vellykket terroraksjon hvis hensikten er å skape frykt og kaos. Hvis det bare var et rykte om spredning av miltbrannsporer på Gardermoen, ville det vært få flyavganger på en god stund, sier Botnan.

Lite fokus på bioterror
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil ikke svare på spørsmål vedrørende beredskap opp mot bioteknoligisk terror.

- Henvendelser som handler om terror, er det PST som er rett instans til å svare på, skriver pressevakt i DSB, Vegard Ellefsen, i en e-post til Nettavisen.

I PSTs Trusselvurdering for 2017 blir ikke bioteknologisk terrorisme nevnt én eneste gang.

- I den siste tiden har vi ikke valgt å trekke fram dette (bioterror red.anm.) i våre trusselvurderinger, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen, til Nettavisen.

- Det som preger terrortrusselbildet nå, spesielt i Europa, er mindre terroraksjoner som kommer ganske hyppig med et begrenset skadeomfang. Men det er selvfølgelig like bekymringsfullt. Dette blir gjerne utført av ikke nødvendigvis så mange personer, og utført ved hjelp av enkle midler, sier Bernsen.

En laboratorietekniker ved det amerikanske forsvarets bioteknologiske forskningssenter i Maryland, åpner et brev som de hadde mistanke om at inneholdt dødelige miltbrannsporer. Brevet var adressert til senator Patrick Leahy i november i 2001.

Soloterrorister og misfornøyde forskere
Bioteknologirådet skrev i sitt brev i 2012 at bioterrortrusselen kunne komme fra følgende hold: «Terrorgrupper med ressurser og tilgang til ekspertise i molekylærbiologi og bioteknologi; Soloterrorister med ”garasjelaboratorier” som har tilstrekkelig biologisk kunnskap og utstyr; og misfornøyde eller politisk ytterliggående forskere.»

I enkelte land driver universiteter med overvåking og screening av personer som mottar avansert opplæring i molekylærbiologi. Hensikten er å avverge at personer med onde hensikter får tilegnet seg kunnskap til å utvikle sykdomsfremkallende våpen.

- Den akademiske verden er åpen. Og spesielt unge forskere flytter på seg rundt i verden for å få erfaring. Det er klart at det er et utstrakt internasjonalt samarbeid hvor personer og forskere får tilgang til særdeles avansert utstyr. Dette er definitivt et tema man må være oppmerksom på, og det går jeg utfra at man er. Men kanskje ikke like mye i andre land som i Norge, sier Botnan.

Frykten for biologisk terror i kjølvannet av 9/11 spredde seg raskt over hele verden. Bildet viser argentinske brannmenn i vernedrakter som er i ferd med å undersøke et offentlig bibliotek i La Plata i frykt for at det var forurenset med farlige miltbrannsporer.

Dødelige doser med miltbrannsporer
I dagene etter terrorangrepene i USA i 2001, ble landet rammet av bioterror. Det ble sendt ut flere brev som inneholdt dødelige doser med miltbrannsporer, til politikere og mediehus. Fem personer døde, og anslagene skapte enorm frykt i samfunnet. Det forårsaket også enorme kostnader, blant annet kostet det 130 millioner dollar å rengjøre postbygningen Brentwood i Washington D.C. I tiåret som fulgte, brukte USA 60 milliarder dollar på beredskap mot bioterror.

- Terrorisme har vært i fokus, og etter disse brevene i USA i 2001, ble det så mye oppmerksomhet rundt det - at da det ikke skjedde noe mer, gikk luften ut av ballongen. Men det betyr ikke at noe sånt ikke kommer til å skje. Fortsatt oppstår det situasjoner med mistanke om bioterrorisme. Senest skjedde dette på postkontoret i Stokke da hvitt pulver drysset ut av en forsendelse. 44 funksjonærer ble kjørt til sykehus. Av hensyn til både postavviklingen og de berørtes mentale tilstand, var det viktig at Forsvarets forskningsinstitutt raskt kunne fastslå at pulveret var ufarlig. Fagmiljøene er nok fortsatt enige om at i ulike former kan mikroorganismer brukes i både krig og terrorisme, sier Botnan.

- Man må ikke rope ulv for ofte og for høyt, for da faller interessen bort. Men interessen bør være der hele tiden, ikke panikkslagen interesse. Man må aldri glemme at det er folk der ute med onde hensikter.

Microsoft-gründer Bill Gates mener bioterrortrusselen må tas på alvor.

Gates: - 30 millioner kan dø
Microsoft-grunnlegger Bill Gates mener det er stadig større risiko for at bioterrorisme kan ta millioner av menneskeliv. Han mener det er enklere enn noen gang å utvikle og spre dødelige virus.

Gates uttalte under en tale ved Royal United Services Institute in London (RUSI) at et utbrudd av for eksempel kopper kan utgjøre en større fare enn et atomangrep.

- All denne framgangen innen biologi har gjort det langt enklere for en terrorist til å gjenskape kopper, som er et særdeles dødelig patogen (bakterie eller virus red.anm.), hvor det i grunn ikke finnes noe immunitet for nå, sa Gates.

- Hvorvidt den neste epidemien er utløst av naturlige årsaker eller av en terrorist, så sier forskere at et hurtig luftbåret virus kan ta livet av 30 millioner mennesker på mindre enn ett år, sa Gates, ifølge The Telegraph.

Gates mener dagens omfattende, globale reisevirksomhet kan føre til at framtidige pandemier kan være enda dødeligere enn utbruddet av spanskesyken i 1919, som krevde 100 millioner menneskeliv.

Gates mener vestlige lands bistandspolitikk er svært viktige forebyggende tiltak.

- Det er mer sannsynlig at en sykdom blir en epidemi når land er ustabile og mangler et fungerende helsesystem. Vi kan ikke bygge en vegg for å holde unna den neste globale epidemien, sa han.

Gates driver nå et utviklingsfond sammen med kona Melinda. Fondet finansierer blant annet forskning som skal gjøre det enklere å oppdage utbrudd på et tidlig tidspunkt.

God nok beredsksap?
- Er beredskapen mot bioterror i Norge i dag tilstrekkelig,
Botnan?

- Hvis dette skulle ramme oss, ville det gå vesentlig bedre enn i mange andre land. Men det er klart at det vil slå hardt. I ettertid av sånne hendelser ville man alltids si at noe burde ha blitt gjort. Men hvorvidt beredskapen er god nok i dag i Norge, er en politisk avveining, sier Botnan.

- Vi jobber innenfor NATO og EU med bioterrorisme og biokrigsproblemstillinger. Men hvis samfunnet rammes, vil hele samfunnsberedskapen utfordres. Det er først og fremst de militære kretser hvor man har forståelse for hvordan biovåpen kan bli brukt, mens det er det sivile helsevesenet som har kapasitet til å behandle dem som blir rammet. Det er viktig å få på plass et godt samspill mellom helsevesenet og Forsvaret. Det er noe av det viktigste man må utvikle i den nasjonale strategien, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere